Universitetet i Oslo arrangerte lukket rettshjelpsseminar for sentrale aktører

Over fem ettermiddager i høst har professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Jon T. Johnsen, arrangert et lukket seminar om rettshjelpsreform.

Temaene for seminaret var forslaget til ny rettshjelpslov (NOU 2020: 5 Likhet for loven).

På det lukkede seminaret ble både forslaget fra Rettshjelpsutvalget, samt dissensen fra utvalgsmedlem Cathrine Moksness, gjenstand for debatt.

Samme dag som Rettshjelpsutvalget overleverte NOU'en til daværende justismininister Monica Mæland, publiserte Moksness et eget forslag til rettshjelpreform, forfattet av henne og av Jon T. Johnsen.

- Uforståelig

- Det var en fin seminarrekke, men jeg klarer ikke å forstå hvorfor, eller med hvilken begrunnelse, seminaret skulle være unntatt offentlighet, sier daglig leder Ole Martin Juul Slyngstadli i Jussbuss.

Moksness' dissens

«Medlemmet Moksness presenterte sin dissens for resten av utvalget kort tid før utredningen gikk i trykken, og etter at utvalget hadde holdt sitt siste fysiske møte», heter det i NOU'en.

Kort fortalt foreslår Moksness offentlige rettssentre, Jusshus og Rettshjelp til barn og unge med offentlig ansatte rådgivere som kan gi et rimeligere tilbud enn privatpraktiserende advokater.

Sammen med professor Jon T. Johnsen har hun skrevet en egen særuttalelse til ny rettshjelpsreform.

Hele særuttalelsen kan du lese her.

Temaene som stod på dagsordenen var blant annet hvordan offentlig rettshjelp bør leveres, rettshjelp som samfunnsproblem, og løsningsforslagene til Rettshjelpsutvalget og dissensen.

Det var også fokus på annen gratis eller billig rettshjelp som ytes av det offentlige eller private, på hvordan de rettslige rammene for offentlig rettshjelp bør utformes, og kostnadssiden ved ulike type ordninger, for å nevne et utvalg.

- Her samles veldig mange ulike aktører for å diskutere hvordan fri rettshjelpsordningen skal innrettes, og spørsmål som vil få stor betydning for mange i samfunnet. At pressen ikke kan få være tilstede på et arrangement i regi av Universitetet i Oslo - for å referere de ulike synspunktene som kommer frem - er underlig, sier Merete Smith.

Hun var også medlem i rettshjelpsutvalget.

- Hadde allmennhetens interesse

Smith mener at debatten om hvordan fri rettshjelpsordningen skal innrettes, må tas i et åpent landskap, og at universitetet har en spesiell forpliktelse til å bidra til en åpen diskusjon.

- Fri rettshjelp er helt nødvendig for at utsatte grupper skal kunne kreve sin rett i et samfunn som blir stadig mer rettsliggjort. For at vi skal få en best mulig ordning, må alle kunne bidra i en åpen diskusjon - i stedet for at noen få aktører diskuterer i et lukket forum, sier Smith.

Slyngstadli i Jussbuss er helt enig i kritikken fra Smith.

- Det foregikk ikke noe hemmelig på seminaret, og vi hadde gode diskusjoner om fremtidens rettshjelpsordning. Synspunktene som kom frem, hadde absolutt hatt allmenhetens interesse, sier han.

Sammen med JURK og Jussformidlingen i Bergen holdt han et innlegg på konferansen om studentrettshjelptiltak, og om erfaringer og innspill til rettshjelpsloven.

Seminaret drøftet en god kombinasjon av forslagene i NOU'en og i dissensen, forteller han.

Les også: Lønns- og gjeldskonflikter, husleietvister og sosialsaker foreslås omfattet av fri rettshjelps-ordningen, mens barnevernssaker i hovedsak skal gjøres unna på én rettsdag.

Forslag til ny rettshjelpslov: Flere nye saksområder og økt inntektsgrense

- Vi brukte mye tid på begge deler, men jeg synes at alle sider fikk komme frem. Derfor forstår jeg ikke hvorfor pressen ikke fikk slippe til, men dette var det ikke opp til meg å vurdere, sier Slyngstadli.

- Tjener kunnskapsutviklingen best

På konferansen har en lang rekke etater og organisasjoner holdt innlegg, blant annet Forbrukerrådet, Gatejuristen, Advokatforeningen, forskere ved UiO og Oslo Met, Statens sivilrettsforvaltning, Norges institusjon for menneskerettigheter, Domstoladministrasjonen samt flere privatpraktiserende advokater.

Juristene Hanne Løseth og Linn Krogsveen fra Justis- og beredskapsdepartementet stod også på deltagerlisten.

Advokatbladet ønsket å dekke seminaret, men fikk nei.

- Man må ha invitasjon for å delta, sa Jon T. Johnsen til Advokatbladet.

Et lukket seminar vil tjene kunnskapsutviklingen best, mener han, fordi det da vil være større mulighet for at deltagerne sier ting de ikke ville ha sagt i et seminar som var åpent for offentligheten.

- Det kan være at man ikke vil binde opp institusjonen man representerer til et bestemt standpunkt. Når det er motsetninger, blir man jo preget av dem. I stedet for å diskutere hvem som er for og imot, har vi valgt dette opplegget, som ikke er uvanlig i akademisk sammenheng, sier Johnsen.

- Tynn debatt

- Jeg har fulgt de offentlige debattene om fri rettshjelpsordningen, og synes for så vidt at det er perspektiver der som ikke kommer særlig godt frem, blant annet formulert i særuttalelsen til retthjelpsutvalget, som jeg var med å formulere. Noe av poenget med seminaret er å få til en skikkelig diskusjon, og min erfaring er at et slikt internt seminar er et bra startpunkt.

- Men så får vi jo inderlig håpe at de tingene som kommer frem på seminaret, vil komme videre til offentligheten, det tror jeg også at mange av seminardeltagerne ønsker, sier Jon T. Johnsen.

Både åpne og lukkede møter har sine fordeler og minuser, mener han.

- Jeg synes at den offentlige debatten om fri rettshjelpsordningen har vært svært tynn, så da er det bra å starte en diskusjon med folk som har god kunnskap om temaene. Kunnskapsgrunnlaget for reformen bør være så godt som mulig. Men jeg deler Advokatforeningens ønske om at disse spørsmålene bør komme inn i en offentlig debatt, sier han.

Dekan ved UiO: Av og til har vi lukkede seminarer

Advokatbladet har spurt dekan ved juridisk fakultet, Ragnhild Hennum, om hvorfor pressen ikke kunne få dekke arrangementet.

- Dette er en seminarrekke som tar sikte på mye diskusjon, og der det er faste deltakere gjennom hele seminarrekken. For øvrig viser jeg til professor Johnsen for en nærmere begrunnelse, sier Hennum.

- Er det vanlig at seminarer ved Universitetet med eksterne deltagere er lukket?

- Svært mange av seminarene ved Juridisk fakultet og Universitetet i Oslo er åpne for allmenheten. Av og til har vi lukkede seminarer. Dette kan være seminarer der noen drøfter uferdige vitenskapelige arbeider, seminarer som er arbeidsseminarer - typisk at de samme problemstillingene skal diskuteres av den samme gruppen over tid - det kan også være andre grunner til at seminaret er lukket, for eksempel at det kun er for studenter, sier Hennum.

Advokatbladet har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om det mener seminaret burde ha vært åpent for offentligheten, og om departementet har noen motforestillinger mot å delta på et lukket seminar.

Departementet har ikke besvart Advokatbladets henvendelse.