Advokatkontorer stengt etter domstolsammenslåing

I arbeidet med ny advokatlov, som etter planen skal legges frem våren 2021, har Justis- og beredskapsdepartementet bestilt en rapport fra Copenhagen Economics om de økonomiske konsekvensene av deler av lovforslaget.

Det danske analyseselskapet har blant annet sett på hvordan en mulig opphevelse av advokaters rettsrådmonopol vil påvirke konkurransesituasjonen.

«En domstolsreform kan få stor betydning for den geografiske dekningen i Norge – og dermed konkurransen ute i distriktene», heter det i rapporten.

Les også:

Ny rapport: Ikke hensiktsmessig å stramme inn eierskapsreglene i advokatbransjen

Lokaladvokaten kan erstattes av legal tech

Å oppheve rettsrådmonopolet kan åpne opp for større konkurranse på enkle advokatoppdrag i bunnen av markedet som enkelt kan digitaliseres, som for eksempel utarbeidelse av testament og ekteskapskontrakter, påpeker Copenhagen Economics.

«Utover dette kan «legal tech» bidra til å sikre den geografiske dekningen, hvilket også vil bidra til økt konkurranse på hele markedet. Det kan især være viktig å sikre den geografiske dekningen på markedet om det gjennomføres en reform av domstolstrukturen», heter det i rapporten.

Kundene forsvant

Den viser til den danske domstolsreformen fra 2007, som var den største reformen av domstolene i Danmark siden 1919, og bestod av tre deler: Et kraftig kutt i antall rettskretser, en såkalt innholdsreform for å gi borgerne lettere adgang til domstolene, samt en tinglysningsreform.

«En lignende domstolsreform ble i Danmark gjennomført i 2007, som betød at 82 byrettskretser ble lagt sammen til 24 rettskretser. Som konsekvens måtte flere små advokatkontorer i lokalområder lukke eller flytte til større byer, fordi kundebasen i de lokale områdene forsvant sammen med domstolene. Flere norske advokater frykter at en domstolsreform kan få en lignende effekt på lokalområder i Norge», heter det i rapporten fra Copenhagen Economics.

Advokatforeningen: Store konsekvenser lokalt

På Advokatforeningens kretsledersamling i november i år ble Domstolkommisjonens første delrapport presentert og diskutert. En storstilt domstolsammenslåing vil få konsekvenser for tilstedeværelsen av juridisk kompetanse i distriktene, mener flere kretsledere.

– Jeg stiller spørsmål ved at man ikke har sett på fordelene ved å ha mindre enheter. Rettssikkerhet er for meg ikke bare et spørsmål om tingretter, men tilstedeværelsen av juridisk kompetanse i befolkningen. Når domstolene forsvinner, blir det ikke noe tilfang av nye advokater, sa Marianne Teisbakk, leder i Vestfold krets .

Trude Marie Wold, leder i Midt-Hålogaland krets, sa at både tingretten og jordskifteretten er foreslått nedlagt i hennes område.

– Jeg driver et lite firma, det blir helt umulig for meg å rekruttere. Jeg har ansatt tre advokater i begynnelsen av trettiårene, de hadde aldri kommet hjem til Vesterålen, dersom de visste at domstolen skulle legges ned. Jeg bor i et område der næringslivet går så det suser, så kjenner meg i liten grad igjen i det Domstolkommisjonen beskriver, sa Wold.

Spørreundersøkelse

Oppland krets har gjennomført en spørreundersøkelse om Domstolkommisjonens forslag, fortalte leder Tone Ljoså.

Les også:

Færre domstoler kan gi milliard-innsparing

– Seksti prosent svarte at de mener forslaget fra Domstolkommisjonen i liten grad bidrar til å styrke rettssikkerheten, tjue prosent svarte «i noen grad» mens bare fem prosent svarte «i stor grad». Våre medlemmer er ganske klare på at det vil bli redusert tilgang på advokater, dersom domstolene legges ned. Og fortsatt er det mange klienter som trenger den hjelpen som saksbehandlere i retten kan gi.

- Nærmest ingen advokater igjen

– Jeg er ikke imot en viss strukturendring, men den må gjøres med nennsomhet. Det er nærmest ikke en advokat igjen i Grimstad og Tvedestrand etter at de ble slått sammen med Arendal tingrett i 2004. Dersom tingretter gjøres om til avdelinger, kan det ikke være opp til den enkelte domstolleder å rasjonalisere bort avdelingen, sa Ole Magnus Heimvik, leder i Aust-Agder krets.