- Vi får færre sorenskrivere. Det er dét denne reformen egentlig handler om

I våres feiret sorenskriver Frank Kjetil Olsen i Senja tingrett med kake da opposisjonen på Stortinget ved Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet i en felles melding kunngjorde at de ikke kom til å stemme for regjeringens forslag om å endre dagens rettskretser.

Nå tyder mye på at Olsen kan ha feiret for tidlig. Signaler fra Fremskrittspartiet, blant annet gjengitt i Dagbladet, tyder på at partiet kan være villig til å endre oppfatning, og likevel stemme for forslaget i forbindelse med budsjettforhandlingene for neste års statsbudsjett.

Les også

Frykter advokatflukt fra Narvik og Vesterålen

Om forslaget går gjennom, er det flere advokater som frykter at det vil innebære at deres domstol vil bli lagt ned.

Bekymret for konsekvensene

Tirsdag skrev advokatene i Advokathuset Kristiansund, Advokatene på Storkaia, Advio Advokatkontor, Advokatfirmaet Velund & Co, Advokat Steinar Wiik Sørvik, og Advokatfirmaet Lundemo et felles innlegg i avisen Tidens krav.

«Et rettssted kan Domstoladministrasjonen (DA) etter domstolloven administrativt legge ned, uten at det er påkrevet med behandling på Stortinget først.

(...) «Vi som advokater på Nordmøre er svært skeptiske til dette, både når det gjelder måten det skjer på og konsekvensene det kan få for vår region på sikt».

Advokatene er særlig kritisk til at det nå blir opp til Domstoladministrasjonen hvordan de ulike rettsstedene skal bemannes.

«Dette betyr etter vårt skjønn at beslutningsmyndighet som i dag ligger hos de folkevalgte, blir flyttet over til et forvaltningsorgan, noe som både er i strid med maktfordelingsprinsippet slik det har vært praktisert siden Montesquieus dager og prinsippet om domstolenes uavhengige stilling».

- I forslaget har man tatt bort det med at hvert rettssted skal ha en minimumsbemanning. Rettssteder har intet vern i forskriften. Dermed ligger alt til rette for at rettsstedet på Nordmøre kan forsvinne, sier advokat Magnhild Pape Meringen.

Krever garanti

Hun er partner i Kristiansund-firmaet Advokatene på Storkaia og tidligere nestleder av Advokatforeningen.

Da saken var oppe til høring på Stortinget sa Frps justispolitiske talsperson Per Willy Amundsen at han slett ikke ønsket å legge ned domstoler.

Advokat Meringen kjøper ikke den argumentasjonen.

- Hvis de virkelig hadde hatt et ønske om å beholde rettssteder de ulike stedene der det er domstoler i dag, synes jeg det er rart å ikke garantere for en minimumsbemanning. Det stemmer dårlig overens når man sier det skal være rettssteder, men samtidig ikke vil garantere for bemanningen, sier Meringen.

Hun er ikke uenig i at større fagmiljøer i domstoler kan være positivt.

- Men vi mener domstolene på Nordmøre med omkring tre dommere og to dommerfullmektiger, vil være store nok. Jeg er ikke prinsipielt i mot felles ledelse eller samarbeid, men ønsker en nedfestet garanti for at alle byene i fylket beholder domstolene, sier Meringen.

- Vil bli dyrere for klienten

Ifølge henne er det i dag rundt 25 advokater i Kristiansund som dekker et område på om lag 60.000 innbyggere på hele Nordmøre.

- Hvilke konsekvenser vil en nedlegging av domstolene få?

- Det vil være utfordrende, og svekke advokatmiljøet betydelig. Veldig mange advokater er avhengig av oppdrag i nærheten av tingretten, og uten en domstol vil mye av grunnlaget for å drive som advokat her i byen falle bort. Om man skal føre saker utenbys vil det bli dyrere, saker som allerede i dag er dyre nok for partene. Vi ser allerede nå hver eneste dag klienter som ikke har råd til å kjempe for sin rett i for eksempel barnefordelingssaker, sier Meringen.

Justisminister Monica Mæland måtte onsdag svare på spørsmål om domstolsreformen i Stortingets spørretime, blant annet fra Senterpartiets Jenny Klinge. Der forsikret Mæland at reformen handler om å styrke rettskretsene og ikke legge ned domstoler.

Hun viste også til at praksis er at Stortinget fastsetter domstolenes organisering med hensyn til antall, selv om regjeringen formelt har kompetanse til å avgjøre dette selv.

- Det fremgår av forarbeidene at praksis er at ikke bare nedleggelser, men også sammenslåinger av domstoler foreligges Stortinget. Det var også tilfellet da Sogn tingrett og Fjordane tingrett ble slått sammen, og rettsstedene i Sogn og Førde ble opprettholdt. Regjeringens modell til sammenslåing av rettskretser er etter denne modellen, som har gode erfaringer, sa Mæland.

- Fatter ikke problemet

Klinge var ikke fornøyd med svaret, og dro en sammenligning med kommuner som blir slått sammen.

- Mener staten at fire kommuner som blir sammenslått til én kommune med et nytt rådhus som hovedsete, og opprettholder en viss aktivitet i de gamle rådhusene, kan regnes som fire kommuner bare fordi det er en viss aktivitet i de gamle rådhusene, undret Klinge.

- President - jeg kan ikke fatte hva som er problemet! Vi skal ha færre rettskretser, altså et geografisk område en sorenskriver leder. Hvor mange rettssteder, altså domstoler, som finnes innenfor hver rettskrets, vil variere. I dag er det i hovedsak én domstol pr. rettskrets. Det vil vi endre. Er det så fryktelig vanskelig å tenke seg at på samme måte som man fikk to domstoler i Sogn og Fjordane ledet av én sorenskriver, gjør man det nå flere steder i landet, sa Mæland.

Hun er kritisk til Senterpartiets fremstilling av domstoler i fare.

Les også innlegget fra tingrettsdommer Øyvind Johnsen i Ofoten tingrett

Hvem skal nå vokte over domstolenes og dommernes uavhengighet?

- Jeg opplever hele tiden at særlig Senterpartiet forsøker å gjøre en faktisk fremstilling av noe som ikke er faktum i saken. Det er problematisk. Når vi sier at alle steder det er domstoler i dag skal det fortsatt være det, så forholder man seg ikke til det. Men det sier vi - og det mener vi, sa Mæland.

Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson, Per-Willy Amundsen, har ikke besvart Advokatbladets henvendelse i forbindelse med denne saken.