Dette er hovedpunktene i regjeringens høringsnotat for reversering av domstolsreformen

Onsdag meddelte Justis- og beredskapsdepartementet at forslaget om reversering av domstolsreformen nå er sendt ut på høring.

Utgangspunktet ifølge høringsnotatet er et forslag om at strukturen for domstolene fra før domstolsreformen 2021 skal gjeninnføres, under henvisning til Hurdalsplattformen som ble lagt frem i høst.

Fristen for å sende inn høringssvar er 26. april, og departementet opplyser om at de på bakgrunn av høringssvarene vil gjøre en konkret, helhetlig vurdering av om det foreligger reell lokal forankring om å beholde dagens struktur i hver enkelt rettskrets. Det understrekes at en avgjørelse om å beholde strukturen må ha bred støtte hos domstolleder, kommuner og tillitsvalgte i rettskretsen.

I forbindelse med gjeninnføring av den gamle strukturen, er det flere problemstillinger som aktualiseres, og som departementet nå ønsker at høringsinstansene deler sitt syn på.

Spørsmål om felles ledelse

Dagens domstolstruktur har 23 tingretter og domstolledere, fordelt på til sammen 69 rettssteder. Strukturen før reformen hadde samme antall rettssteder, men 60 tingretter og 50 domstolledere.

Grunnen til at det var et færre antall domstolledere enn tingretter, var at enkelte domstoler hadde felles ledelse. I dagens struktur, med større rettskretser bestående av flere rettssteder, har ikke adgangen til å fastsette at to eller flere domstoler skal ha felles domstolleder noen reell betydning, ifølge departementet:

Det er i dag én domstolleder i hver rettskrets. Dersom det vedtas å gjeninnføre den tidligere domstolstrukturen, vil imidlertid spørsmålet om felles ledelse igjen være aktuelt. Departementet legger til grunn at etablering av felles ledelse på rettssteder der det ikke er enighet om å beholde dagens struktur, vil være i strid med det uttalte politiske målet om å gjeninnføre domstolstrukturen før domstolreformen av 2021 og sikre selvstendige domstoler med stedlig ledelse. Ett alternativ kunne derfor være å oppheve ordningen med felles ledelse.

Departementet tar også høyde for at det kan være lokale ønsker om og behov for felles ledelse for enkelte rettssteder. Det påpekes derfor at at det kan være aktuelt å beholde ordningen, men at adgangen gjøres snevrere enn den er i dag. Dette foreslås gjennomført via en endring i domstolloven § 33 c andre ledd.

Bedre samarbeid mellom domstolene

Et av målene for gjeninnføringen av den tidligere strukturen, er i tillegg å sikre et bedre samarbeid mellom domstolene. Dette skal bidra til å redusere sårbarheten i mindre domstoler, og utfordringene knytet til saksbehandlingstid, effektivitet og manglende fleksibilitet i ressursutnyttelsen, ifølge departementet.

I forbindelse med dette arbeidet oppfordres høringsinstansene til å komme med sine innspill.

Det er ønskelig å få på plass flere tiltak for å sikre økt fleksibilitet, effektivitet og kompetansedeling mellom domstolene. Departementet vil se på hvordan handlingsrommet i tekniske løsninger kan utnyttes for å legge til rette for effektiv saksdeling i tilfeller der dommere avlaster hverandre på tvers av domstolene. Et annet alternativ kan være å etablere en ordning med felles saksinntak for flere rettskretser.

Les også: – Jobben med å reversere blir dobbelt så stor som sammenslåingen

Domstoladministrasjonen: – En vanvittig stor jobb å reversere domstolsreformen

- Reformens utgifter må vurderes nærmere

Departementet opplyser i høringsnotatet om at Domstoladministrasjonen i en rapport fra september 2021 har estimert at utgiftene knyttet til en reversering av reformen vil ligge på omtrent 75 millioner kroner, med permanente årlige ekstrautgifter på 35 millioner kroner.

Estimatene er usikre og krever ifølge departementet en nærmere vurdering:

Utgiftene vil blant annet avhenge av hvilke endringer som skal gjøres i den enkelte rettskrets og om det gjøres endringer i adgangen til felles ledelse. Utgiftene vil også avhenge av hvor mange domstollederstillinger som vil bli utlyst. Dette er et juridisk komplisert spørsmål som må vurderes nærmere.

Her kan du lese høringsnotatet fra departementet.