Milliardgebyrer fra Konkurransetilsynet:
- Kan skape trussel for rettssikkerheten

Onsdag ble det kjent at dagligvaregigantene Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 er blitt bøtelagt av Konkurransetilsynet med en sum på til sammen 4,9 milliarder kroner.

Overtredelsesgebyrene skyldes det tilsynet mener er brudd på konkurranseloven, etter at kjedene angivelig skal ha drevet et ulovlig samarbeid om prisjegervirksomhet i hverandres butikker i perioden 2011 til 2018.

Ifølge Konkurransetilsynet har denne delingen av prisinformasjon medført en økt gjennomsiktighet mellom konkurrentene, som igjen skal ha skadet konkurransen i dagligvaremarkedet. 

Dårligere konkurranse i markedet vil normalt innebære høyere priser for forbrukerne, mener tilsynet.

Nå har Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen - som eier butikker som Kiwi, Meny, Spar og Joker - inntil seks måneder på seg til å sende eventuelle klager på sine vedtak til Konkurranseklagenemnda. Flere har allerede gitt uttrykk for at dette vil bli aktuelt.

- Truer rettssikkerheten

Dagligvaregigantenes milliardgebyrer føyer seg i rekken av forvaltningssaksjoner rettet mot næringslivet - hvor bøtene ilegges av tilsyn og nemnder i stedet for at sakene tas inn for domstolene.

De siste tjue årene har nemlig antallet nemnder skutt i været, mens andelen forvaltningssaker i domstolene har sunket. 

I utgangspunktet er dette en ønsket utvikling, ifølge Kristian Brandt, partner i Hjort og leder av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett.

- Spesialiserte tilsyn kan sikre en effektiv håndheving av et stadig mer komplekst regelverk. I tillegg kan hensynet til effektiv håndheving tilsi at forvaltningen gis mulighet til å sanksjonere lovovertredelser med gebyrer, påpeker han. 

Problemet er at ulike tilsyn behandler saker på ulik måte og gjerne etter ulik prosess, forklarer Brandt. 

- Dette truer rettssikkerheten, øker risikoen for forskjellsbehandling og kan på sikt svekke tilliten til håndhevingen.

- Fordel at primærkompetanse ligger hos fagmyndighet

Jo mer alvorlig sanksjonen er, jo større behov er det for strafferettens rettssikkerhetsgarantier, konstaterer han.

- Hvis forvaltningen skal få mulighet til å ilegge så høye gebyrer som vi har sett den siste tiden, bør de samme rettssikkerhetsgarantiene som vi har i straffeprosessen gjelde tilsvarende. Dette omfatter for eksempel vernet mot selvinkriminering og prinsippet om at bevisene skal fremlegges direkte for domstolen, sier Brandt.

Ifølge Jon Petter Rui, professor ved Det juridiske fakultet i Bergen, er det nettopp virksomhetene som ilegges de høyeste gebyrene, som stort sett også har de nødvendige ressursene til å bringe saken inn for domstolene.

Derimot er det ikke gitt at rettssikkerheten blir bedre av å bruke straffesystemet for denne typen saker, mener han.

- Når det gjelder foretak som blir ilagt store forvaltningssanksjoner for brudd på offentligrettslig reguleringslovgivning, tenker jeg at det jevnt over kan være en fordel at fagmyndigheten, som har den beste kunnskapen på området, har primærkompetansen til å ilegge sanksjonen, sier Rui.

Trygdeskandalen som eksempel

Dersom saken skal inn for domstolene, vil en tingrettsdommer og to legpersoner måtte ta stilling til sakens materielle side - med full prøvingsrett.

- Strafferettssystemet passer best til å behandle ordinære straffesaker, og i mindre grad til å ta stilling til komplisert forvaltningsrett som materiell skatterett, verdipapirrett og konkurranserett. 

- Trygdeskandalen vokste ut av nettopp en slik konstruksjon; at domstolene i straffesak prejudisielt måtte ta stilling til kompliserte forvaltningsrettslige spørsmål, forklarer Rui.

Les også:

Vil ha tydeligere regler for forvaltningssanksjoner