Advokatforeningens hovedstyre behandlet høringsuttalelsen i flere omganger, her fra et møte 16. april.
- Bevis-nekt i anker kan legge betydelig press på advokatene
Advokatforeningen mener forslaget om ikke å tillate nye bevis og påstandsgrunnlag i anken kan gi flere uheldige konsekvenser - blant annet en spekulativ bevisføring. Her er hovedpunktene fra foreningens høringsuttalelse til Domstolkommisjonens andre delutredning.
Temaene for kommisjonens utredning var digitalisering, bedre tvistesaksbehandling, spesialisering, sakskostnader og ankeinstansens funksjon og rolle, samt domstolens uavhengighet.
Annonse
Advokatforeningen har avgitt en 16 sider lang høringsuttalelse der den i særlig detalj behandler forslagene om tydeligere krav til saksforberedelsene, kortere hovedforhandlinger og spesialisering, samt forslaget om å innføre såkalt preklusjon mellom instansene.
Lovutvalget for sivilprosess og voldgift
Høringen er behandlet i Advokatforeningens kretser, i hovedstyret, samt i lovutvalget for sivilprosess og voldgift.
Utvalget ledes av Christian Reusch (bildet) og består for øvrig av Bettina Banoun, Grethe Gullhaug, Rune Lium, Atle Skaldebø-Rød og Mira Tengesdal Torstenbø.
Viktig for domstolens legitimitet
Preklusjon skal forhindre at behandlingen i tingretten nærmest bare blir en prøverunde før saken kommer opp i lagmannsretten, ifølge Domstolkommisjonen.
Bestemmelsen vil innebære at nye krav, påstandsgrunnlag og bevis som ikke har vært fremsatt ved tingrettsbehandlingen, skal kunne nektes fremmet ved ankebehandlingen.
Forslaget kan være en løsning som bør vurderes og utredes nærmere, mener Advokatforeningen, men har mange motforestillinger.
Ettersom en fjerdedel av alminnelige tvistesaker og en tredel av arbeidsrettssaker som påankes får et annet resultat i lagmannsretten enn i tingretten, er muligheten til en ny prøving av saken viktig, både for partene og for domstolens legitimitet, påpeker Advokatforeningen.
Antallet ankesaker er dessuten ikke så høyt at det er noe behov for regler som kan begrense antallet ytterligere, mener foreningen, og foreslår at lagmannsrettene skal tilby rettsmekling av flere saker - med økt bruk av eksterne meklere betalt av staten.
Før retten til å anke begrenses ytterligere, eller en bestemmelse om preklusjon innføres, må lyd- og bildeopptak være på plass, og hevingen av ankesummen til 250.000 kroner, som ble innført i juli i fjor, evalueres, skriver Advokatforeningen.
- Potensielt uheldige konsekvenser
En vesentlig begrensning i muligheten til å påberope nye bevis og påstandsgrunnlag under ankebehandlingen kan ha uheldige konsekvenser, påpeker foreningen:
Partene kan fastholde mer perifere påstandsgrunnlag, anførsler og bevis for ikke å miste muligheten til å få prøvet disse ved en eventuell anke.
Det kan utvikles en trend der partene bruker så vage påstandsgrunnlag som mulig, for å kunne tilpasse eventuelle endringer.
Det vil kunne legge et betydelig press på advokater for å finne og forutse bevis tidlig i saken - noe som vil føre til merarbeid, og en mer spekulativ tilnærming til bevisføringen.
Det vil være uheldig om partene tvinges til å legge frem alt av digitale bevis for tingretten for å sikre seg til en eventuell anke.
Regelen vil kunne gi økt tidsbruk i tingrettene.
Dersom en regel om preklusjon innføres, må unntakene utformes slik at terskelen for å fremme nye påstandsgrunnlag og bevis ikke er for høy - nye opplysninger fra et vitne bør være tilstrekkelig, mener Advokatforeningen.
Andre punkter i kortversjon:
Er uenig i at vitneforklaring over video er et gode: Forklaringen mister alvor, det ubevisste kroppsspråket tapes, og viktig informasjon blir ikke kommunisert.
Jurister må delta i utviklingen av fremtidens rettsteknologi på lik linje med teknologer.
Støtter forslaget om å videreføre dommerfullmektigordningen, men med betydelige innstramninger.
Støtter digital transformasjon av domstolene, men bemerker at både advokater og andre brukere må inkluderes i den teknologiske utviklingen av domstolene.
Mener at det nesten ikke er til å forstå at det ikke rutinemessig tas opptak av forklaringer i retten.
Det bør legges til rette for å bruke samme faktisk og juridisk utdrag både i førsteinstansene og i ankeinstansene.
Støtter forslaget om å fjerne regjeringens instruksjons- og omgjøringskompetanse overfor DA.
Etterlyser tydeligere saksstyring
Bedre og forsterket saksstyring er nødvendig, dersom målet er at lagmannsretten skal fungere som en overprøvingsinstans. Forberedende dommer må påse at det i anken klargjøres hvilke feil som anføres ved den påankede dommen, understreker foreningen.
«Deretter må de anførte feilene danne utgangspunkt for å avklare rammene for behandlingen i lagmannsretten, herunder bevisførselen. Altfor ofte skjer det at ankebehandlingen gjennomføres uten at en knapt hører et ord om hva som skal være feil ved tingrettsdommen», heter det i høringsuttalelsen.
