Direktør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Anita Giæver Hansen, avviser
min påstand om at staten bevisst utmåler for lav erstatning til boligutgifter i
Advokatbladet 26. oktober 2023.
Tvert imot opplyser hun at det ikke gjelder et
i praksis standardisert maksimumsbeløp på 1,5 millioner kroner ved
boligombygging, og at skadde barn også får erstatning for framtidige
boligutgifter.
Dette eksemplifiseres særlig ved å vise til et nytt vedtak der
det ble gitt to millioner kroner i erstatning for ombygging av eksisterende
bolig, og dessuten 500.000 kroner for ekstra utgifter ved å tilrettelegge
framtidig bolig.
I en rettskraftig dom fra Nord-Troms tingrett (20-068243TVI-NHER), ble de samlede boligutgiftene erstattet med 4,8 millioner
kroner, hvorav utgiftene til framtidig bolig for skadelidte ble kompensert med
1,6 millioner kroner.
Dersom vedtaket Giæver Hansen nevner er et signal om en ny forståelse og
praksis fra statens side ved utmåling av boligutgifter, ønskes det hjertelig
velkommen, men som nevnte dom viser er heller ikke to millioner kroner
nødvendigvis tilstrekkelig.
Ny praksis?
Dersom det nå meldes om ny praksis fra Pasientskadenemnda, forutsetter jeg at
de ulike nemdene vil behandle disse spørsmålene med samme rettslige tilnærming
og forståelse slik at vi slipper å bli møtt med argumentasjon om at 1,5
millioner kroner uansett er tilstrekkelig, og at de konkrete boligutgiftene og
behovene som er presentert ikke engang nevnes ved vurderingen.
Videre antar jeg
da at argumentasjonen om at barn ikke har krav på å få erstattet sine
framtidige økte boligutgifter ved å henvise til at de er forpliktet til å kreve
og ta imot boligtilbud fra det offentlige (PSN-2020-1864 av 27. januar 2023 og
PSN-2019-169 av 28. oktober 2022, er to ferske eksempler) ikke lenger vil bli
anvendt av Pasientskadenemnda.
Skal funksjonshemmedes rettigheter nå tillegges vekt av Pasientskadenemnda?
Giæver Hansen er heller ikke enig med meg i at staten
mangler fokus på funksjonshemmedes rettigheter ved vurderingen av
erstatningsnivået.
Jeg kan ikke huske å ha sett ett eneste vedtak fra Pasientskadenemnda hvor det
er vist til funksjonshemmedes rettigheter som ledd i den rettslige begrunnelse.
I PSN-2019-169 var det anført en rekke ulike menneskerettigheter for
funksjonshemmede til støtte for kravet og en behovsstandard som likestiller
funksjonshemmede med andre.
Det ble ikke vist til en eneste av disse av Pasientskadenemnda.
En gyllen mulighet for Pasientskadenemnda til å vise at man er opptatt av og
legger til grunn rettighetene for funksjonshemmede ved rettsanvendelsen kan
være å endre praksis på at den skadelidte ikke får erstattet utgifter til
ombygging og tilrettelegging av fritidsbolig.
Erstatning for utgifter til omsorg
Og dersom det er slik at Giæver Hansen nå varsler ny og romsligere praksis ved
utmålingen av erstatning til boligutgifter, bør hun i samme omgang rette fokus
på hvordan staten utmåler erstatning for utgifter til omsorgstjenester.
Også
her er det etablert et maksimumsnivå. Dette er på 170.000 kroner per år.
I et notat fra Norsk pasientskadeerstatning som jeg nevnte i min første
artikkel, og som er dater 20. og 24. april 2018, heter det:
«Pleie/omsorg –
tilby kr. 170 000 per år. Også dette maksimal sum. (Ikke grunnlag for
forhandlinger).»
Dette til tross for at Høyesterett allerede i Rt-2002-1436 (Bråtane) utmålte
175.000 kroner per år.
Fall i kroneverdien
I et notat utarbeidet av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 29.
september 2022,som gjelder gjennomgang av rettspraksis til fast nemnd, var
utgangspunktet at man ville undersøke om man kunne finne en «mulig utvikling
i nyere rettspraksis, og synliggjøre den øvre grensen for beløp som tilkjennes
på denne posten».
Spørsmålet var om erstatningen som tilkjennes fra
Pasientskadenemnda burde økes «i lys av utviklingen i rettspraksis», herunder
om det burde tas «større hensyn til fall i kroneverdien».
I forbindelse med utarbeidelsen av notatet
var det kontakt med Norsk pasientskadeerstatning og hvor det ble opplyst at man
arbeidet med et prosjekt for fast nemnd som gjelder «spørsmål om det maksimale
beløpet som tilkjennes på posten sosialmedisinske utgifter skal økes til et
beløp over kr 170.000» (min utheving).
I notatet nevnes Gulating lagmannsrett sin første dom i
Amerika-saken, HR-2022-1132-A.
Riktignok legges det til grunn at retten her
satte utgiften til 200.000 kroner per år, mens den ble satt til
240.000 kroner med påslag for skatteulempe. Nevnte dom fra Nord-Troms
tingrett la til grunn årlige utgifter på 250.000 kroner fra og med 1.
januar 2015.
- Viser ikke tydelig utvikling
Notatet konkluderer med at de gjennomgåtte dommene «ikke viser en tydelig
utvikling i erstatningsnivået på posten sosialmedisinske utgifter» og at en
gjennomgang av rettspraksis viste at man «ved utmålingen skal ta
skjønnsmessige hensyn til endringer i konsumprisindeksen».
Det er i notatet ikke vist til HR-2022-980-A hvor Høyesterett knyttet
utviklingen i folketrygdens grunnbeløp G til normert oppreisning ved voldtekt
og begrunnelsen for det, nemlig at skal man gi lik erstatning over tid, må
fallet i pengeverdien hensyntas.
Utviklingen i G er langt høyere enn
konsumprisindeksen. Dersom man justerer det årlige beløpet på 175.000
kroner som Høyesterett la til grunn i Rt-2002-1436 (Bråtane) med utviklingen i
G, utgjør det per i dag 383.000 kroner.
Dersom Giæver Hansen og Pasientskadenemnda nå også skal
vise at de tar funksjonshemmedes rettigheter på alvor, kan vi kanskje se i møte
en praksis som avskaffer den gjeldende inndelingen av skadelidte i grupper
basert på deres kognitive evner, og da slik at de med de største hjerneskadene
tilkjennes minst, mens de verdige som har sine kognitive evner intakt kan se
fram til maksimumsnivået på 170.000 kroner per år.
