Fire forslag til revisjon av RGA innen skatte- og transaksjonsrådgivning

Advokatforeningen avviser i sin replikk alle forslag om å se på mulige justeringer av RGA innen skatte- og transaksjonsrådgivning. Wessel-Aas mener det er hensiktsløst å «utrede et problem som vi ikke ser». Jeg synes de advokatetiske problemene er godt beskrevet i mine og andres innlegg.

Men selv om Advokatforeningen ikke ser problemene, kan det hende Advokatforeningen likevel kan vurdere fordeler ved konkrete forslag til nye retningslinjer.

Her er fire forslag til nye advokatetiske retningslinjer eller anbefalinger innen skatte- og transaksjonsrådgivning. De fire gjelder (1) salg av skatteveddemål, (2) tilrettelegging for ulovligheter, (3) råd om risiko for oppdagelse og håndheving, og (4) bistand til ubegrunnet hemmelighold.

Salg av skatteveddemål

Vi tenker oss at en skatte- eller avgiftsmotivert disposisjon har 30 % sannsynlighet for å gi besparelse på 100 millioner kroner, 50 % sannsynlighet for null i besparelse, og 20 % sannsynlighet for tilleggsskatt på 20 millioner kroner.

Hvis man kunne gjort samme disposisjon 100 ganger, ville man gått med overskudd. Det vil være ‘økonomisk rasjonelt’ for klienten å satse på det veddemålet.

Denne typen skattemessige veddemål gambler på at man på grunn av rettslig usikkerhet og mangelfull håndheving vinner frem med det advokaten mener er høyst tvilsom eller til og med uriktig juss. Skal advokater aktivt «selge» denne typen rådgivning? Jeg mener nei.

Forslag: «En advokat skal ikke markedsføre overfor nye eller eksisterende klienter skatte- og avgiftsmotiverte disposisjoner som advokaten vurderer som rettslig tvilsomme.»

Og som påpekt i Tobiassens innlegg er det forskjell på rådgivning før klienten handler og etter. Klienten som er tatt med labbene i honningkrukken forsvarer du med nebb og klør, men man tilskynder ikke med samme kraft klienten som sikler over krukken. Det er altså advokatetisk forskjell på å gi råd om labbene bør dyppes i honningkrukken eller ikke, og å gi råd om å ta en «tapersak» til retten når labbene allerede er fulle av honning.

LES OGSÅ:

Mener RGA er altfor uspesifikk til å gi relevant veiledning til skatte- og transaksjonsadvokater

- Reglene for god advokatskikk gir mindre veiledning enn politimester Bastians kardemommelov, skriver stipendiat Trygve Harlem Losnedahl i dette innlegget, og mener Advokatforeningen må lage egne retningslinjer for skatte- og transaksjonsrådgivning.

Råd og tilrettelegging for ulovligheter

To generelle advokatetiske dilemmaer er hvordan advokater skal gi råd om hva som er lovlig og ulovlig, og hvordan advokaten skal forholde seg til at man aner, tror, antar eller vet at klienten vil benytte rådgivningen til å begå ulovlige handlinger (se bl.a. Woxholth, God advokatskikk, 2018 s. 54 flg.).

Innen skatt og transaksjoner: Hvis advokaten forstår at klienten ønsker råd om hvordan penger eller andre formuesgoder kan skjules for myndighetene, skal advokaten gi råd om aktuelle jurisdiksjoner, selskapsstrukturer og finansielle instrumenter?

Hvis advokaten forstår at klienten ikke har tenkt å opplyse myndighetene om en inntekt fra en transaksjon, skal advokaten påta seg/fullføre oppdraget?

Hvis man som advokat ikke vet, men bare mistenker eller tror, kan man «hegne om sin gode tro», eller bør man være etisk forpliktet til å be klienten oppklare?

Forslag som er skåret over same lest som RGA 1.4 om menneskerettigheter: «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære reell/betydelig/ikke ubetydelig risiko for skatteunndragelse eller hvitvasking.»

LES OGSÅ:

Egen advokatetikk for rettsråd om skatterett?

Stipendiat Trygve Harlem Losendahl tar til orde for at Advokatforeningen bør lage egne etiske regler for skatte- og transaksjonsadvokater. - Hans argumenter viser en manglende innsikt i advokatrollen, og vil snarere undergrave advokatens rolle, svarer Jon Wessel-Aas.

Råd om risiko for oppdagelse og håndheving

En advokat vurderer for en klient at det er ca. 50/50 om en disposisjon utløser skatteplikt eller ikke, noe som kunne vært tilfellet med Transocean-riggen i mitt første innlegg.

Advokaten kjenner ganske godt til myndighetspraksis og vet at risikoen er lav for at myndighetene har kapasitet til å foreta noen realitetsvurdering, og lavere for at de vil forfølge en rettslig tvilsom sak. Skal advokaten opplyse om dette, og eventuelt hvordan? Er det annerledes om advokaten vurderer sannsynligheten for skatteplikt til 75%, ikke 50%?

Forslag: «En advokat skal i sin rådgivning om usikre skatte- og avgiftsrettslige vurderinger ikke på eget initiativ opplyse klienten om myndighetenes håndhevingspraksis.» (Kanskje dette er et forslag som kan gis bredere anvendelse enn skatt og transaksjoner?)

LES OGSÅ:

- Hvor ble det av nysgjerrigheten, Wessel-Aas?

I debatten om egne etiske retningslinjer for skatte- og transaksjonsadvokater kan det hende at stipendiat Trygve Harlem Losnedahl tar helt feil, og at Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas har helt rett, skriver advokatfullmektig Morten Smedal Nadheim.

Bistand til ubegrunnet hemmelighold

Klienten har spurt om håndhevingspraksis, og foreslår for advokaten å «benytte et foretak eller en trust på Cayman øyene, Delaware eller Jersey»? Kanskje spør klienten rett ut at man ønsker at advokaten gjør det som er mulig for å vanskeliggjøre myndighetskontroll med disposisjonen. Hva skal man som advokat gjøre?

Forslag: «En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære usaklig hemmelighold av pengestrømmer og formuesgoder.»

Innvendinger. Jeg forstår at mange innvendinger kan reises mot forslagene. Kom med dem.