Høyesterett vil ha en lønnskommisjon som skal sikre dommerne konkurransedyktig lønn

I vinter skrev Advokatbladet om lønnsnivået i Høyesterett. En rekke jurister tok til orde for at lønnsnivået i domstolen lenge har vært, og fortsatt er, for lavt. Det ble argumentert for at dette er en av de viktigste årsakene til at ikke flere advokater søker seg til de ledige embetene i Høyesterett.

- Dersom lønnen for høyesterettsdommerne hadde økt noe, ville vi nok sett flere advokater på søkerlistene, uttalte Morten Steenstrup. 

- Nedgangen i lønn vil være såpass betraktelig at mange ikke lar seg friste i tilstrekkelig grad til å søke, uttale John Christian Elden. 

- Penger motiverer - det er naivt å tro noe annet, sa Schjødt-partner Cecilie Amdahl. 

Nå har Høyesterett tatt saken i egne hender. Tidligere i sommer sendte nemlig høyesterettsjustitiarius et brev til Stortingets presidentskap. Her ber Øie, på vegne av Høyesterett, om at det settes i gang et arbeid for å utrede og foreslå lovbestemmelser om regulering av godtgjørelse til dommerne i Høyesterett. 

Videre foreslås det at det oppnevnes en rådgivende lønnskommisjon for Høyesterett, som blant annet sikrer en konkurransedyktig lønn. 

«Prinsipielle betenkeligheter»

I dag får dommerne i Høyesterett sin lønn fastsatt av Stortinget etter innstilling fra Stortingets presidentskap, uten innspill fra regjeringen, en ordning som ble innført i 1962. 

I sitt brev understreker Øie at dagens ordningen «fungerer tilfredstillende». Men den har «prinsipielle betenkeligheter», både fordi ordningen ikke i tilstrekkelig grad sikrer Høyesteretts uavhengighet, og ved at den ikke er formelt regulert i lov, slik tilfellet er for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette begrunner et behov for endring, ifølge Høyesterett.

Øie viser videre til at dagens ordning sikrer Høyesteretts uavhengighet overfor regjeringen, men at det mangler et formelt rammeverk og garantier som også sikrer uavhengigheten overfor Stortinget. 

Vil «styrke tilliten» til Høyesterett

Les også:

- Naivt å tro at penger ikke motiverer

Schjødt-partner Cecilie Amdahl har aldri vurdert å søke seg til Høyesterett. Hun mener blant annet at lønnen er for lav. - Å arbeide i Schjødt er langt mer forlokkende, ifølge henne selv.

Selv om det ikke er «grunn til å tro» at Høyesteretts konkrete avgjørelser har påvirket, eller har blitt påvirket, av Stortingets lønnsfastsettelse, bør ordningen for fastsettelse av lønn til Høyesteretts dommere likevel være i tråd med internasjonale anbefalinger, ifølge Øie. 

Videre peker justitiarius på at det er en vesentlig forutsetning for enhver rettsstat at borgerne har tillit til at domstolen er uavhengig. En lovregulering av lønnsordningen for Høyesteretts dommere vil derfor kunne bidra til å «opprettholde og styrke tilliten i befolkningen til at Høyesterett faktisk er uavhengig», påpeker hun. 

Det sentrale ved en lovfesting vil derfor vare å fastslå at Høyesteretts dommere får sin lønn fastsatt av Stortinget etter innstilling fra en uavhengig lønnskommisjon, og at lønnen skal reguleres årlig. 

Høyesteretts understreker at det vil det være hensiktsmessig å videreføre dagens ordning med at Stortinget fastsetter godtgjørelsen uten innspill fra regjeringen, men at innstillingen til Stortinget gis av et det uavhengige lønnsutvalget, i stedet for av presidentskapet. 

Loven bør videre inneholde bestemmelser om høyesterettsdommeres rett til avtalefestet pensjon (AFP), synes Høyesterett.

Loven bør også angi at de øvrige tariffavtalte ordningene i staten også gjelder for dommerne i Høyesterett, sả langt de passer, foreslås det.

Utvalget bør «kjenne arbeidsmarkedet»

I utgangspunktet er det uheldig hvis én av statsmaktene har ensidig og direkte kontroll over sammensetningen av kommisjonen. Betenkelighetene ved dette kan imidlertid reduseres ved at loven angir nærmere kriterier for utvelgelsen av medlemmene, vises det til. 

Lønnskommisjonen bør «kjenne arbeidsmarkedet og systemet for lønnsdannelse generelt, og spesielt det arbeidsmarkedet Høyesterett rekrutterer fra og konkurrerer mot», fremhever Høyesterett. Videre vises det til Innst. 168 S (2011-2012), hvor det fremgår at presidentskapet «er oppmerksom på at Høyesterett også må kunne rekruttere dommere blant de dyktigste advokatene i privat praksis hvor lønnsnivået er langt høyere.».

Kommer med forslag til sammensetning 

Selv om Høyesterett ikke «har noe syn på hvilket alternativ som bør velges», kommer de med flere mulige ordninger hva gjelder sammensetningen av et tenkt utvalg:

• En mulig ordning er at Stortinget oppnevner ett av kommisjonens tre medlemmer, og at de to øvrige oppnevnes av Advokatforeningen og/eller Dommerforeningen som representanter for det markedet Høyesterett oftest rekrutterer fra.

• Et annet alternativ er at Stortinget oppnevner samtlige medlemmer, eventuelt at Stortinget rådfører seg med Advokatforeningen og/eller Dommerforeningen om hvem som bør oppnevnes. Av hensyn til Høyesteretts særskilte rolle bør Regjeringen ikke oppnevne medlemmer.

Foreslår retningslinjer for lønn

Videre foreslår Høyesterett retningslinjer for lønnskommisjonens vurderinger, og det påpekes at lønnsfastsettelsen til dels bør være normstyrt. 

Det foreslås å videreføre dagens overordnede retningslinje om at lønnsutviklingen bør følge nivået og utviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger, men det fremmes samtidig ytterligere oppfordringer for fastsettelsen:

Det fremheves nemlig i tillegg at «lønnen skal være konkurransedyktig og ha for øye at rekrutteringen til Høyesterett også bør skje fra privat sektor. Lønnen for landets øverste dommere bør til enhver tid ligge på et nivå som sikrer at dommerembetene i Høyesterett er attraktive for de dyktigste og mest erfarne juristene i både privat og offentlig sektor.». 

Storingets presidentskap er orientert om brevet, og saken vil bli fulgt opp etter sommeren.