Stortinget vedtok grunnlovsendringer som skal styrke domstolenes uavhengighet

Hver 17. mai siden 1814 har Norge jublet over Grunnloven som en garanti for demokratiet, maktfordelingen og for menneskerettighetene.

Samtidig er Grunnloven ikke uten svakheter, og i 2020 kunne Domstolkommisjonen peke på flere forhold som den mente at skaper en sårbarhet blant annet i domstolenes vern mot maktmisbruk og politisk overstyring. 

Kommisjonen skrev i sin sluttrapport at det er behov for lovendringer for å gi en mer dekkende konstitusjonell regulering av domstolene og domstolenes uavhengighet, og dette synet er også bakgrunnen for at kontroll- og konstitusjonskomiteen har fremmet en innstilling for Stortinget hvor flere endringsforslag skal opp til votering. 

Disse skal bidra til å styrke rettsikkerheten til alle og enhver.

– Hvis politikere misbruker flertallet og klarer å ta kontroll over domstolene, kan rettsstaten stå i akutt fare, sier komiteens leder, Peter Frølich (H), til Advokatbladet.

Han lanserte grunnlovsforslaget tilbake i september 2020.

Da kontroll- og konstitusjonskomiteen inviterte til åpen høring i mars, var alle høringsinstansene enige om at domstolenes uavhengighet måtte grunnlovsfestes. 

Tirsdag ettermiddag ble endringsforslagene enstemmig vedtatt av Stortinget. 

Les også om den åpne høringen på Stortinget

- Man kan ikke si til en dommer at nå har du blitt gammel, og jeg synes at du bør slutte

Dette skal inn i Grunnloven

Disse fem forholdene ble grunnlovsfestet:

Domstolshierarkiet: I dag er det bare Høyesterett av de alminnelige domstolene som nevnes i Grunnloven, men nå skal også tingrettene og lagmannsrettene vernes etter konstitusjonen. 

Antall høyesterettsdommere: Høyesterett får et tak på enten 20 eller 22 dommere, inkludert høyesterettsjustitiarius, for å hindre at øvrige statsmakter kan påvirke maktbalansen gjennom såkalt «court packing», hvor dommere settes inn basert på politisk overbevisning. Dette er en utfordring for eksempel i USA. 

Utnevnelsesprosessen for dommere: Et uavhengig råd skal utnevne nye dommere, også høyesterettsdommere, for å hindre politisk påvirkning i utnevnelsesprosessen. 

Dommeres stillingsvern og alder: Dommere skal få et uttrykkelig vern mot oppsigelse, forflytning og eventuelle fremtidige endringer i embetsmannsordningen. Det skal i tillegg grunnlovsfestes en aldersgrense på 70 år, for å hindre at aldersgrensen flyttes gjennom alminnelig lovendring. 

En uavhengig Domstoladministrasjon: Det skal grunnlovsfestes et prinsipp at statens myndigheter skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene, gjennom en presisering av det eksisterende påbudet om domstolenes uavhengighet. 

Forholdene over skal gjennomføres ved endringer i Grunnloven §§ 86 til 88 og §§ 90-91.

– Mer sårbare enn man skulle tro

Forslagsstiller Peter Frølich mener det er avgjørende for fremtiden at domstolene beskyttes mot politisk innblanding.

– De siste årene har vist hvor utrolig aktuelt og viktig det er med uavhengige domstoler. Vi har sett flere forsøk på politisk overstyring av domstolene i for eksempel Polen, Ungarn og USA, sier han.

Blant annet har EU satt i gang en formell prosedyre mot Polen for å sikre uavhengigheten til polske dommere. 

Frølich mener Norge må ta grep allerede nå for å motvirke de samme tendensene som vi har sett i andre land.

– Vi skal sette pris på den politiske tradisjonen vi har i Norge i dag, hvor man stort sett respekterer hverandre til tross for politisk uenighet. Men dersom tilliten skulle forsvinne, og det oppstår et hardere politisk ordskifte, politisk splittelse og mistro, er det ikke utenkelig at det som i dag skjer i Polen, Ungarn og USA, også kan skje i Norge, forklarer Frølich.

– Veldig mange av reglene for norske domstoler kan i dag endres av et vanlig flertall i Stortinget. Dette gjør oss mer sårbare enn vi har trodd, sier han.

Det er derfor viktig å gjøre denne typen endringer på et tidspunkt med politisk stabilitet, slik at Norge rustes mot urolige tider som kan oppstå i fremtiden, påpeker Frølich.

Høyesterettsjustitiarius: – En merkedag

Også høyesterettsjustitiarius Toril Mari Øie jubler over grunnlovsendringene. Dette er en merkedag, mener hun.

– Uavhengige dommere er avgjørende for maktfordeling, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Selv om domstolene i Norge i stor grad er uavhengige, blir dette helt sentrale prinsippet nå presisert gjennom bestemmelser i Grunnloven. Dette er viktig for å sikre domstolenes uavhengighet i eventuelt usikre tider, men også for å opprettholde tilliten til domstolene i dag, sier Øie til Advokatbladet.

Øie presiserer at Høyesterett støtter alle endringene, også de som spesifikt gjelder landets øverste domstol.

– Det er ikke noe ønske om å ha flere høyesterettsdommere enn i dag på permanent basis, men dagens vedtak om et øvre tak gir en viss fleksibilitet for midlertidige og ekstraordinære situasjoner.

I likhet med justitiarius, er også Domstoladministrasjonen godt fornøyd. 

- Dette er en historisk dag. Domstolenes uavhengighet er ikke truet i Norge i dag. Men det er viktig å sikre vernet av domstolene når tidene er gode. Vi er spesielt glade for at en enstemmig komité står bak forslagene fra Domstolkommisjonen, sier direktør Sven Marius Urke.

Viktig i arbeidet for å fremme demokratiet

Dersom forslaget ikke hadde blitt vedtatt, kunne det fått uheldige ringvirkninger internasjonalt, fremhever kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin innstilling.

Den viser til at kun mellom åtte og 13 prosent av verden befolkning, avhengig av hvilken demokratimodell man legger til grunn, lever i et demokrati i dag. Altså er det liberale demokratiet under press, ifølge komiteen.

«Det er, slik komiteen oppfatter det, stor konsensus i det norske parlamentet om at Norge skal arbeide aktivt for å fremme demokrati som statsform utenfor Norges grenser. Tanken bak er at det i en verden hvor liberale demokratier er i mindretall, vil skapes hindre for de som fortsatt er det, sikkerhetspolitisk så vel som handelspolitisk», heter det i innstillingen.

Dette innebærer også at man sikrer maktfordelingsprinsippet og rettsstaten, skriver komiteen, og peker på at norske domstoler nyter stor tillit internasjonalt. 

«Komiteen mener denne oppfatningen vil kunne bli satt under press, oppfattet feil eller sende feil signaler – og vil kunne brukes av stater og grupperinger som ikke ønsker uavhengige domstoler som en selvfølgelig del av en rettsstat – hvis Norge, nå når forslaget først er til behandling, ikke vedtar et forsterket vern av uavhengige domstoler gjennom grunnlovfesting.»