Domstoladministrasjonen: – En vanvittig stor jobb å reversere domstolsreformen

Ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet er krystallklar på at domstolsreformen skal reverseres.

– Hurdalsplattformen er tydelig, sa statssekretær Hans-Petter Aasen (Sp) til Advokatbladet før jul.

– Utgangspunktet er at de gamle rettskretsene skal gjeninnføres, med unntak for domstoler der domstolleder, kommunene i rettskretsen og de tilsatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur. Saken er høyt prioritert, og vi må sikre en god prosess med involvering av alle berørte. Vi vil komme tilbake til planen for gjennomføring av prosessen så snart dette er klart, sa Aasen.

Domstoladministrasjonen (DA) anslår at å reversere domstolsreformen vil koste mellom 70 og 75 millioner kroner.

Domstolsammenslåingen ble innført den 1. mai i år.

Dobbelt så stor jobb

– Jobben med å reversere blir dobbelt så stor som sammenslåingen, forteller kommunikasjonssjef Yngve Brox i DA.

– Ved sammenslåingen skulle vi bare ansette domstolledere i de sammenslåtte domstolene. Hvis vi skal reetablere alle de gamle domstolene, er det plutselig mange stillinger som skal lyses ut. Da får vi kostnader med annonsering, med reetablering av datasystemer og en rekke andre ting. Det blir en vanvittig jobb, rett og slett, sier Brox.

DA har aldri delt opp domstoler i to, understreker han.

Den nye strukturen som ble vedtatt i fjor er etablert og fungerer, og de gode resultatene kom raskt, forteller Brox.

– Faktisk kom de raskere og i sterkere grad enn vi hadde ventet oss. Vi får tatt unna restanser i større grad, og vi får mange tilbakemeldinger fra medarbeidere i domstolene som ser fordeler av et større miljø. Når en dommer for eksempel avspaserer eller tar ferie, så er ikke innboksen full av oppgaver som må løses etterpå, fordi disse blir håndtert av andre i den samme domstolen.

Mener motpartene nærmer seg hverandre

At saker kan omdisponeres ved sykdom, er en annen fordel, mener han.

– Vi opplever også at både motstandere og tilhengere av reformen har nærmet seg hverandre. De som var skeptiske til reformen, og fryktet at den bare kom til å være et første skritt på veien mot å tømme små rettssteder for folk, de ser for det første at det er Stortinget som bestemmer, og at vi i DA ikke kan overprøve eller undergrave demokratiske vedtak, og for det andre ser de mange positive effekter.

En som var høylytt motstander som nå har snudd, er Trude Marie Wold, advokat på Sortland og nestleder i Advokatforeningen.

– Jeg er nå av den klare oppfatning at nå må vi få ro. Det er viktig å prøve ut dette nå som det er gjennomført. Nå har vi fått stabilitet. Jeg opplever også at tingretten klarer å utnytte ressursene på tvers av de tre sammenslåtte domstolene i Vesterålen, Ofoten og Trondenes. Det ble overhodet ikke gjort før. Vi ser at det fungerer. Vi har fått ny domstolleder som jobber godt, har hun uttalt til Rett24.

- Lettere å rekruttere

En annen grunn til ikke å reversere domstolsreformen ifølge DA, er at den vil få betydning for rekrutteringen til de små rettsstedene, ifølge Brox.

– Å jobbe på et lite rettssted blir mer attraktivt når man blir en del av et større fagmiljø. Vi kan ikke stikke under en stol at det i enkelte mindre domstoler har vært betydelige rekrutteringsproblemer.

Den lange, kontinuerlige diskusjonen om domstolstruktur sliter på medarbeiderne, påpeker han.

– Hovedverneombudet for domstolene er bekymret for virkningen på arbeidsmiljøet, sier Brox.

En rekke sorenskrivere har bedt om at reformen ikke forkastes, og Dommerforeningen vil ha evaluering før en eventuell reversering.