Ingvald Falch innledet på pressefrokost i Høyesterett om storkammersaken som kommer opp i slutten av januar.
Foto: Høyesterett
Høyesterett skal behandle prinsipielt spørsmål om brudd på innreiseforbud
- Saken reiser et grunnleggende spørsmål om EØS-rettens rekkevidde på et område som for statene er sensitivt, nemlig på området for utreise- og innreise, sa dommer Ingvald Falch på Høyesteretts årlige pressefrokost mandag.
Saken handler om forholdet mellom brudd på innreiseforbudet etter utlendingsloven og EØS-avtalens rekkevidde, opplyste høyesterettsdommer Ingvald Falch.
Spørsmålet skal behandles av Høyesterett i storkammer 22.–24. januar.
Den tiltalte i saken er en mann med iransk statsborgerskap som kom til Norge i 2008. Mannen fikk avslag på asylsøknad, og ble senere domfelt for oppbevaring av narkotika. Dette førte til at han ble utvist fra Norge med varig innreiseforbud i 2019. Samme år giftet han seg med en norsk statsborger, og paret bosatte seg i Sverige hvor de fikk en datter.
I mai 2022 ble mannen pågrepet i en bil i Moss. Han var sammen med sin kone og datter. Han ble dømt til ett års fengsel for brudd på innreiseforbudet i både tingretten og lagmannsretten.
Avledet rett til opphold?
Den tiltalte anfører at han har en avledet rett til innreise og opphold i Norge i kraft av at hans ektefelle er EØS-borger og at han derfor ikke kan straffes for brudd på innreiseforbudet, opplyser Høyesterett i en melding.
Sentralt i saken står spørsmålet om unionsborgerdirektivet gir tredjelandsborgere som er familiemedlem til en EØS-borger en avledet rett til opphold i EØS-borgerens hjemstat.
EFTA-domstolen ga tiltalte medhold i saken
Høyesterett sendte spørsmålet til EFTA-domstolen som kom med en rådgivende uttalelse sommeren 2024.
- EFTA-domstolen ga i praksis den tiltalte medhold i saken og mente at Unionsborgerdirektivet kan gi tredjelandsborgere som er i familie med en EØS-borger en avledet rett i EØS-borgerens hjemland, sa Falch.
Påtalemyndigheten har akseptert EFTA-domstolens uttalelse, mens Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet utfordrer EFTA-domstolens forståelse, opplyste han.
- Staten mener at plikten til å tolke EØS-avtalen homogent med tilsvarende regler i EU ikke kan strekkes så langt at sluttresultatet blir likt.
EFTA-domstolens rettskildemessige vekt
I en kronikk på Rett24 skriver professor ved UiB, Halvard Haukeland Fredriksen, og stipendiat Tollef Otterdal Heggen at et viktig spørsmål for Høyesterett vil være hvor stor rettskildemessig vekt EFTA-domstolens uttalelse bør ilegges:
«Høyesterett bør benytte anledningen til å drøfte om EFTA-domstolens syn må tillegges større vekt her enn i tilfeller som «bare» handler om å tolke felles EU/EØS-regelverk i tråd med EU-domstolens EU-rettslige tilnærming,» skriver de.