Lang saksforberedelsesperiode og lange hovedforhandlinger er to viktige drivere til at saker - og kostnadene - eser ut, mener Advokatforeningen, og mener« tiden er inne for å revurdere om det strenge hovedforhandlingsprinsippet som gjelder etter tvisteloven § 11-1 skal mykes opp. Kommisjonens forslag i denne retningen synes å ha mye for seg, men det kan spørres om de går langt nok».
Om saksforberedelsene
Domstolkommisjonen foreslår at dommeren skal forpliktes til å gi en skriftlig sammenfatning av sakens tvistespørsmål under saksforberedelsen. Dette er et håndfast og godt forslag som vil kunne forenkle hovedforhandlingen, mener Advokatforeningen, som oppfordrer til at det utredes om det også bør berammes et særskilt saksforberedende møte der partene er til stede.
Domstolkommisjonen har ikke drøftet om saksforberedende møter bør benyttes mer aktivt, og et større fokus på dette kan være på sin plass, både fra dommerens og prosessfullmektigenes side, mener foreningen.
Kortere hovedforhandlinger
Det er spesielt viktig å begrense lengden på selve hovedforhandlingen, mener Domstolkommisjonen, et synspunkt Advokatforeningen slutter seg til. Men prosessreglene må utformes slik at både partene og advokatene føler seg trygge på at en komprimert muntlig behandling vil opplyse saken godt nok, mener foreningen.
«Fra advokatens perspektiv er det viktig å fremholde at usikkerhet om at en dommer er tilstrekkelig opplest på saken før hovedforhandling vil kunne ha samme effekt som at dommeren ikke er forberedt, fordi advokatens opplegg må ta utgangspunkt i at det er nødvendig å gi en grundig og omfattende innføring», heter det i høringsuttalelsen.
Tvistelovens regler om skriftlig behandling eller kombinert skriftlig og muntlig behandling brukes antageligvis altfor sjelden, mener Advokatforeningen, og viser til at kommisjonen mener saksbehandlingen oftere bør være helt eller delvis skriftlig, uten å foreslå dette konkret fordi nærmere utredning først vil være nødvendig.
Problemer med Aktørportalen
Domstolene er for ukritiske til hva som legges inn i portalen, mener Advokatforeningen.
Advokater har erfart at personsensitive opplysninger legges inn i portalen og dermed blir tilgjengelig for alle aktørene i saken.
Prosjektet om digital samhandling mellom statlige aktører i straffesakskjeden bør også kobles til advokatene, understreker foreningen.
«Mye av materialet er svært sensitivt, men det blir ikke behandlet med tilstrekkelig forsiktighet. Her burde offentlige myndigheter legge til rette for et system med sikker utveksling av digitale dokumenter, lydfiler og video – der advokaten blir inkludert i systemet uavhengig av om saken er under etterforskning eller behandles i retten.»
Foreningen mener tvistelovens regler om skriftlige behandling (§ 9-9) bør vurderes liberalisert, slik at den kan brukes i flere saker.
Den foreslår også at det vurderes et konkret tillegg i tvisteloven som sier at skriftlig behandling, eller kombinasjon av dette og rettsmøte, «kan benyttes når det klart vil gi en mer effektiv og prosessøkonomisk behandling, selv om en part motsetter seg det».
Foreningen støtter forslaget om at skriftlige bevis ikke behøver å leses opp for å påberopes, men mener ordlyden «skal ikke leses opp» er for kategorisk.
- Spesialisering kan gi forutinntatte holdninger
Dommere som behandler én type saker over tid, kan fort miste det kritiske objektive øyet som en generalist vil ha, mener Advokatforeningen, og peker på at spesialisering av dommere ikke nødvendigvis gir faglig styrke og bedre dommer.
Men det bør likevel legges til rette for moderat spesialisering innad i hver domstol, slik kommisjonen foreslår, mener foreningen.
«Advokatforeningen mener det også bør utredes nærmere om ikke visse tvistetyper bør legges til bestemte domstoler, det vil si at det innføres flere hjemler om tvunget verneting. Mens utlendingssaker og saker om industrielt rettsvern utlukkende blir behandlet i Oslo tingrett, bør det ikke være noe til hinder for at det for visse sakstyper innføres alternative tvungne verneting.»
«For entreprisetvister kunne man for eksempel tenke seg at denne typen saker må anlegges for en av de større domstolene (for eksempel Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo eller Kristiansand). Ved å rute særskilte sakstyper, som i dag ofte går for voldgift, til enkeltdomstoler vil man antagelig kunne få flere av disse sakene inn for de ordinære domstoler. Man sikrer dermed at man bygger opp mer spesialistkompetanse enn det som er tilfelle i dag.»
Dyrere advokater fra byen
Økte sakskostnader er særlig bekymringsfullt og bør utredes nærmere, mener Domstolkommisjonen, et forslag Advokatforeningen støtter.
«En slik utredning bør også se nærmere på hvordan avvikende timesatser mellom distriktene og byene påvirker borgernes tilgang til domstolene. (...) Det erfares også i større grad at det er en betydelig forskjell i tilkjente sakskostnader grunnet høyere timesatser for advokater fra de større byene sammenlignet med advokater i distriktene», skriver foreningen.
Den viser til at tvisteloven allerede gir domstolen anledning til å redusere salæret til det som anses rimelig og nødvendig.
Den peker på at rettshjelpsforsikringene har stått på stedet hvil i mange år, og at sakskostnader i tvistesaker bare unntaksvis dekkes av forsikringsbeløpet. Dette må også vurderes i sammenheng med de økte sakskostnadene, samt hvordan alternativ tvisteløsning kan få dempet kostnadstrykket i rettssaker, foreslås det.
