Arbeidsrettsekspert Jan Fougner: - Høyesteretts avveininger er for snevre

I Dagens Næringsliv fredag 7. februar reiser arbeidsrettsadvokat og partner i Wiersholm Jan Fougner spørsmål om norsk arbeidsrett har utviklet seg på en måte som hemmer norske bedrifters konkurranseevne.

Han peker på at det er en utbredt oppfatning i samfunnsdebatten at offentlig sektor må effektiviseres, og vilkårene for norske bedrifter må forbedres.

Likevel savner han at utviklingen innen norsk arbeidsrett bringes inn i debatten.

– Vi ser nå at det er økt fokus på konkurransekraft i Norge. Dette er positivt, men jeg mener det er ett perspektiv som mangler, nemlig hvilken betydning rettsutviklingen innen arbeidsrett har i debatten, sier Fougner til Advokatbladet.

- Arbeidstakervernet styrket

Ifølge Fougner har tendensen de siste tjue årene vært at arbeidstakers vern styrkes på bekostning av arbeidsgivers mulighet til å gjøre endringer og tilpasninger i virksomheten.

Les også:

- For mange arbeidsmiljø- og personalsaker ender i varslingssporet

– Vi har i lang tid sett denne utviklingen både i rettssystemet og fra lovgiver. Vi er nå på et sted hvor jeg mener vi må stoppe opp og tenke igjennom utviklingen, og hvilken betydning dette har for bedriftenes konkurransekraft.

Fougner er kritisk til at Høyesterett i nyere tid har drevet en rettsutvikling på arbeidsrettens område som han mener ikke tar hensyn til bedriftenes konkurransedyktighet.

- Ubalanse mellom partene

I innlegget publisert i DN trekker Fougner frem flere utviklingstrekk i rettspraksis fra Høyesterett som han mener samlet sett begrenser bedriftene.

Blant annet peker han på at Høyesterett har etablert en særnorsk valgrett ved virksomhetsoverdragelse, stiller strengere krav til begrunnelse for utvelgelsen ved nedbemanning, har åpnet for rettslig overprøving av advarsler, og har åpnet for at arbeidsgiver må finne annet passende arbeid selv om arbeidstaker er årsak til oppsigelsen.

– Jeg mener de avveiningene Høyesterett gjør er for snevre, sier Fougner.

I hver sak vurderer retten den enkelte bedrift og arbeidstaker uten å ta hensyn til den samlede effekten avgjørelsene har på konkurranseevnen til norske bedrifter, påpeker han.

Over tid fører dette til at det blir en ubalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, som gjør det vanskelig for bedriftene å fremme nyskaping, mener Fougner.

Han etterlyser at hensynet til bedriftenes konkurransekraft blir vektlagt i domstolenes vurderinger.

– Når Høyesterett driver rettslig nyskaping bør hensynet til bedriftene i større grad tas i betraktning, mener han.

Færre tør å ta beslutninger

Som eksempel på rettsutvikling som har bidratt til å forskyve balansen mellom arbeidstakervernet og bedriftenes konkurranseevne, viser han til at Høyesterett gjennom rettspraksis har senket terskelen for hva som anses som et varsel. Som et resultat har antallet arbeidsmiljøvarslinger økt.

– Konsekvensen av dette er at det blir skummelt å være sjef. Hvis terskelen for hva som anses som et varsel er lav, vil dette kunne føre til at ledere er tilbakeholdne med å gjøre forandringer og tenke nytt i frykt for å oppleves som krevende av sine ansatte.

Fougner peker på at dette faller i kjernen av bedriftenes konkurranseevne.

– Det er i dag langt færre som ønsker å arbeide som ledere enn tidligere, og vi ser at det også er vanskeligere å treffe beslutninger fordi man gjerne må gå flere runder for å forankre avgjørelsene i frykt for å sitte alene med ansvaret. Dette hemmer effektiviteten i en bedrift.

Ønsker at arbeidslivets parter diskuterer

Fougner mener det er viktig at den arbeidsrettslige rettsutviklingen bringes inn i debatten om næringslivets konkurransekraft, og håper partene i arbeidslivet forfølger temaet fremover:

– Det unike med norsk arbeidsliv er trepartsmodellen, hvor arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har en løpende dialog. Jeg håper at partene fremover i større grad vil diskutere hvordan man skal forholde seg til den samlede effekten av dagens rettstilstand, og balansepunktet mellom arbeidstakers vern og bedriftenes konkurransekraft. 

- Jeg har tro på at arbeidslivets parter er nærmest til å bedømme dette. Og jeg håper de kommer på banen i spørsmålet.