Statsbudsjettet 2021: Rettshjelpssatsen øker med 25 kroner

For snart et år siden gjorde Advokatforeningen det klart overfor Justis- og beredskapsdepartementet at den mener den offentlige rettshjelpssatsen trenger en reell oppjustering.

Fra å be om 29 kroner i økning til statsbudsjettet for 2020, la foreningen frem krav om en økning på 490 kroner til 2021. Det tilsvarer et hopp i satsen på 46,2 prosent. Dagens sats ligger på 1060 kroner. Samtidig ba foreningen om at kuttet i reisesalæret reverseres, at stykkprisordningen endres og at det innføres tillegg for ubekvem arbeidstid.

LES MER OM STATSBUDSJETTET 2021:

Bevilger 71 millioner mer til domstolene, men kutter i fri rettshjelp-posten

Nå i formiddag klokken ti kom fasiten da regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Den offentlige rettshjelpssatsen øker med 25 kroner til 1085 kroner. Det er 465 kroner mindre enn hva Advokatforeningen fremmet krav om.

- Vi registrerer at justeringen er på linje med forventet lønnsvekst i samfunnet. Men rettshjelpssatsen har vært underregulert i mange år. Det er et stort etterslep å ta igjen. I tillegg er det helt nødvendig å heve inntektsgrensen for hvem som er berettiget til fri rettshjelp, sier foreningens generalsekretær, Merete Smith.

Statistisk sentralbyrå (SSB) spår en lønnsvekst i 2021 på 2,3 prosent, hvilket betyr at forslaget til rettshjelpssats for neste år er like over denne på 2,4 prosent.

- NAV-skandalen har vist at det er behov for å gjøre noe med hele rettshjelpsordningen. Jeg håper regjeringen følger opp forslaget til ny rettshjelpslov som den har fått, fortsetter Smith.

Kutt i reisesalær: Konsekvenser for rettssikkerheten

I statsbudsjettet viser regjeringen til at den har fulgt opp Stortingets vedtak om å evaluere halveringen av reisesalæret.

Evalueringen har ikke avdekket av endringen «har hatt konkrete konsekvenser for rettssikkerheten, men konkluderer med at endringene har hatt negative effekter», heter det.

Regjeringen viser til at særlig domstolenes tilgang til sakkyndige er blitt noe mer utfordrende.

«Barne- og familiedepartementet vil vurdere tilgangen til barnefaglige sakkyndige, blant annet i arbeidet med å videreutvikle utdanningsprogram og registeret for barnefaglige sakkyndige. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere andre tiltak for å bedre domstolenes tilgang til sakkyndige», heter det i statsbudsjettet.

Minus 9 kroner i 2020

Advokatforeningen har lenge ment at rettshjelpssatsen er underregulert, og at advokatene ikke får ta del i lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.

I fjor presenterte den blant annet en regnskapsanalyse som bekreftet nettopp dette, i tillegg til å dokumentere at om lag halvparten av inntekten til advokatene går til å dekke driftskostnader.

For en som arbeider under offentlige rettshjelpssatser i 2020, vil det gi en timelønn på drøye 572 kroner.

Da kravet om en økning på 29 kroner ikke ble innfridd i årets statsbudsjett, mente Advokatforeningen seg avspist.

Foreningen har flere ganger uttrykt misnøye over etterslepet i rettshjelpssatsen, og høsten 2018 stemte Venstre, Krf, Høyre og Frp imot forslaget om å innføre en ny modell for forhandlinger om salærsatsen mellom staten og Advokatforeningen.

Fulgte prisveksten i 2019

I 2019 var tonen hakket mer positiv. Også den gang økte salærsatsen med tjue kroner, men det var da i tråd med prisveksten fra fra 2018 til 2019. Både daværende leder i Advokatforeningen, Jens Johan Hjort og Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson, var fornøyd.

- En økning på 20 kroner er bra, og det er hyggelig at vi nå er tilbake i det spor at man stort sett følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet, sa Hjort til Advokatbladet den gang.

I 2018 stod rettshjelpssatsen på stedet hvil, mens den økte med 25 kroner i både 2017 og 2016.

I 2015 økte rettshjelpssatsen med fem kroner, noe som gjorde at flere advokater i protest sendte femmer'n tilbake til sine lokale stortingsrepresentanter. Den såkalte rettshjelpsaksjonen var en reaksjon på den magre salærøkningen over flere år.