- En farlig retning at noe av rettshjelpen til barn skal gis av frivillige

Styreleder i Rettssenteret Rasmus Asbjørnsen skriver i et svar til Cecilia Dinardi at rettssentre knyttet til landets kommuner vil være en bedre løsning enn advokater.

Han peker på at barn ofte vil synes det er vanskelig å kontakte en advokat for å få hjelp. At det kan være vanskelig for barn å kontakte advokat kan jeg være enig i. Om det er lettere for barna å oppsøke et rettssenter, er jeg usikker på.

Vi snakker om barn i krise, barn som har mistet all tillit til det offentlige, til barnevernet, til kommunen, til skolen, kanskje til og med til foreldrene sine. Jeg tror det blir utfordrende for disse barna å gå over tersklene til et kommunalt rettssenter for å få hjelp.

- Stiller høye krav

Det er, som Dinardi påpeker, ikke uten grunn at advokatfullmektiger og unge advokater blir gradvis introdusert i arbeidet med barnevernssaker eller krevende straffesaker som gjelder barn.

Les også:

- Ikke alle jurister har nødvendig kompetanse til å gi rettshjelp til barn

Å gi rettshjelp til barn stiller svært høye krav til dem som skal gi rettshjelpen. I tillegg er det helt grunnleggende at rettshjelperen er helt uavhengig, noe som er avgjørende for å skape den nødvendige tilliten.

Som advokat møter vi, dessverre, ofte barn i krise. For eksempel når de flyttes ut av eget hjem, eller fosterhjemmet de anser som sitt hjem, og sendes på institusjon.

Ved bistand skal man ha oversikt over den materielle og prosessuelle jussen. Man må kjenne det praktiske systemet, vel så godt som lovtekstene, og man må ha forståelse for hvordan man snakker med barn som har det vanskelig.

- Målet er best, ikke mest, effekt

Nettopp fordi det er så komplekst og krever særskilt kompetanse, arbeider Advokatforeningen for tiden på med å utvikle egne etiske retningslinjer for saker med barn.

Asbjørnsen beskriver det som et eget mål å finne de modellene og løsningene som gir mest effekt for de offentlige midlene som finansierer tilbudet. Jeg er selvsagt helt enig i at vi må bruke fellesskapets kroner med omtanke og der vi får best mulig effekt – ikke nødvendigvis mest mulig effekt.

Juridisk bistand er ikke gratis, men erfaringer fra Finland viser at det faktisk er dyrere per rettshjelpstime å bruke kommunale rettshjelpskontorer enn å bruke advokater.

- Ikke billigere med rettshjelpssentre

I Finland, der de har en løsning med lokale rettshjelpssentre i dag, har en utredning av timekostnaden per ytt time med rettshjelp vist at den lå på cirka to hundre euro i 2017. Dette var høyere enn det advokatene fikk godtgjort pr. rettshjelpstime, og betydelig høyere enn den norske rettshjelpssatsen.

Asbjørnsen argumenterer også for at noe av rettshjelpen bør gis av frivillige. Etter min oppfatning er dette en farlig retning.

Rettshjelp til barn må gis som en rettighet, og ikke baseres på veldedighet. Frivillighet vil alltid være et viktig supplement til den rettighetsbaserte rettshjelpen.

- Ikke fribillett til billig rettshjelp

Jeg håper at de politikere som i skrivende stund jobber med en ny rettshjelpslov, ser at gode tiltak som Rettssenteret og andre rettshjelptiltak, ikke er en fribillett til billig rettshjelp. Det kan være et godt supplement, men det kan aldri bli primærløsningen for barn i krise.

Les også:

- Barn har høy terskel for å oppsøke et advokatkontor

Det er åpenbart at det finnes et stort udekket rettshjelpsbehov, og kanskje særlig hos barn som ikke er kjent med sine rettigheter, og som har mindre mulighet til å gjøre krav på dem enn voksne.

Det er jeg er helt enig med Asbjørnsen i. Jeg er også enig i at det er behov for mer forskning og kunnskapsinnhenting om hvordan vi skal nå frem til de mennesker som har rettslige utfordringer – men som ikke vet hvordan man skal få rettshjelp.

Det må ikke bli slik at ansvaret skyves over på frivillige organisasjoner. Dette er et ansvar myndighetene har, og må påta seg.

Jeg syns Jussbuss' målsetning er elegant fordi målet deres er å bli overflødig. Forstått på den måten at myndighetene har gjort jobben sin og sikret at rettshjelp ikke er basert på veldedighet, men et faktisk og reelt velferdsgode for alle.