I forbindelse med arbeidet med advokatloven har det vært
stilt gjentatte spørsmål knyttet til forsikringsadvokater og organiseringen av
disse. Forretningsmodellen bygger på at forsikringsselskapet selv yter
advokatbistanden til sikrede, istedenfor at sikrede går ut i det åpne markedet
og engasjerer egen advokat.
Ut fra den erfaringen jeg har med saker hvor klienten har
forsikringsdekning, utfordrer denne forretningsmodellen en rekke av reglene i
RGA.
Undertegnede arbeider mye med blant annet saker etter barneloven, hvor
klient ofte har forsikringsdekning gjennom forsikringsselskap, og da i hovedsak
HELP. Det vil derfor være erfaringen med HELP som er utgangspunktet for min
redegjørelse nedenfor.
- Positiv ordning
Jeg er usikker på om andre forsikringsaktører har de samme
regler og rutiner som HELP. Saken starter med at klienten tar kontakt med vårt
kontor og anmoder om bistand, typisk en far eller mor som er kommet i konflikt
knyttet til bosted og/ eller samvær i forhold til deres barn.
I første kontakt avklarer vi blant annet om klienten har
rettshjelpsforsikring. I det videre tar jeg utgangspunkt i at klienten har slik
forsikring. Klienten tar kontakt med forsikringsselskapet for å avklare
dekning, alternativt gjør vi dette hvis det er ønskelig.
Dersom klient oppfyller vilkårene for forsikringsdekning,
mottar klienten eller vi en mail om at forholdet dekkes av
forsikringsselskapet. At privatpersoner kan få dekket sakskostnader gjennom
forsikringen, er en veldig positiv ordning.
Dagens offentlige
rettshjelpsordninger har så store svakheter at ordningene er utilgjengelig for
folk flest. Konsekvensen kan bli at tvister som bør avklares, for eksempel av
hensyn til barnets beste, blir stående uavklart.
- Må følge RGA
Rettshjelpsforsikring er et viktig supplement til den
offentlige rettshjelpsordningen. Undertegnede anbefaler derfor ofte klienter å
tegne en slik forsikring.
Det er imidlertid viktig at forsikringsadvokatene
fungerer innenfor de samme rammene som privatpraktiserende advokat, herunder
følger reglene i Regler for god advokatskikk (RGA). Til syvende og sist handler dette om tilliten til
advokatstanden.
Jeg ser en rekke utfordringer med den ordningen som er
etablert. Selv om klienten har forsikringsdekning, er klienten fri til å velge
den advokaten vedkommende ønsker. Selskapet stiller imidlertid betingelser som
etter min oppfatning utfordrer RGA.
- Forsøk på å overtale klient til å bytte advokat, er problematisk
Når klienten tar kontakt med selskapet og opplyser at hen
ønsker å benytte annen advokat, blir hen oppfordret til å bruke selskapets
advokater. Selskapet viser til at de har mer enn 180 advokater, og er landets
største advokatmiljø for privatpersoner.
De hevder at de er trygge på at de kan
oppnå det beste resultatet i saken, og de håper at klienten gir dem mulighet
til å bevise det.
De viser også til at de er underlagt strengere kontroll enn tradisjonell advokatvirksomhet, før de til slutt opplyser at det er økonomisk
gunstigere for klienten å velge dem enn en annen advokat.
Det følger av RGA 5.3 at en advokat ikke skal henvende seg
direkte til motparten når denne er representert ved advokat i den sak
henvendelsen gjelder.
Selv om det ikke er advokaten som tar kontakt, men en
saksbehandler i selskapet, vil jeg hevde at forsøket på å overtale klienten til
å bytte advokat er problematisk. Denne saksbehandleren må identifiseres med
advokaten på samme måte som for eksempel en sekretær i et ordinært
advokatfirma.
I tillegg blir klienten gjort oppmerksom på at dersom
vedkommende bruker en annen advokat, vil vedkommende ikke få dekket egenandel,
eventuelt idømte sakskostnader eller rettsgebyrer, og får ikke tilbud om
megling gjennom mekle.no.
- Skulle selv utpeke motpartens advokat
Jeg har en sak der begge partene har dekning gjennom HELP.
Min klient, i dette tilfelle mor, mottok søksmålsvarsel fra HELP. I kontakt med
meg ble det avklart at også hun hadde dekning gjennom HELP via sin samboer. Til
tross for dette, mottok hun mail hvor hun ble oppfordret til å velge advokat
fra HELP.
Da jeg gjorde HELP oppmerksom på interessekonflikten, var
tilbakemeldingen at HELP samarbeidet med andre advokater og i de tilfeller de
ikke kunne ta på seg oppdraget, skulle HELP utpeke advokaten motparten skulle
bistås av.
Valgte vår klient denne utpekte advokaten, gjaldt de samme
vilkårene som om det var en HELP-advokat som bistod vedkommende. Valgte hun å
bruke en annen advokat, kom begrensningene inn.
- Har egeninteresse i å få redusert motpartens salær
Samarbeidet mellom HELP og andre advokater er ikke
nødvendigvis utfordrende, men at motpartens advokatselskap skal peke ut hvem
motparten skal bli representert av, vurderes å være problematisk, blant annet i
forhold til reglene om uavhengighet, jf. RGA 2.1.
Min klient ønsket likevel min bistand, og jeg har bistått
klienten i tingretten. Da sakskostnadsoppgaven skulle fremlegges under
hovedforhandlingen, protesterte HELP-advokaten mot min omkostningsoppgave.
Dette er motpartens privilegium og jobb, men i dette tilfelle har man den
spesielle situasjonen at det er HELP som skal dekke begge fakturaene. HELP har
åpenbart en egeninteresse i å få redusert motpartens advokatsalær.
- Interessekonflikten synliggjøres
Igjen utfordres reglene om advokatens uavhengighet og
interessekonflikten synliggjøres.
Retten avsa dom på at partene dekker egne
kostnader. Innsigelsen mot kostnadsoppgaven ble ikke kommentert i dommen. I
ettertid har selskapet gitt full dekning av fakturaen uten noen spørsmål,
herunder også reisekostnader med utgangspunkt i mors bosted.
Min klient besluttet å anke dommen. Forsikringsselskapet ble
kontaktet for å få bekreftet dekning knyttet til ankeforhandlingen.
Selskapets
svar var at de måtte få opplyst nærmere om ankegrunnene for å ta stilling til
videre dekning. Det innebærer i realiteten at ankemotparten skal gi aksept for
dekning av kostnader motparten vil få ved en anke, noe som kan få den
konsekvens at ankemotparten rår over ankende parts mulighet til å anke. Igjen
utfordres reglene om interessekonflikt og advokatens uavhengighet.
- Konkurransevridende
Den praksis som HELP utøver i dag, vil jeg hevde utfordrer
en rekke bestemmelser i RGA. I tillegg til de problemstillingene som kan reises
i forhold til RGA, kan praksisen være konkurransevridende.
Det å hevde at
selskapet vil oppnå best resultat, og er underlagt strengere kontroller enn
andre advokater, reiser også noen problemstillinger i forhold til
markedsføringslovgivningen, og kan også vurderes opp mot RGA 2.4.
