Bevilger 71 millioner mer til domstolene, men fri rettshjelp-posten minker

Onsdag formiddag klokken ti presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2021.

Her anbefaler regjeringen blant annet å heve rettshjelpssatsen med 25 kroner til 1085 kroner. Selv om dette er i tråd med forventet lønnsvekst, mener Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith at satsen likevel lider under «stort etterslep».

Her er en kort oversikt over andre poster innenfor justissektoren:

71 millioner til flere dommere

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 71 millioner kroner til bemanning i domstolene, som en videreføring av de midlertidige stillingene som ble bevilget tidligere i år i forbindelse med virusutbruddet.

Økningen foreslås som en varig økning i domstolenes budsjett for å bidra til å bygge ned restanser og korte ned saksbehandlingstiden.

Videre foreslås en økning i bevilgningen til digitaliseringen av domstolene med 42,6 millioner kroner. Videre foreslås 11 millioner kroner til forprosjektering av et nytt tinghus i Bergen. Det foreslås også å bevilge 7 millioner kroner til Oslo tingrett for å bygge lokaler som kan håndtere saker som er gradert som strengt hemmelige.

LES MER OM STATSBUDSJETTET 2021:

Statsbudsjettet 2021: Rettshjelpssatsen øker med 25 kroner

Mindre penger til fri rettshjelp

I fjor økte regjeringen det totale beløpet avsatt til fri rettshjelp med 2,3 prosent, fra 662,1 millioner i saldert budsjett i 2019, til 677,2 millioner kroner i 2020.

Samtidig ble både inntektsgrensene og formuegrensene stående på stedet hvil på 246.000 kroner for enslige og 369.000 kroner for par i inntekt, samt 100.000 kroner i maks formue.

For 2021 setter regjeringen av 668,3 millioner kroner til fri rettshjelp. Det tilsvarer en nedgang på 1,3 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2020.

Statssekretær Lars Jacob Hiim forklarer at utgiftene til fri rettshjelp er regelstyrte, og dermed ikke styres direkte gjennom budsjettering.

- Regjeringen har ikke foreslått endringer i reglene om fri rettshjelp. Det betyr at det er samme regler for rettshjelp som gjelder nå, som tidligere. Budsjettet for fri rettshjelp gir uttrykk for forventninger om fremtidige utbetalinger, herunder forventede effekter av økt kontroll av salær i domstolene, sier Hiim.

- Forbruket på posten har gått ned de siste årene. Dette skyldes blant annet. at det har vært en reduksjon i antallet enslige mindreårige asylsøkere og at inntektsgrensen for fri rettshjelp ikke har blitt justert, sier Hiim.

- Det siste ble adressert i mandatet til rettshjelpsutvalget. Utvalget har foreslått endringer på dette området. Rettshjelpsutvalgets utredning, NOU 2020: 5, er på høring med frist 23. november 2020. Departementet vil arbeide videre med NOU'en etter høringen. Det vil i den forbindelse bli sett nærmere på inntektsgrensene, sier Hiim.

Rettsgebyret øker med 27 kroner

I statsbudsjettet for 2020, økte rettsgebyret fra 1150 kroner til 1172 kroner med virkning fra 1. januar samme år.

For neste år foreslår regjeringen å heve rettsgebyret til 1199 kroner med virkning fra 1. januar 2021. Ifølge regjeringen er det i tråd med beregnet prisvekst for neste år, og tilsvarer et hopp på 27 kroner.

Med utgangspunkt i forventet regnskapstall og lønnsutvikling, vil regjeringen øke bevilgningen til posten med 65 millioner kroner. Den totale summen blir da 330,3 millioner.

Flere voldsofre

Regjeringen antok at flere ville søke voldsoffererstatning i 2020, og budsjetterte med et anslag for erstatning til voldsofre på 359,6 millioner kroner. Det var økning på nesten 60 millioner kroner fra 300 millioner i saldert budsjett for 2019.

For 2021 forventer regjeringen derimot at færre vil søke om voldsoffererstatning, og reduserer dermed bevilgningen med 44,8 millioner kroner.

Eget lovverk for barnehusene

I mai 2018 ba Stortinget regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens barnehus. Politidirektoratet har engasjert NOVA / Oslo Met til å evaluere ordningen med barnehus. Evalueringen skal være klar i løpet av våren 2021.

Justisdepartementet vil ikke sette i gang med å vurdere et eget lovverk knyttet til barnehus før evalueringen er klar, heter det i statsbudsjettet.

Bruk av omvendt voldsalarm

Tilbake i april 2017 ba Stortinget regjeringen om å komme med forslag om å utvide muligheten til å ilegge sanksjonen omvendt voldsalarm i saker om brudd på besøksforbud.

Vedtaket er under behandling, heter det i statsbudsjettet: «Bruken av ordningen med omvendt voldsalarm er ressurskrevende og fordrer et tett samarbeid mellom politiet og tjenesteapparatet ellers. Mange av de potensielle «brukerne» har tilleggsproblematikk utover at de utgjør en trussel for den som er utsatt for vold.»

Hele Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag for 2021 finner du her!