Jon Christian Fløysvik Nordrum er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO, hvor han blant annet er med i en forskningsgruppe for forvaltningsrett.
Mener kritisk og uavhengig juridisk forskning kan forhindre systemsammenbrudd som NAV-skandalen
Utfordringen er bare at juridisk forskning er svært lite prioritert i det norske samfunnet. Det skaper problemer, mener førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum.
NAV-skandalen er et faktum, og i sosiale medier går diskusjonen varmt. En av dem som har engasjert seg er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Jon Christian Fløysvik Nordrum. Han mener det er «helt meningsløst» å diskutere hvem som har mest ansvar for at sammenbruddet i det hele tatt kunne skje.
– Dette rammer på så mange nivåer at systemet har sviktet fundamentalt. Det er håpløst å sette ansvarene opp mot hverandre. NAV har definitivt et ansvar, påtalemyndigheten har definitivt et ansvar, domstolene har definitivt et ansvar og advokatene har definitivt et ansvar. Ingen bærer ansvaret alene, sier han.
– De juridiske fakultetene må også spørre seg om sitt ansvar. Er det noe ved jusutdanningen som har vært med på å muliggjøre dette, fortsetter Nordrum.
– Alle skal bidra til at vi faktisk er en rettsstat
Nordrum trekker blant annet frem EØS-retten som veldig lite integrert i studiet.
– EØS-rett leses som eget fag, men det er det jo ikke. Dette gjennomsyrer store deler av samfunnet. Et annet spørsmål er om vi underviser godt i de store masseforvaltningsområdene, slik som trygderetten, som jo har stor betydning for mange mennesker i sårbare posisjoner. Lærer studentene nok om dette, spør han.
Advokatstanden står ikke i kø for å ivareta rettssikkerheten til trygdemottakere, mener Nordrum og sier det derfor blir desto viktigere å legge til rette for at studentene får god kunnskap.
– Vi skal fremme rett og hindre urett. Alle skal bidra til at vi faktisk er en rettsstat. Det er et ansvar som gjennomsyrer hele profesjonen.
Advarer mot effektiviseringspress
Jurister skal være kritisk årvåkne i alle sammenhenger det kan være snakk om at folk ikke får den rettssikkerheten de trenger, understreker Nordrum og peker samtidig på en rekke utfordringer.
– Det er et stort effektiviseringspress i offentlig sektor, og sammenliknet med mange andre områder, bruker vi ikke mye ressurser på de juridiske systemene. Vi bruker rett og slett ikke mye ressurser på rettssikkerheten, og vi må være varsom med effektiviseringspress slik at det ikke går utover grunnleggende stat- og rettsgarantier.
Rettssikkerhet er ofte det motsatte av effektivitet på kort sikt, men rettssikkerhet er effektivt på lang sikt, mener Nordrum.
– Jusprofesjonen har et ansvar for ikke å ta for gitt at andres vurderinger av rettslige spørsmål er holdbare. «Alle» tror at andre har vurdert jussen inngående, selv om vi har et selvstendig ansvar for å gjøre det selv. I Norge kan det være et særskilt problem fordi norske forvaltningsorgan er så mektige og nyter såpass stor tillit.
– Når forvaltninger da fremmer en sak, må man passe på at det ikke blir en tendens at man tar for gitt at jussen har blitt vurdert grundig og korrekt, advarer Nordrum.
– På enkelte områder er det totalt fravær av forskning
En annen utfordring er at juridisk forskning blir svært lite prioritert i det norske samfunnet. Det skaper problemer, ifølge Nordrum.
– På enkelte områder er det totalt fravær av forskning. Det finnes eksempelvis nærmest ingen forskning på trygderett. Det er helt ufattelig sammenliknet med hvor stor betydning NAV har for samfunnet og for borgerne. Vi får ikke den kritiske og uavhengige forskningen som kunne vært en korreks for forvaltningen.
Når man ser på hvilken samfunnsmessig betydning det har, er det nesten ikke til å tro, fortsetter Nordrum.
– Når man har en kritisk og uavhengig juridisk forskning, kan det være med å forhindre systemsammenbrudd i forvaltningen. Jussen er en av de dyptliggende strukturene i samfunnet vi nærmest tar for gitt så lenge det er på plass. Vi merker det ikke før det er for sent.
Han sier det er vanskelig for jurister å nå opp i konkurransen med andre forskere.
- Vi har vår egen særegen metode, vi driver ikke med eksperimenter eller kvantitativ eller kvalitativ empiri, og vi forsker ikke på teknologiske løsninger. Juridisk forskning omhandler ofte de underliggende strukturene i samfunnet, og slik forskning prioriteres ikke fra politisk hold. En annen sak er at internasjonal publisering premieres i stor grad, men det er ikke alle juridiske områder som egner seg for det. Nasjonale prosjekter når derfor ikke alltid opp.
