Peker på lønn og åpne søkerlister som årsaker til at få advokater søker seg til Høyesterett

Tidligere i februar utlyste Høyesterett to ledige embeter. Den 7. mars gikk søknadsfristen for de ledige embetene ut, og søkerlisten teller nå elleve profilerte navn. Syv lagdommere står på søkerlisten - seks fra Borgarting og én fra Eidsivating. 

Bare to advokater har søkt: Bettina Banoun fra Wiersholm og Erlend Haaskjold fra Schjødt.

I tillegg har professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen og advokat Marius Stub fra Regjeringsadvokaten søkt.

- Høyesterett makter ikke konkurrere

Morten Steenstrup, grunnlegger av SANDS, fikk møterett i 1993, og er blant advokatene i Norge som har ført flest saker for landets øverste domstol.

Steenstrup står oppført med en inntekt  på over 13 millioner kroner i 2022, og tar 6800 kroner i timelønn. 

Han mener at inntektene til de flinkeste advokatene er så høye at Høyesterett ikke makter å konkurrere. 

- Advokatene har svært gode liv fra før av, med svært gode inntekter. Da er det vanskelig for et offentlig organ å skulle være konkurransedyktige hva angår disse betingelsene. Og som vi ser, gir det sine utslag. 

Men dersom lønnen for høyesterettsdommerne hadde økt noe, ville vi nok sett noen flere advokater på søkerlistene, tror Steenstrup. 

- Hadde man økt lønningene noe, ville det trolig være tilfellet, ja. Det å være høyesterettsdommer er jo i seg selv meget attraktiv. Bare smak på ordet. 

- Samtidig vil en kunne få store problemer ved legitimiteten dersom lønningene økes uforholdsmessig mye. Det er en vanskelig avveining, sier SANDS-advokaten. 

Steenstrup sier at han selv aldri har siktet mot Høyesterett.

- Og det ligger et økonomisk fundament i det også. Samtidig har jeg fortrinnsvis ønsket å være advokat, og være ute i det praktiske. Dette er mer attraktivt enn å dømme, mener jeg. 

Betydelig løft i 2007

Etter at lønnen til dommerne i Høyesterett ble løftet betydelig i 2007, har Stortinget lagt til grunn at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjikt av statlige lederlønninger.

Regulering av lønnen til dommerne i Høyesterett har blitt fastsatt med utgangspunkt i den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem og lønnsutviklingen for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene. 

- En partner har nok penger fra før av

Nils-Henrik Petterson i Glittertind hadde en inntekt på like over 16 millioner kroner i 2022. Han har vært advokat siden 1984, og har prosedert flere hundre sivile saker for domstolene, hvorav omtrent 25 saker for Høyesterett.

Han forteller at han ved noen anledninger har vurdert å søke seg til embetet som høyesterettsdommer. 

- For en stund siden, ja. Da gjorde jeg meg forskjellige betraktninger. Lønnen inngikk naturligvis også i disse vurderingene, men pengene var aldri utslagsgivende på noen måte. En partner fra de større firmaene har stort sett klart å skrape opp nok penger fra før av.

- Men jeg trives veldig godt som advokat. Det er moro å være dommer av og til. Men jeg er advokat. 

- Bekymringsfullt

At de fleste jurister gjør som han, altså velger å være advokat, ser han på som bekymringsfullt.

- Det faktum at det bare er to praktiserende advokater som har søkt i denne omgang, er synd. Advokater i Høyesterett er viktig. Det burde derfor ha vært en annen fordeling. Dessuten burde det være større interesse fra de mange professorene, mener jeg. 

- