– Domstolene er like nære folk nå som de var før, sier Yngve Svendsen, som ledet Domstolkommisjonen.
Foto: Nina Schmidt
– Domstolsreformen er meget vellykket, og reversering løser ingen ting
– Regjeringen bør ta en fot i bakken og lytte til alle de tunge innspillene som er kommet fra de viktigste fagmiljøene mot reversering av domstolsreformen. Det er ingen skam å snu, sier Yngve Svendsen, som ledet Domstolkommisjonen.
Sorenskriver Yngve Svendsen i Oslo tingrett, landets desidert største domstol, ledet Domstolkommisjonen fra den ble oppnevnt i august 2017 til den leverte sin siste delutredning i september 2020.
– Det er satt i gang en uforbeholden reverseringsprosess etter fem års arbeid med å finne gode svar på fremtidens utfordringer, og før reformen har blitt skikkelig evaluert. Det skapes et inntrykk av at domstolene er brikker i et politisk spill, noe som bidrar til en manglende forutberegnelighet og stabilitet for domstolene som statsmakt, sier Svendsen til Advokatbladet.
Fire eksempler på suksess
Sorenskriver Yngve Svendsen trekker frem fire eksempler som viser gode resultater bare elleve måneder etter domstolssammenslåingen:
- Trøndelag tingrett har nå kortere saksbehandlingstid i alle sakskategorier og mindre beholdning.
- Vestre Finnmark tingrett har kortere saksbehandlingstid, spesielt i prioriterte saker etter lov om barneverntjenester, og har fått bedre fagmiljø; og både større grad av formell og uformell kompetanseutveksling.
- Sør-Rogaland tingrett har blant annet fått vesentlig redusert saksbehandlingstid i straffesakene.
- Vestre Innlandet tingrett har etter reformen overholdt kravene til saksbehandlingstid på samtlige saksområder i 2021, mens tre av de fire rettsstedene ikke klarte det i 2020. Også her meldes det om bedret fagmiljø.
Han synes ikke at reverseringen så langt har fremstått som en betryggende prosess.
– Nei, jeg synes ikke det. Hurdals-erklæringen og departementets høringsnotat har skapt mye uklarhet. Kan for eksempel enkeltkommuner eller en eller noen få ansatte som ønsker reversering, overkjøre et stort flertall som mener det motsatte? Dette skaper usikkerhet og uro på mange rettssteder, sier Svendsen.
Hvem skal avgjøre i Molde?
Fredag 25.mars ble det for eksempel kjent at kommunedirektøren i Molde går inn for å beholde domstolsreformen.
- De faglige og økonomiske fordelene ved dagens struktur veier tyngre enn argumentene for en reversering, sier Marianne Stokkereit Aasen, kommunedirektør i Molde, til RBnett.no.
Lokallag av Advokatforeningen i Nordmøre og Romsdal ønsker å få tilbake Romsdal tingrett i Molde, og har skrevet en egen høringsuttalelse der de støtter regjeringens forslag til reversering.
Lite prinsipielt
Enkelte kritiske røster har påpekt at hele prosessen truer domstolenes uavhengighet fordi man kan få situasjoner der kommunens ønske om reversering kan trumfe domstolens ønsker.
Yngve Svendsen er opptatt av denne problemstillingen, og minner om at domstolene ikke er et hvilket som helst statlig organ. Hvordan domstolene skal organiseres er et spørsmål som staten må ta stilling til ut fra overordnede hensyn - som å sikre uavhengige og tillitsskapende domstoler som igjen sikrer rettssikkerhet og en best mulig rettspleie for befolkningen, påpeker han.
– Å gi de ansatte og kommunene nærmest vetorett i et sånt spørsmål er underlig og lite prinsipielt. Kommunene er jo også part i mange saker for domstolene. Professor Ragna Aarli har skrevet at vi risikerer å få sorenskrivere som står i gjeld til kommuneledelsen som har kjempet for stillingene deres. Jeg er enig med henne i det. Det vil være uheldig for tilliten til domstolene, sier Svendsen.
Aarli er prodekan for forskning ved Det juridiske fakultetet ved UiB.
Savner vurderinger
Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim kalte Justisdepartementets høringsnotat «det tynneste høringsnotatet han noensinne hadde sett». Svendsen er enig.
– Det utgjør et svakt grunnlag for en god høringsprosess. Det har ingen vurdering av hvordan en reversering vil gi bedre rettssikkerhet og heller ingen vurdering av de prinsipielle sidene ved å gi kommunene en slags vetorett i organiseringen av en statsmakt. Notatet beskriver noen av domstolenes utfordringer, men viser ikke til at noen av disse løses ved en reversering. Som Barneombudet riktig har påpekt, er det heller ikke vurdert om de foreslåtte endringene vil være til barns beste, slik det kreves i Grunnloven § 104, sier Svendsen.
Domstolsreformen er en meget vellykket reform, påpeker han.
– Jeg tenker at reformen, selv om den ble noe annerledes enn vi foreslo, i stor grad har gitt enda bedre resultater enda raskere enn jeg så for meg. I farten kan jeg ikke huske noen annen større reform som så kort tid etter gjennomføringen har vist så gode resultater og fått så stor støtte fra de som arbeider i sektoren.
- Et dårlig svar
Sakene kan nå behandles både raskere og bedre, forteller Svendsen.
– Raskere fordi man kan se bruken av dommerressursene ved flere rettssteder mer i sammenheng, og få utnyttet dem bedre. Og bedre fordi større domstoler gir mulighet for sterkere fagmiljøer. Samtidig er alle rettsstedene opprettholdt. Domstolene er derfor like tilgjengelige for brukerne som før.
Reversering er et dårlig svar på de godt dokumenterte utfordringene som tingrettene hadde før reformen, synes han.
– Tingrettene vil ved reversering stå dårligere rustet til å møte samfunnets og brukernes krav, og det må forventes at saksbehandlingstiden i mange tilfeller blir lengre. Fagmiljøene vil også bli svekket.
Han mener at det også vil bli vanskeligere for domstolene å utvikle seg og tilpasse seg rettssamfunnets behov ved en reversering.
– Det ville jo være å starte med et helt unødvendig handicap. Vi ser jo allerede at reformen leverer. Rettskildebildet blir stadig mer komplisert og internasjonalt, og mindre enheter gjør det vanskeligere og potensielt dyrere å møte denne utviklingen.
- Desentraliserende
Et hovedargument for sammenslåingen er at små domstoler gir mindre fleksibilitet og færre dommere å trekke på når saker berammes.
– Vi ønsker jo alle best mulige domstoler til det beste for befolkningen, og det er nå ganske overveldende tilbakemeldinger både internt og eksternt om at den nåværende strukturen er bedre enn den som var før.
– Faktisk så innebærer reformen desentralisering i den forstand at det i mange tilfeller vil bli overført arbeidsoppgaver og aktivitet fra større til mindre rettssteder. Hvis man mener det er behov for å ha ekstra sikkerhet for at rettsstedene fortsetter å være der de er nå, kan alle rettsstedene skrives inn i domstolloven, sier Svendsen.
