Advokat Erling Ueland i Schjødt er meddelt
irettesettelse for brudd på punkt 1.3 i Regler for god advokatskikk, der det
heter at en advokat skal opptre saklig og korrekt, og ikke skade standens
anseelse.
Irettesettelse er den nest
strengeste reaksjonsformen i disiplinærsystemet. Den mildeste formen av de tre
reaksjonene er kritikk, og den strengeste er advarsel.
I tillegg kan nemnden reagere med å rapportere advokaten til Advokatbevillingsnemnden for vurdering av om bevillingen bør tilbakekalles.
DN omtalte avgjørelsen i Disiplinærnemnden først.
- Jeg
konstaterer at Disiplinærnemnden legger til grunn at mine uttalelser i møtet
skapte en uklar situasjon og at det ikke er tilstrekkelig at jeg understreket
at en eventuell løsning måtte være lovlig og tåle dagens lys, sier Erling Ueland i en felles uttalelse til flere medier.
- Jeg
tar irettesettelsen til meg. Mine hensikter har vært de beste, sier han.
Disiplinærnemnden skriver i avgjørelsen at det er «svært skadelig for tilliten til rettssystemet om det etterlates et inntrykk av at advokater kan betale seg ut av situasjoner med misfornøyde samarbeidspartene, motparter eller andre som måtte ha noe negativt å utsette på en advokat eller et advokatfirma».
Nektet klienter å bruke Schjødt
Bakgrunnen for klagen er et møte i september i fjor mellom administrerende direktør Jon Christian Syvertsen i Klaveness Marine Holding og advokat Erling Ueland, som da var managing partner i Schjødt, og en annen Schjødt-advokat.
Ifølge advokatfirmaet Schjødt var bakgrunnen for møtet at Syvertsen over tid og via sine ulike arbeidsgivere hadde forsøkt å nekte ulike aktører i næringslivet å benytte Schjødt.
Det skal ha skjedd etter at advokater ved Schjødts kontor i Bergen representerte Spar Shipping i et søksmål mot blant andre Jon Christian Syvertsen, en rettssak som ifølge DN omtales som en av de dyreste rettssakene som noensinne har foregått i Bergen, med saksomkostninger på om lag 80 millioner kroner.
- Tilbød én million kroner
I klagen til Disiplinærnemnden anklages advokat Erling Ueland for å ha tilbudt Syvertsen én million kroner for at advokatfirmaet Schjødt skulle få oppdrag for firmaet, og bedre forholdet mellom investeringsselskapet Klaveness Marine og advokatfirmaet Schjødt.
Også Klaveness Marine Holdning har levert inn en klage på Ueland. Disiplinærnemnden har behandlet de to klagene samlet (sak 16244).
Ifølge klagen, mener Syvertsen og Klaveness Marine at Ueland har brutt korrupsjonsbestemmelsen i straffeloven.
Schjødt: - Ulike syn på hensiktene
Ueland er i permisjon inntil videre, opplyser advokatfirmaet Schjødt i en melding.
- Partene
har hatt ulike syn på Erling Uelands hensikter i møtet. Disiplinærnemnden har
slik vi leser avgjørelsen ikke tatt stilling til dette, men meddelt en
irettesettelse med henvisning til at Ueland har vært vag og utydelig og dermed
skapt en uklar situasjon.
- Vi
avventer nå utfallet av Økokrims etterforskning og vil deretter foreta en
samlet vurdering. Ueland vil fortsette i permisjon inntil videre, uttaler advokatfirmaet.
- Ville ha normalisering som motytelse
I displinærbeslutningen kommer det frem at Syvertsen og Ueland har ulike oppfatning av hva som ble sagt i møtet i september i fjor.
Ifølge Syvertsen, skal Ueland ha adressert hans opplevelser som saksøkt i Star Shipping-saken i møtet, og uttalt at han forstod at det var belastende.
«Advokaten uttalte at Advokatfirmaet derfor var villig til å betale klager en oppreisning på en million kroner, og betalingen var til klager personlig. Som motytelse krevde advokaten at klager skulle sørge for en normalisering av relasjonen mellom Advokatfirmaet og klager og Selskapet. Tilbudet ble gitt til klager, og ikke noen andre av de saksøkte i Søksmålet, nettopp fordi det var klager som var i en posisjon til å sørge for advokatoppdrag for Advokatfirmaet», ifølge Syvertsens klage til nemnden.
I sitatene fra avgjørelsen omtales Ueland som «advokaten» og Syvertsen / Klaveness Marine som «klager». Søksmålet det vises til er Star Shipping-saken.
- Løs tanke
Ueland har fremholdt at det ble luftet en tanke fra ham om om delvis dekning av Syvertsens kostnader i Spar Shipping-saken, ikke fremsatt et konkret tilbud.
