Timothy J. Brennen har vært varamedlem i Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker siden 2019.
Foto: Thea N. Dahl
FORSVARERSEMINARET 2022
– Ikke tro at du har et spesielt talent for å avdekke løgn
– Troverdighet er ikke det samme som korrekthet. Noen blir ansett å være troverdig, uavhengig om de lyver eller ikke. Det må rettsvesenet være klar over, sa psykolog Timothy J. Brennen i et foredrag.
På Forsvarergruppens høstseminar holdt Timothy J. Brennen et innlegg om vitnepsykologi i straffesaker. Han er professor i psykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og varamedlem i Gjenopptakelseskommisjonen.
– Det er et sosialt faktum at vi mennesker bedømmer andres kroppsspråk. Men hva har troverdighet med hvorvidt vedkommende snakker sant å gjøre? Basert på kroppsspråk er det vitenskapelig enighet om at det ikke finnes noen gode holdepunkter for å se om folk lyver eller snakker sant, sa han.
Tidsnærhet er sentralt
Brennen mener rettspsykologi er svært viktig kunnskap både for advokater, og rettsstanden for øvrig. Han peker på Baneheia-saken som et eksempel på hvordan troverdighet ble vektlagt mer enn korrekthet, og hvorfor det er viktig for advokater å skille mellom de to begrepene.
– Man må skille mellom hvorvidt man får en varm følelse av troverdighet, og om det de sier stemmer. Er troverdighet lik korrekthet? Korrekthet refererer til hvorvidt det som personen sier stemmer. Det er ikke et generelt kjennetegn av personen.
Konstruerte sannheter er en del av menneskets hukommelsesnatur, og vil kunne få rettslige konsekvenser, ifølge Brennen. En sentral faktor i den sammenheng er tidspunktet historien blir fortalt.
– Tidsnærhet er et nøkkelbegrep. Hvis man etter hvert endrer historie og legger frem et polert narrativ, er det tydelig å se hvordan hukommelsen svikter, sa han.
– I utgangspunktet bør man legge første avhør til grunn, og vurdere om senere avhør kan trigge minnene på bedre måter, eller om motivet har endret seg. Det kan være saker hvor en person sier først nei, før de ser en verdi i å endre forklaring.
Hukommelsen er lett å distrahere
Brennen fortalte at det er to hovedmåter å snakke usant på. En måte er rent bedrag, at personen lyver og dikter opp en historie. Den andre måten er de tilfellene hvor vitnet er oppriktig, men likevel snakker usant.
– Studier som er utført på antatt ressurssterke deltakere viser at det er enkelt å introdusere minner for hendelser som overhodet ikke har skjedd, med litt press. Tenk hvor lett det vil være hvis man legger ytterligere press på ressurssvake mennesker, sa han.
Men også i tilfeller hvor det ikke foreligger press, kan det fremkomme falske minner.
– Det koker ned til hva som er i naturen til menneskets hukommelse. Det er ikke bare å trykke play for å spille av et minne. Hukommelse funker ikke slik. Det er aktiv skapende og formbart, og detaljer hopper inn og ut. Hvem, hva, hvor, alt er sårbart, sa Brennen.
– Hvis du tenker på hvordan du kommer på jobb, kan man beskrive det i detalj. Samtidig vil det være lett å blande de ulike episodene, og vanskelig å skille mellom ulike dager. Man blander de ulike situasjonene som har skjedd mange ganger, sa han.
Stor mangel på jusstudiet
I noen tilfeller erkjenner personer at de har utført en handling de ikke har utført. Brennen mener man må være oppmerksom på at slike falske tilståelser kan fremprovoseres i stor grad.
– Det kan skje ved en frivilling falsk tilståelse fordi vedkommende ønsker å komme seg ut av situasjonen, hvor politiet har lagt mye press på den mistenkte. De verste tilfellene er likevel der personen selv blir overbevist om å ha gjort en handling uten å ha gjort den. Birgitte Tengs-saken er en av de verste typer tilståelser, sa han.
I flere saker har Brennen blitt brukt som psykologsakkyndig. Han mener det er en stor mangel med jusutdannelsen at det ikke undervises i rettspsykologi.
– Det blir stadig mer aktuelt med psykologi på jusstudiet, men hvorfor har det ikke vært slik før? Det er heller ingen opplæring av dommere om rettspsykologi.
– Hva gjelder meddommere så er det en liten krise, for de har potensielt enda dårligere forutsetninger i forhold til erfaringer og kunnskap på området, sa han.
Teknologien kommer
Det ligger i menneskets natur å være dårlige til å oppdage løgn, i følge Brennen. Likevel er han overbevist om at teknologien vil nå langt i å avdekke løgn, og kan være et nyttig hjelpemiddel i fremtiden
– Kunstig intelligens blir bedre og bedre, og vil klare å plukke opp atferd. Dette vil komme, og hele samfunnet må forholde seg til det. Hva skjer når det kan vises at en algoritme dømmer mer rettferdig og konsekvent enn et menneske, spør Brennen.
Han mener løgndetektoren har en rekke svakheter, men tror det vil komme mer nyttige hjelpemidler i tråd med den teknologiske utviklingen.
– Løgndetektoren analyserer ulike kroppslige tegn. Et problem er at de fysiologiske tegnene reflekterer angstnivå. Jeg tror teknologien vil bli et mer nyttig hjelpemiddel i årene som kommer, sa han.
