- Potten må økes om flere skal konkurrere om den, sier daglig leder Jonathan Leifsson de Lange i Jussbuss.
- En svært uheldig konkurranse-utsetting av rettshjelpen
Etablerte rettshjelp-tiltak får mindre penger etter at rettshjelp-potten ble åpnet opp. Nykommeren Rettssenteret har inngått samarbeid med advokater som skal ta saker for barn og unge pro bono.
Jussbuss, JURK, Stine Sofie-senteret, Gatejuristen, Jusshjelpa i Nord Norge og en lang rekke andre rettshjelpstiltak har fått beskjed om at de får kutt i den statlige pengestøtten for 2021.
Årsaken er at det nå er åpnet for at alle som kvalifiserer for å tilby gratis rettshjelp til målgruppen, kan søke om støtte. Inntil i fjor ble pengene fordelt med øremerkede tilskudd fra Stortinget.
Flere aktører som ikke stod på fjorårets tildelingsliste, som Rettssenteret, Forandringsfabrikken, HIV Norge og Barn- og Unge-juristen i Bergen, har søkt og blitt tildelt penger, noe som har ført til at de øvrige tiltakene har fått redusert sine tilskudd med åtte prosent.
Fra Gatejuristen til Rettssenteret
Det er Cathrine Moksness, som i en årrekke drev rettshjelptiltaket Gatejuristen, som rett før jul i fjor etablerte nykommeren Rettssenteret. Senteret er foreløpig ikke i gang med arbeidet, men har fått en tildeling på 2,5 millioner kroner.
Cathrine Moksness vil gjerne ha med flere advokater på laget.
- Vi har begynt å rekruttere ansatte og frivillige, og jobber nå med å finne lokaler. Målet er å være godt i gang med vårt rettshjelpstilbud til høsten, sier Moksness til Advokatbladet.
- I oppstartsåret 2021 vil rettshjelpen bli geografisk avgrenset til en eller flere bydeler eller et område i Oslo. Der vil Rettssenteret yte gratis rettshjelp, både kortvarig førstegangs-konsultasjon og fullført rettshjelp av god kvalitet. Rettshjelpen vil gis fra eget lokale og ved oppsøkende virksomhet i Oslo, sier hun.
Målet er at sakene skal løses på lavest mulig konfliktnivå, forteller Moksness.
- Men saker som skal for retten vil bli henvist til advokater. Vi har inngått samarbeidsavtaler med advokater som vil ta saker for retten pro bono. Rettssenteret skal drives ut fra et «dugnadsprinsipp» der både det offentlige og private bidrar med innsats, støtte og midler. Alle er velkomne til å delta i denne viktige rettshjelpsdugnaden for barn og unge, sier Moksness.
- Må trekke lasset sammen
Hun sier at hun har stor forståelse for at etablerte tiltak ønsker øremerkede midler, og at det gir trygghet og forutsigbarhet.
- Men det er også viktig å etablere nye aktører og tenke innovativt. Det er viktig at bevilgningene innrettes slik at det ene ikke utelukker det andre. Rettshjelpsbehovet er så stort at vi må trekke lasset sammen for økte bevilgninger og for å nå ut til flere klienter. Det er også viktig at vi tester ut nye modeller og måter for å nå ut til utsatte og sårbare med rettshjelp av god kvalitet. Dette gjelder særlig barn og unge, sier Moksness.
Tok dissens
Moksness satt i det offentlige oppnevnte Rettshjelpsutvalget som i fjor la frem forslag til ny rettshjelpslov. Hun tok dissens til hele lovforslaget, og foreslo i stedet at det opprettes offentlig finansierte rettssentre, jusshus og rettshjelp til barn og unge med offentlig ansatte rådgivere.
- Rettssenteret er veldig takknemlig for tilliten og tilskuddet fra Statens Sivilrettsforvaltning. Vi deler Barneombudets synspunkt om at rettshjelpsbehovet til barn i stor grad er udekket. SVi samarbeider gjerne med andre rettshjelptiltak for å sikre at summen av tilbud til de som trenger det mest blir så godt som mulig.
Det kan søkes om støtte både til å gi rettshjelp, og for å drive med rettspolitisk arbeid som gjelder målgruppen.