Dette kommenteres slik at Syvertsen:
« Klager mener at det ikke kan ha noen betydning om advokaten fremsatte tilbudet som en «løs tanke», eller om advokaten mente å gi en kompensasjon for udekte sakskostnader. Tilbudet må forstås i sammenheng med at advokatens formål med møtet var å legge til rette for at Advokatfirmaet skulle selge advokattjenester. Tilbudet må også ses i sammenheng med at advokaten ønsket å endre situasjonen der klager motsatte seg et hvert samarbeid der Advokatfirmaet var involvert.»
Syvertsen mener videre at «advokatens fremgangsmåte i møtet mest sannsynlig var straffbar etter straffelovens bestemmelse om korrupsjon. Det var også et forsøk på å inkriminere klager til selv å inngå en avtale som kunne falle inn under korrupsjonsbestemmelsen.»
- Drev aktiv boikott
I sitt tilsvar viser Ueland til at det var tre forhold som lå til grunn for møtet med Syvertsen.
Det første var det som beskrives som en «aktiv boikott av Advokatfirmaet og samtlige av selskapets advokater».
«Advokaten opplevde at klager var av den sterke oppfatning at han ikke skulle ha vært saksøkt personlig i forbindelse med Søksmålet. Klager har av den grunn søkt å påvirke andre til å ikke bruke noen av advokatene i Advokatfirmaet, herunder hadde klager stilt krav om at eksisterende klienter av Advokatfirmaet måtte bytte advokatfirma.»
Ueland mener at Syvertsens aktivitet ga «preg av gjengjeldelse som rammet tredjeparter og deres frihet til å velge advokat», og at Syvertsen «har uttrykt liten forståelse for at andre har rett til å velge advokat etter eget ønske».
- Krav på ikke å bli identifisert med klient
Ueland viser til at advokater har krav på ikke å bli identifisert med sin klient.
«Advokatens formål med møtet var å lytte til klager og den kritikk han hadde, vise respekt og forsøke å få til en dialog som kunne føre til et slikt minstemål av gjensidig forståelse og tillit at klager kunne avslutte sin boikott i den forstand at klagerne nektet andre aktører å bruke Advokatfirmaet som sine advokater. Å få selskapene tilknyttet klager som klient var ikke formålet», heter det i nemndens gjengivelse av Uelands tilsvar i beslutningen.
Den andre årsaken til møtet, ifølge Ueland, var Syvertsens kritikk av en mangeårig partner i Schjødt. Den tredje skal ha vært konkrete tilbakemeldinger til en advokat i selskapet fra klienter om at de ikke lenger kunne benytte seg av hans bistand, og at årsaken var aktivitet fra Syvertsen.
- Måtte tåle dagslys
Ueland hadde ikke som formål å få Syvertsen som klient, ifølge tilsvaret.
«Advokaten indikerte at Advokatfirmaet kunne utføre et oppdrag vederlagsfritt for å vise hvem Advokatfirmaet var, og hva firmaet står for. Formålet var ikke å få klager som klient, men å vise klager at det ikke var grunn til å utestenge Advokatfirmaet.»
Og videre:
« Det ble også løftet frem at man kunne se på muligheten for å dekke et beløp som en delvis kompensasjon for udekkede sakskostnader klager hadde hatt i forbindelse med Søksmålet. Advokaten oppfattet klager slik at han hadde slike i størrelsesorden 2,5 til 3 millioner kroner. Advokaten presiserte at en forutsetning for en eventuell kompensasjon var at den er lovlig og tålte dagens lys.
Det var dermed ikke tale om en oppreisning, men en ren tapsdekning. At klager i ettertid har opplyst at han ikke hadde slike udekkede sakskostnader, endrer ikke det faktum at advokaten tolket det slik under møtet.»
- Ville ha krevd forankring
Ueland understreker at det som ble uttalt, ikke var ment som et tilbud, bare en tanke over bordet.
«Advokaten kunne ikke ha fremsatt et tilbud uten mandat og forankring i Advokatfirmaet. Bakgrunnen for at det i det hele tatt ble luftet en tanke om økonomisk kompensasjon, var at klager var opptatt av at møtet skulle lede til noe konkret og at klager hadde et sterkt fokus på Søksmålet.
Under nevnte forutsetninger kan advokatens forslag ikke anses som et utilbørlig tilbud, eller være egnet til å skade standens og yrkets anseelse.»
- Opptrådte ikke som advokat i møtet
Advokat Erling Ueland har hele tiden fremholdt at han ikke deltok i møtet i egenskap av å være advokat, men som administrativ leder av advokatfirmaet.
«Advokatvirksomhet referer seg til advokaten som individuell utøver av sitt yrke, i kraft av sin advokatbevilling, noe som ikke var tilfellet i denne saken. Advokaten opptrådte som administrativ leder av advokatfirmaet og ikke som advokat. Det forelå ikke et advokatoppdrag for klager, og advokaten ga verken yrkesmessig eller juridisk veiledning. Advokaten viser til RT-2014-773 og ADA-2018-D182 til støtte for sitt standpunkt. Advokaten mener derfor at Disiplinærnemnden ikke har kompetanse til å behandle klagen», ifølge Uelands tilsvar, slik det er referert i avgjørelsen.
