Politivold til Høyesterett

I dag besluttet Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Bergsjø, Berglund og Steinsvik at Høyesterett skal behandle så vel lovanvendelse som saksbehandling og straffutmåling i den såkalte politivoldssaken. 

- Dette var ventet, sier John Christian Elden til Advokatbladet.

Politimannen er tiltalt for grov kroppskrenkelse og grov uaktsomt brudd på tjenesteplikten etter at han utøvet vold mot Kevin Simensen tilbake i 2022. Han er også tiltalt for å ha slått Kristian Teigen to ganger i låret med batong.

Frifunnet i tingrett, dømt i lagmannsrett

Tingretten kom, under dissens, til at politimannens maktbruk var lovlig og berettiget. Politimannen ble også frifunnet for kravene om erstatning og oppreisning i første instans. 

Lagmannsretten så annerledes på saken: I Borgarting ble politimannen dømt, men også her under dissens. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager, en straff dobbelt så streng som hva aktor ba om. De to fornærmede ble tilkjent oppreisningserstatning med henholdsvis 30 000 kr og 15 000 kr.

- Nå ligger det til rette for at Høyesterett kan avsi frifinnende dom, om de følger vår lovforståelse, sier Elden.

Les også:

- Hvor blir det av sivilisters vern mot politiet, hvis Kongsberg-dommen blir stående?

- Uansett vil dommen kunne bli opphevet, fortsetter han.

Grove kroppskrenkelser

Lagmannsretten vurderte tiltaltes ulike handlinger basert på hans løpende oppfatning av de faktiske forhold og opp mot de rettslige rammene for politiets maktbruk i henhold til politiloven § 6 og adgangen til å utøve lovlig nødverge. 

En samlet rett kom til at deler av maktbruken var lovlig, mens andre deler var ulovlig, men likevel straffri, fordi maktbruken lå innenfor en romslig margin for feilvurderinger som politiet skal tilkjennes.

Et flertall på fem dommere kom til at fjorten knyttneveslag som tiltalte utførte mot Simensens hode, var klart utenfor rammene for straffri maktbruk i polititjenesten.

Flertallet kom også til at et batongslag mot Teigens lår, som politimannen utførte mens den fornærmede rygget og holdt hendene i været, var straffbart. To dommere dissenterte og mente tiltaltes maktbruk i sin helhet var straffri. Flertallet anså etter en samlet vurdering at det var snakk om grove kroppskrenkelser mot begge de fornærmede. Tiltaltes handlinger utgjorde også grovt uaktsom tjenestefeil. 

Når saken er berammet, vil tidspunktet for ankeforhandlingen fremgå av berammingslisten.