Nekter sak om hatefulle ytringer fremmet for Høyesterett

Det fremgår av ankeutvalgets avgjørelse (HR-2024-1654-U) som ble kunngjort 13. september.

Det var tilbake i 2022 at mannen, som er i midten av 20-årene, hadde sagt «jævla neger, kom deg tilbake dit du kommer fra» og «du har ikke noe med Norge eller 17. mai å gjøre» til en mann med somalisk opprinnelse på en 17. mai-feiring i Bergen.

Kort tid etterpå hadde han slått fornærmede i ansiktet, tatt tak i skjorten hans slik at den revnet og fornærmede falt i bakken, og tatt kvelertak og slått han flere ganger mens de lå nede.

For dette ble han i Hordaland tingrett dømt for overtredelse av straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, men frifunnet for den delen av tiltalen som gjaldt hatefulle ytringer etter § 185.

Årsaken til frifinnelsen var at tingretten ikke fant det bevist at tiltalte faktisk hadde kommet med de utsagnene som var blitt gjengitt i tiltalebeslutningen.

Dette var lagmannsretten uenig i, og i slutten av juni ble mannen domfelt også for posten om hatefulle ytringer. Straffen ble satt til fengsel i 45 dager, samt en bot på 15.000 kroner.

Domfelte anket dommen til Høyesterett, men den har ankeutvalget nylig besluttet å avvise.

Tingretten og lagmannsretten uenige om bevis

I anken til Høyesterett anførte domfelte at lagmannsrettens domsgrunner er mangelfulle, og at det er svakheter ved lagmannsrettens selvstendige prøving av bevisene.

De springende punktene ved bevisbedømmelsen ble ikke redegjort for, ifølge han. 

I sin vurdering av saken, viser Høyesteretts ankeutvalg til de bevisvurderingene som ble gjort i underinstansene. Blant annet trekkes det frem at den primære årsaken til at tingretten valgte å frifinne for hatefulle ytringer, var at et reportasjeteam på to journalister fra TV2 - som sto om lag 40 meter unna de to mennene - hadde fått med seg deler av hendelsesforløpet.

Selv om journalistene ikke kunne huske å ha hørt noen rasistiske utsagn, mente tingretten at muligheten for dette ikke kunne avskrives. Tvilen måtte derfor lede til frifinnelse.

Når det gjelder lagmannsrettens vurdering av disse vitnene, ble det her påpekt at de sto et godt stykke unna, og at «de dessuten ikke ble oppmerksomme på hendelsen før voldsutøvelsen startet, og derfor etter at utsagnene ble fremsatt».

Dermed landet lagmannsretten på at journalistenes tilstedeværelse ikke sådde tvil om at utsagnene var blitt fremsatt overhodet. Fornærmedes vitneforklaring støttes uansett av andre beviselementer, ifølge lagmannsretten, og var derfor pålitelig.

- Vesentlige punkter tilstrekkelig forklart

«Lagmannsretten har vurdert reportasjeteamets mulighet til å høre tiltaltes utsagn annerledes enn tingretten, og det er tydelig forklart», skriver ankeutvalget, som heller ikke kan se at det er andre vesentlige punkter ved bevisvurderingen som er blitt stående uforklart.

Dette er også bakgrunnen for at ankeutvalget omsider konkluderer med ikke å tillate domfeltes anke fremmet for Høyesterett.

Ankeutvalget, som for øvrig var enstemmig, bestod av justitiarius Toril Marie Øie og dommerne Wilhelm Matheson og Espen Bergh.

Beslutningen kan leses i sin helhet her.  

Les også:

Høyesterett skal for første gang behandle sak om hatefulle ytringer knyttet til kjønnsidentitet