Totalt får 47 rettshjelptiltak rundt om i landet drøye 58 millioner kroner i støtte fra Statens sivilrettsforvaltning, som vist i tabellen lenger ned på siden.
Fagdirektør Wenche Bjørland i Statens sivilrettsforvaltning forteller at det er gjort en skjønnsmessig vurdering av alle søkerne i tråd med § 8 i forskriften.
- Det er ikke noe krav etter tilskuddsordningen at tiltaket skal være i drift på søknadstidspunktet. Det avgjørende er at tiltaket tilfredsstiller kravene i forskriften og bidrar til å oppfylle formålet med ordningen, sier fagdirektør Wenche Bjørland i Statens sivilrettsforvaltning.
Tre organisasjoner fikk avslag på sine søknader.
Disse tre er Ung økonomi, drevet av Kirkens Bymisjon, Gatas økonom, en underavdeling i Gatejuristen, samt organisasjonen Bli hørt, som drives av Norges Døveforbund.
Jussbuss advarte i forkant
Daglig leder Jonathan Leifsson de Lange i Jussbuss er lite fornøyd med dagens ordning for tildeling av støtte.
- Den ordningen vi har nå, er uforutsigbar. At man kutter i midlene til godt etablerte tiltak fører til en dramatisk nedgang i vår mulighet til å yte rettshjelp, sier de Lange.
Jussbuss har fått et kutt som utgjør 452.000 kroner i inneværende år.
- At øremerkingen av midler til de etablerte rettshjelptiltakene fjernes, fører til en svært uheldig konkurranseutsetting av rettshjelpen. Det er også uheldig at et rettshjelptiltak som allerede jobber på sparebluss for å tette hullene i den offentlige rettshjelpsordningen, skal måtte konkurrere om det som er i underkant av totalt seksti millioner kroner på statsbudsjettet, sier han.
- Vi ønsker å få tilbake den øremerkede ordningen. Samtidig bør det samlede tilskuddet økes, nå som man åpner for at flere kan søke, sier de Lange.
Da øremerkingen ble fjernet, advarte Jussbuss om at dette ville innebære en konkurranseutsetting av rettshjelpen, forteller han.
- Vi ble ikke hørt, men vi ser nå at dette er blitt en realitet.
Færre fengselsbesøk
Konsekvensen for Jussbuss er at de må holde dørene lukket i en uke i sommerferien, og at den oppsøkende virksomheten må reduseres, ifølge de Lange.
- På ukentlig basis reiser vi til fengsler, til slumstasjonen, og til voksenopplæringssentre. Slik oppsøkende virksomhet har enormt stor effekt for dem som har aller mest behov for hjelp. Dette vil vi nå ikke få mulighet til å drive med i samme grad som tidligere.
Daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner, Bjørk Gudundsdottir Jonassen.Foto: Rune Hammerstad
- Setter sårbare grupper opp mot hverandre
Også JURK er lite fornøyd med kuttet.
- Alle de spesielle rettshjelpstiltakene retter seg inn mot forskjellige grupper i samfunnet. For JURK sin del er dette kvinner, og særlig kvinner som har vært utsatt for vold eller overgrep, diskriminering eller trakassering. Felles for alle tiltakene er at vi bistår personer som står i en utsatt eller sårbar posisjon, og som ikke har råd til å selv betale for rettshjelp, sier daglig leder Bjørk Gudmundsdottir Jonassen.
Også hun er kritisk til den nye konkurransesituasjonen.
- Konsekvensen av at tilskuddsordningen er gjort åpen uten at budsjettrammene har økt, er at tiltak som hver har sin funksjon nå må konkurrere om å få nok midler til å kunne ha en fungerende drift. Det dette egentlig betyr er at det er de sårbare gruppene i samfunnet som settes opp mot hverandre, sier hun.
Det er fortsatt en politisk beslutning å sørge for at sårbare grupper har en reell tilgang til rettshjelp, mener Jonassen.
- Kan klage
Tildelingen er ikke endelig i skrivende stund, understreker fagdirektør Wenche Bjørland i Statens sivilrettsforvaltning.
- Klagefristen er nå gått ut, og dermed skal klagebehandlingen gjennomføres før det foreligger et endelig resultat av tildelingen.
Oversikt over rettshjelpstiltak som er innvilget støtte i 2021
