Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.Foto: Kvaale
Nekter sak om hatefulle ytringer fremmet for Høyesterett
Ankeutvalget har avvist anken til en mann som i lagmannsretten ble dømt til fengsel i 45 dager for kroppskrenkelse og hatefulle ytringer på en 17. mai-feiring i Bergen.
Det fremgår av ankeutvalgets avgjørelse (HR-2024-1654-U) som
ble kunngjort 13. september.
Det var tilbake i 2022 at mannen, som er i midten av
20-årene, hadde sagt «jævla neger, kom deg tilbake dit du kommer fra» og «du
har ikke noe med Norge eller 17. mai å gjøre» til en mann med somalisk
opprinnelse på en 17. mai-feiring i Bergen.
Annonse
Kort tid etterpå hadde han slått fornærmede i ansiktet, tatt
tak i skjorten hans slik at den revnet og fornærmede falt i bakken, og tatt
kvelertak og slått han flere ganger mens de lå nede.
For dette ble han i Hordaland tingrett dømt for overtredelse
av straffeloven § 271 om kroppskrenkelse, men frifunnet for den delen av
tiltalen som gjaldt hatefulle ytringer etter § 185.
Årsaken til frifinnelsen var at tingretten ikke fant det
bevist at tiltalte faktisk hadde kommet med de utsagnene som var blitt gjengitt
i tiltalebeslutningen.
Dette var lagmannsretten uenig i, og i slutten av juni ble
mannen domfelt også for posten om hatefulle ytringer. Straffen ble satt til
fengsel i 45 dager, samt en bot på 15.000 kroner.
Domfelte anket dommen til Høyesterett, men den har ankeutvalget
nylig besluttet å avvise.
Tingretten og lagmannsretten uenige om bevis
I anken til Høyesterett anførte domfelte at lagmannsrettens domsgrunner er mangelfulle, og at det er
svakheter ved lagmannsrettens selvstendige prøving av bevisene.
De springende punktene ved bevisbedømmelsen ble ikke redegjort for, ifølge han.
I sin vurdering av saken, viser Høyesteretts ankeutvalg til de bevisvurderingene som ble gjort i underinstansene. Blant annet trekkes det frem at den primære årsaken til at tingretten valgte å frifinne for hatefulle ytringer, var at et reportasjeteam på to journalister fra TV2 - som sto om lag 40 meter unna de to mennene - hadde fått med seg deler av hendelsesforløpet.
Selv om journalistene ikke kunne huske å ha hørt noen rasistiske utsagn, mente tingretten at muligheten for dette ikke kunne avskrives. Tvilen måtte derfor lede til frifinnelse.
Når det gjelder lagmannsrettens vurdering av disse vitnene, ble det her påpekt at de sto et godt stykke unna, og at «de dessuten ikke ble oppmerksomme på hendelsen før voldsutøvelsen startet, og
derfor etter at utsagnene ble fremsatt».
Dermed landet lagmannsretten på at journalistenes tilstedeværelse ikke sådde tvil om at utsagnene var blitt fremsatt overhodet. Fornærmedes vitneforklaring støttes uansett av andre beviselementer, ifølge lagmannsretten, og var derfor pålitelig.
- Vesentlige punkter tilstrekkelig forklart
«Lagmannsretten har vurdert reportasjeteamets mulighet til å høre tiltaltes utsagn
annerledes enn tingretten, og det er tydelig forklart», skriver ankeutvalget, som heller ikke kan se at det er andre vesentlige punkter ved bevisvurderingen som er blitt stående uforklart.
Dette er også bakgrunnen for at ankeutvalget omsider konkluderer med ikke å tillate domfeltes anke fremmet for Høyesterett.
Ankeutvalget, som for øvrig var enstemmig, bestod av justitiarius Toril Marie Øie og dommerne Wilhelm Matheson og Espen Bergh.