Disiplinærnemnden er ikke enig i denne vurderingen. Beslutningen inneholder en fyldig redegjørelse for nemndens vurdering:
«Det er sikker rett at advokatvirksomhetens kjerneområde er juridisk bistand i og utenfor rettergang til en klient. Slik bistand har i rettspraksis blitt omtalt som «den egentlige advokatvirksomhet». Høyesterett har i flere avgjørelser om bevisforbudet etter straffeprosessloven og tvisteloven omtalt «den egentlige advokatvirksomhet», jf. eksempelvis HR-2018-2403-A avsnitt 32. RT-2014-773, som advokaten har vist til i sitt tilsvar til klagen, omhandler hva som skal anses som egentlig advokatvirksomhet etter reglene om taushetsplikt og bevisforbud.»
- Presisert i forarbeidene til advokatloven
Begrepet advokatvirksomhet favner videre enn kjerneområdet, og dette følger av langvarig rettspraksis og disiplinærpraksis og er presisert i forarbeidene til ny advokatlov, skriver Disiplinærnemnden.
«Disiplinærnemnden bemerker at det i denne saken ikke forelå et advokatoppdrag mellom partene og at det heller ikke tidligere hadde vært en klientrelasjon mellom dem. Det ble heller ikke gitt yrkesmessig eller juridisk veiledning fra advokatens side. Fraværet av disse momentene innebærer at advokaten opptrådte utenfor kjerneområdet for advokatvirksomhet.»
Disiplinærnemnden konkluderer med at Ueland opptrådte som advokat:
Nemnden mener at rollen som administrerende leder i et advokatfirma «ikke kan isoleres fra rollen som advokat eller anses som en annen type næring, da disse rollene henger tett sammen».
At Ueland deltok i møtet for å få Syvertsen til å slutte med sin aktivitet mot firmaet, trekker også i retning av at det er snakk om advokatvirksomhet, mener nemnden.
At advokater påtar seg oppdrag vederlagsfritt, såkalt pro bono, er ikke bemerkelsesverdig eller uvanlig, påpeker nemnden.
Enige om økonomisk kompensasjon
Disiplinærnemnden viser til korrupsjonsanklagen i avgjørelsen, og skriver at det tillegger andre myndigheter å vurdere om det foreligger et straffbart forhold.
Partenes synes å være enige om at Ueland ga uttrykk for at Schjødt kunne kompensere klager økonomisk, påpeker nemnden.
«Uenigheten knytter seg hovedsakelig til formålet med denne ytelsen, samt at advokaten mener det kun ble «løftet en tanke» om dette.».
Den viser til at det alminnelige beviskravet er sannsynlighetsovervekt, og at det er klager som har bevisbyrden.
Men:
«Et kjernepunkt fra klagers side er imidlertid at selv den opptreden som partene er enige om må anses egnet til å skade advokatstandens anseelse og i strid med de advokatetiske regler. Disiplinærnemnden tar derfor utgangspunkt i det faktum partene er enige om, vurdert opp mot Regler for god advokatskikk punkt 1.3.»
Nemnden mener at det trygt kan legges til grunn at det var tale om at Ueland uttrykte en økonomisk kompensasjon på et betydelig beløp.
- Advokaten har vært for vag
«Selv om det legges til grunn at advokaten mente å dekke klagers udekkede sakskostnader, og med et forbehold om at slik kompensasjon var lovlig, er det Disiplinærnemndens syn at advokaten har vært for vag og utydelig med hva som skulle være formålet med kompensasjonen og rammene for en slik eventuell kompensasjon», skriver nemnden.
«Selv om nemnden legger til grunn at advokaten kun løftet frem en tanke om et betydelig beløp som kompensasjon mot avslutningen av møtet, mener nemnden at advokaten er nærmest til å bære risikoen for den uklare situasjonen som oppstod.»
Ettersom Ueland tok initiativet, hadde han oppfordringen til å forhindre misforståelser, mener nemnden.
«Etter nemndens syn, er ikke det avgjørende her hvordan advokaten selv mente det, men hvordan det kunne bli oppfattet av andre. At advokaten i denne konteksten også tok opp at Advokatfirmaet kunne utføre et vederlagsfritt oppdrag for klager, bidro slik nemnden ser det ikke til å klargjøre situasjonen, snarere tvert imot.»
Nemnden er ikke i tvil om at Ueland har brutt RGA punkt 1. 3, heter det videre.
«Disiplinærnemnden mener advokatens overtredelse av Regler for god advokatskikk punkt 1.3 kvalifiserer til irettesettelse. Nemnden har i denne vurderingen vektlagt at advokatens opptreden representerer et eklatant brudd på sentrale bestemmelser i de advokatetiske regler, og at det er snakk om et betydelig beløp.»
