– Domstolsreformen gir oss i pose og sekk

Domstoladministrasjonen (DA) har ikke vært tilbakeholdne med å uttrykke sitt syn på regjeringens forslag om å reversere strukturreformen. Den har kun vært virksom i elleve måneder, men direktør Sven Marius Urke mener vi allerede kan høste positive resultater.

– Det som er så bra med reformen er at den er veldig konkret, og at mange av resultatene også er målbare. I Riksrevisjonens rapport fra 2019 fikk vi tilbakemeldinger om at mange domstoler hadde potensial til å behandle mange flere saker enn det de faktisk gjorde, og at flere hadde et effektiviseringspotensial på så mye som femti prosent. I løpet av det siste året med reformen har vi sett at ressursutnyttelsen og arbeidsfordelingen i domstolene har blitt merkbart bedre, og at det som før var ledige ressurser i dag blir utnyttet, forteller Urke.

DA innga nylig sitt høringssvar til regjeringens reverseringsforslag:

Domstoladministrasjonen vil lovfeste domstolsreformen og mener en full reversering vil koste 115 millioner kroner

– Gir unike muligheter

Domstolledernes mulighet til å fordele arbeidsmengden på kryss og tvers har i praksis ført til kortere saksbehandlingstid, påpeker han.

– Jeg er overbevist om at mye av fjorårets nedgang i saksbehandlingstid kan tilskrives reformen!

Bedre fagmiljøer er også en sentral konsekvens av strukturreformen, ifølge Urke.

– Man kan se for seg at fagmiljøet i domstolene både har en side mot faglig bredde og faglig dybde. Fagmiljøene er blitt bredere fordi en sorenskriver som for eksempel sitter alene med en dommerfullmektig på et lite tettsted nå er tilknyttet et miljø i en av de større byene. Dette gjør at dommere kan utvikle en «bestepraksis» basert på kompetansen i et større fagmiljø, fremfor å utvikle sin egen praksis på siden av det som foregår i andre domstoler.

– I tillegg viser reformen at større fagmiljøer gir rom for at flere domstoler kan drive med moderat spesialisering innenfor enkelte fagområder, og slik får utvidet den faglige dybden. Det er helt unikt at vi i dag kan kombinere dette med at alle lokale rettssteder består. Reformen har gitt oss i pose og sekk, og da forundrer det meg at regjeringen står fast ved reverseringsforlaget.

Sterkere uavhengighet

Urke er samtidig opptatt av at større domstoler gjør institusjonene mer uavhengige.

– Jeg har hørt argumenter om at mange små domstoler står sterkere i et uavhengighetsperspektiv opp mot Domstoladministrasjonen og den utøvende makt, enn færre store. Etter min oppfatning er dette helt feil, for jo mindre domstolene er, desto oftere må DA yte service og bistå med praktisk og administrativ støtte. Større domstoler greier dette fint selv, fordi de kan sette av ressurser til administrasjon og ledelse uten å være avhengige av bistand utenfra.

Det er forbedring snarere enn reversering som bør stå i fokus når politikerne etter hvert skal fatte en beslutning, mener han.

– Dagens system er ikke nødvendigvis optimalt, men jeg opplever at plattformen vi har nå gir domstolene potensial til å utvikle seg i mye større grad enn det som var mulig før reformen. Jussen blir stadig mer komplisert, og derfor er det utrolig viktig at domstolene tilpasser seg tiden vi lever i.