- Naivt å tro at penger ikke motiverer 

I forrige uke skrev Advokatbladet om attraktiviteten ved å jobbe i Høyesterett: Søkerlisten til de to embetene i domstolen teller elleve profilerte navn, men det er bare to advokater på listen: Bettina Banoun fra Wiersholm og Erlend Haaskjold fra Schjødt.

Advokatbladet har snakket med Schjødt-partner Cecilie Amdahl om problemstillingen – hvorfor søker så få advokater seg til den øverste domstolen?

 - Uaktuelt for mange

Amdahl peker blant annet på lønnsnivået i Høyesterett som en faktor. For tiden er lønnen for høyesterettsdommere drøye to millioner kroner; 2.032.000 kroner.

- Det er nok en del advokater som ikke vil søke fordi lønnen er så lav, sammenlignet med hva den ellers er for en del advokater, sier hun.

- Penger motiverer - det er naivt å tro noe annet. Men når du søker til et embete som dette, har du gjerne kjent litt på om pengene er viktig for deg eller ikke, eller om det er andre ting som betyr mer, fortsetter hun. 

Bare syv av landets best betalte kvinnelige advokater tjente over 20 millioner kroner i 2022. Amdahl var én av disse, med en inntekt på i overkant av 21 millioner kroner. Formuen lyder om lag 60 millioner kroner. Opptjeningen stammer fortrinnsvis fra arbeid med skatt og eiendom i Schjødt. 

Amdahl forteller at hun aldri på noen måte har vurdert å søke seg til Høyesterett. Å arbeide som advokat med blant annet skatt og eiendom i Schjødt er langt mer forlokkende, mener hun.

- For meg fremstår det av mange grunner som helt fjernt å skulle søke til Høyesterett.

- Mye prestisje

Samtidig presiserer Amdahl at det er det klart at det å være høyesterettsdommer er forbundet med mye prestisje, anseelse og ære. 

- Det må vi ikke glemme, sier hun.

- Det er likevel klart at ikke alle advokater nødvendigvis tiltrekkes av prestisje og offentlig oppmerksomhet, sier hun.

LES OGSÅ:

Peker på lønn og åpne søkerlister som årsaker til at få advokater søker seg til Høyesterett

Morten Steenstrup ga nylig uttrykk for at at advokatenes høye inntekter gjør det vanskelig for Høyesterett å konkurrere om forretningsadvokatene fra de største firmaene. Nils-Henrik Pettersson antydet at lønnen ikke nødvendigvis er avgjørende. 

John Christian Elden fremhevet nedgangen i lønn og arbeidspresset i Høyesterett som momenter hva angår lavere attraktivitet. Sven Eriksrud understreket at spennende kommersielle tvister sjelden når Høyesterett, og at advokater gjerne foretrekker aktive advokatroller. 

Pengene var fullstendig uten betydning for høyesterettsdommer Are Stenvik da han tiltrådte som høyesterettsdommer i fjor.

I intervjuet med høyesterettsdommer Stenvik, fremhevet han dessuten de åpne søkerlistene som en mulig årsak til at det er få advokater å finne på listene. Jurister kan synes det vil være vanskelig overfor eksisterende klienter og eget firma å stå frem på en søkerliste på denne måten, mener han. 

Er offentlige søkerlister så farlig?

Amdahl kan dels slutte seg til Stenviks betraktninger hva angår søkerlister.

- For noen kan det oppleves uheldig, både overfor eksisterende klienter, men også til dels eget firma. Det å stå frem på en søkerliste på denne måten er jo noe man i regelen må akseptere. 

- Alle får jo vite at du har søkt. Men, samtidig, ingen søker seg til slike embeter uten å ha tro på egne ferdigheter. Både klientene og firmaene vet at vedkommende er dyktig, så det å vise at man søker nye muligheter, burde kanskje ikke være så farlig, og spesielt ikke Høyesterett, som jo for mange jurister er veldig attraktivt, fortsetter hun.

Annet syn enn Haaskjold

Schjødt-kollega Erlend Haaskjold er blant de elleve søkerne til de to embetene. Han har søkt én gang tidligere. 51-åringen mener at et embete i Høyesterett utvilsomt er den ultimate jobben man kan ha som jurist.

Amdahl er ikke nødvendigvis enig i kollegaens påstand. 

- Jeg forstår Haaskjold delvis. Men for meg har et embete i Høyesterett aldri vært på listen hva angår alternative karrieremuligheter. Der er vi helt forskjellige. Alle synes ikke dommer-jobben er toppen av lykke, sier hun. 

At Haaskjold får innpass i Høyesterett, er likevel noe hun virkelig håper, for hans egen del.

- Haaskjold er en helt utmerket kandidat. En ekstremt dyktig jurist. Dessuten er han veldig motivert i alt han foretar seg, sier Amdahl.

- Vi i Schjødt synes det er leit om han forlater oss, ingen ønsker å miste en utmerket jurist. Men vi ønsker han selvsagt, eventuelt, masse lykke til!

- For mange har gått den samme løypa

I Advokatbladets intervju med Bettina Banoun, fremhevet Wiersholm-partneren viktighet av mangfold, også i Høyesterett. Banouns far er fra en fransk-marokkansk jødisk familie, mens moren er norsk. 

Men mangfold er ikke synonymt med Høyesterett. Det er blitt reist spørsmål ved Oslo- og Bærum-dominansen blant dommerne. En fortid i Borgarting lagmannsrett og de øvrige domstolene har vist seg fordelaktig. Det samme har erfaring fra Justisdepartementets lovavdeling.

- Det er altfor mange som har gått den samme løypa, noe som medfører at Høyesteretts sammensetning er blitt for lik, og dommerne mer konforme. Det bør derfor drives mer aktiv rekruttering fra ulike steder i landet, og domstolen må rekruttere mennesker fra miljøer utenfor Oslo, har tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy uttalt til Advokatbladet tidligere. 

Også Amdahl er av den oppfatning at mangfoldig rekruttering alltid er fordelaktig.