Skjevhet mellom staten og næringslivet – regjeringen og Advokatforeningen uenige om løsning

I mai sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut på høring et forslag til en forskrift som skal regulere renter på overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven. 

Bakgrunnen for forskriften er at det ved årsskiftet i 2023 trådte det i kraft en regel om renteplikt i konkurranseloven § 29 femte ledd. Bestemmelsen pålegger foretak som ilegges overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet, og som ikke betaler gebyret innen forfallstidspunktet, en plikt til å betale renter. 

Selv om formålet med den nye regelen var å sikre en mer effektiv håndheving av konkurranseloven, og et insentiv for foretakene til å betale gebyret innen forfall, har den også medført en skjevhet i rettigheter og plikter mellom foretakene og staten. 

I etterspillet av dette, har det oppstått uenigheter mellom departementet og Advokatforeningen i hvordan skjevheten bør rettes opp - og hvor reglene skal hjemles.

Vil utjevne skjevheten mellom stat og foretak

Gjeldende rett per dags dato innebærer at det kun er foretakene, og ikke staten, som risikerer økonomisk tap når det gjelder renter på overtredelsesgebyr: I likhet med at foretaket må dekke rentekostnader dersom overtredelsesgebyret ikke betales innen forfall, vil foretaket ikke motta renter dersom gebyret de har betalt innen fristen blir opphevet og beløpet tilbakebetalt. Ergo vil foretaket uansett lide et tap.

Den samme risikoen gjelder derimot ikke for staten, ettersom staten uansett vil være sikret betaling.

Les også:

Milliardgebyrer fra Konkurransetilsynet: - Kan skape trussel for rettssikkerheten

Overtredelsesgebyrene fra Konkurransetilsynet kan i noen tilfeller være på flere millioner kroner - i noen tilfeller også milliarder, slik man nylig fikk illustrert da matvaregigantene Coop, Norgesgruppen og Rema 100 mottok gebyrer på til sammen 4,9 milliarder kroner. 

I slike saker vil en eventuell rentesum naturligvis kunne bli betydelig. 

Nå har regjeringen altså foreslått regler for å utjevne denne skjevheten, gjennom en forskrift til konkurranseloven.

At konkurranseloven skal være hjemmel for disse reglene, er Advokatforeningen uenig i.

Foreslår forvaltningsloven kapittel IX

Uenigheten fremgår av høringssvaret som nylig ble inngitt.

Ifølge foreningen er det uhensiktsmessig at generelle spørsmål knyttet til overtredelsesgebyr, som for eksempel spørsmål om renter, skal reguleres i den enkelte særlov - slik som konkurranseloven.

I stedet trekkes forvaltningsloven kapittel IX om administrative sanksjoner frem som et mer hensiktsmessig alternativ. Her er det per i dag ingen regulering av renter på overtredelsesgebyr.

«Eventuelle regler om renter på overtredelsesgebyr bør etter foreningens syn være generelle», konstateres det i høringssvaret.

Problematiserer klarhetskravet

Advokatforeningen kommer også med flere argumenter mot å anvende konkurranseloven som hjemmel for rentespørsmålet.

Blant annet i relasjon til lovkravet:

«Ettersom sjette ledd viser tilbake til femte ledd, som kun gir staten ved Konkurransetilsynet en rett til å kreve renter, og ikke foretakene, stiller Advokatforeningen seg spørrende til om lovhjemmelen er tilstrekkelig klar til å vedta den foreslåtte forskriften», skriver foreningen.

Også rent lovteknisk vil dette være uheldig, ifølge foreningen:

«Forslaget til forskrift, slik det er foreslått, vil ha som konsekvens at statens rett til å kreve renter står i loven, mens foretakenes rett til å kreve renter følger av forskrift», påpekes det i høringssvaret.

- Savner mer om gjeldende rett

Videre savner foreningen en bredere vurdering av hva som er gjeldende rett.

«Advokatforeningen kan ikke se at departementet har foretatt noen vurdering av hva som følger av gjeldende rett, herunder hvorvidt det er adgang til å kreve avsavnsrente på ulovfestet grunnlag eller hvorvidt det er adgang til å kreve forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven. 

At det ikke er gjort en vurdering av gjeldende rett kan medføre at forskriften i realiteten innskrenker foretakenes adgang til å kreve renter, eller omfanget av disse», heter det i svaret fra foreningen.

Hele høringssvaret fra Advokatforeningen finner du her, og høringsnotatet fra departementet finner du her.