Mener regjeringens forslag til ny domstol-struktur er et «konstitusjonelt problem»
Det var neppe lovgivers tanke at domstollovens regler om fastsettelse av «rettskretsgrenser» noen gang skulle bli brukt i et forsøk på å nedlegge to tredjedeler av landets tingretter, skriver sorenskriver Frank Kjetil Olsen.
Jeg har tillatt meg å knytte noen merknader til forslaget.
Annonse
Departementets forslag innebærer nedleggelse av to tredjedeler av landets tingretter:
For å unngå forvirring omkring begreper, er det behov for følgende klargjøring.
Av domstolloven §22 fremgår det følgende:
Frank Kjetil Olsen, sorenskriver i Senja tingrett.Foto: Privat
«Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen.»
En tingretts embetskrets (jurisdiksjonsområde) kalles et «domssogn» eller en «rettskrets».
Inndeling i «rettskretser», vil si fastlegging av grensene mellom de forskjellige førsteinstansdomstolenes stedlige domsmyndighet.
Innenfor hver «rettskrets» kan det således bare være én tingrett.
Regjeringens forslag om å bare beholdt 22 «rettskretser» innebærer derfor at man bare kan beholde 22 av dagens 60 tingretter.
- En omskriving av Domstolkommisjonens forslag
Forslaget fra regjeringen innebærer således at 38 av dagens tingretter utvilsomt vil bli lagt ned.
Dette er i realiteten bare en omskriving av Domstolkommisjonens forslag om å legge ned to tredjedeler av landets tingretter.
Et «rettssted» er ingen «domstol» men bare et geografisk sted med et ledig rettslokale:
Det er viktig i den videre debatten at man forstår at begrepet «rettssted» betyr noe helt annet enn begrepet «domstol» eller «tingrett».
Et «rettssted» er bare angivelse av et sted med et ledig rettslokale som kan benyttes av tingretten innenfor «rettskretsen» hvis det skulle være behov for dette, jfr. domstolloven §25, annet ledd.
Som eksempel kan vises til at Hålogaland lagmannsrett i dag har hovedkontor i Tromsø, men de har også tilgang til rettslokaler på «rettssteder» som Finnsnes, Harstad, Alta og så videre.
Erfaringene viser at reduserte bevillinger og økte reisekostnader på sikt har medfører at flere og flere saker trekkes inn til domstolenes hovedkontor.
Avventer forskrift
Betydningen av regjeringens forslag for Senja tingrett:
Et «rettssted» vil som utgangspunkt også kunne være ubemannet, jfr. Sogn og Fjordane modellen.
Av regjeringens forslag fremgår det at departementet vil regulere minimumsbemanningen på «rettsstedene» i egen forskrift.
Av forslaget fremgår det i den forbindelse:
«En regulering kan for eksempel være at hvert rettssted som utgangspunkt skal ha minst én tilstedeværende embetsdommer».
Regjeringens forslag vil således innebære en umiddelbar nedleggelse av førsteinstansdomstolen Senja tingrett med ni ansatte.
Som en kortvarig kompensasjon vil man i stedet kunne bli tilgodesett med «rettsstedet» Finnsnes med en minimumsbemanning på én embetsdommer.
Dette vil vedvare frem til Domstoladministrasjonen eller departementet rent administrativt til slutt fjerner hele rettsstedet fra kartet på grunn av liten aktivitet.
Forskriften om bemanning av de enkelte «rettsstedene» er som kjent ikke utarbeidet ennå, men skal først gjøres rent administrativt i ettertid.
Først da vil det bli kjent hva som blir den endelige minimumsbemanningen på hvert enkelt «rettssted».
Et konstitusjonelt problem
Nedleggelsen av to tredjedeler av alle tingrettene i Norge, skal i henholdt til etablert konstitusjonell praksis legges frem for Stortinget til votering.
Av domstolloven §22 fremgår det imidlertid at der er departementet som bestemmer rikets inndeling i «rettskretser».
Den konkrete inndelingen av landets «rettskretser» fremgår av forskrift av FOR-2019-11-15-1545.
Det fremgår av domstolloven §25 at det er Domstoladministrasjonen som fastsetter antall «rettssteder» innenfor hver «rettskrets».
Om det er Domstoladministrasjonen eller departementet som bestemmer antallet «rettssteder» (jfr. departementets forslag) vil være av svært liten betydning.
Regjeringens forslag om bare å beholde 22 «rettskretser» innebærer, at man nå rent administrativt vil forsøke å legge ned to tredjedeler av tingrettene i Norge, og da trolig uten å måtte legge dette frem for Stortinget til votering.
Det var neppe lovgivers tanke at domstollovens regler om fastsettelse av «rettskretsgrenser» noen gang skulle bli brukt i et forsøk på å nedlegge to tredjedeler av landets tingretter.
