Leder i Forsvarergruppen Marius Dietrichson og advokat John Christian Elden mener at regjeringen bør nedsette et utvalg for å regulere politiprovokasjon, skriver Aftenposten.
- Politiet skal oppklare forbrytelser, ikke legge til rette for at de skjer, og ikke være med på å begå dem. Dette er svært problematisk, sier Dietrichson til avisen.
Annonse
John Christian Elden representerte i vinter en klient i Høyesterett som ble avslørt som følge av politiprovokasjon, og krevde bevisavskjæring.Foto: Andreas Fadum
Uttalelsen kom i kjølvannet av den store, internasjonale politioperasjonen «Trojan Shield» som ifølge VG er et samarbeid mellom Australia, Østerrike, Canada, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Ungarn, Litauen, New Zealand, Nederland, Skottland, Storbritannia, Sverige, USA og Norge.
Over 800 mennesker skal tirsdag ha blitt pågrepet som følge av operasjonen. I Norge skal åtte personer ha blitt pågrepet og siktet for narkotikakriminalitet.
Skapte kryptert plattform
I går ble det kjent at amerikanske FBI og australsk politi i flere år har drevet en kryptert nettplattform, Anom, som lokket kriminelle til kommunisere seg imellom. Politiet skal ha samlet inn over 27 millioner meldinger via plattformen, og hevder å ha forhindret en rekke alvorlige, kriminelle handlinger.
Marius Dietrichson viser til at slik plattformen er beskrevet i mediene, har politiet driftet et system som brukes til alvorlig kriminalitet - noe han mener er etisk svært betenkelig.
Dette er et område som bør lovreguleres, mener han.
Masseovervåkning vs. provokasjon
Også advokat John Christian Elden er kritisk.
- Politiet har ikke lov til å innhente informasjon fra siktede uten at de har tilkjennegitt seg som politi først. Alle har selvinkrimineringsvern, påpeker Elden overfor Aftenposten.
Han tror at spørsmålet vil ende opp i Høyesterett, dersom det ikke nedsettes et utvalg for å regulere provokasjon.
Jusprofessor Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen sier til Aftenposten at i Trojan Shield-operasjonen kan det se ut til at politiet har benyttet masseovervåkning som metode, ikke provokasjon.
Ettersom aksjonen er internasjonal, er det avgjørende at bevisene anses som lovlig innhentet av det landet som har ledet aksjonen, understreker hun.
Høyesterett etterlyste lovregulering
Høyesterett behandlet i november i fjor en sak der en mann ble dømt til 16 års fengsel for seksuelt misbruk av små barn. Saken ble avslørt som følge av politiprovokasjon.
Advokat John Christian Elden representerte mannen, og gjorde på vegne av ham gjeldende at politiets kontakt og innhenting av bevis var i strid med Grunnloven § 113.
Men Høyesteretts flertall konkluderte med at bevisene ikke var fremkommet på ulovlig vis. I dommen viser førstvoterende, dommer Bergh, til at spørsmålet om fremskaffelse av bevis gjennom provokasjon og infiltrasjon bør reguleres i lovs form har vært reist en rekke ganger.
«I lys av vedtakinga av Grunnlova § 113 og det rettspolitiske idealet føresegna er berar av, meiner eg tida kan vera mogen for ei nærare lovregulering av utradisjonelle etterforskingsmetodar, jf. også Straffeprosesslovutvalet i NOU 2016: 24 side 342–345 og 619–620», skriver Borgar Høgetveit Berg.
Dommer Ingvald Falch, som utgjorde mindretallet i avgjørelsen, etterlyste også lovregulering.
«Det er eit openbert behov for å sikre demokratisk legitimitet til slike etterforskingsmetodar som denne saka gjeld. Lovgjeving vil også kunne klargjere dei nærare avgrensingane. Dette vil i sin tur gje eit betre og sikrare grunnlag for domstolskontrollen», skriver han i dommen.
Debatt om politiprovokasjon
I desember 2019 arrangerte Oslo krets av Advokatforeningen en debatt om politiprovokasjon. Bakteppet var den såkalte Sult-saken, der to personer ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett for medvirkning til smugling av cannabis til Norge grunnet det retten mente var ulovlig politiprovokasjon.
Statsadvokat Geir Evanger deltok i debatten.
– Så vidt jeg kan forstå rettspraksis, går EMD ganske langt i å si at om du med på noe straffbart, må du også tåle å bli lurt av politiet, sa Evanger.
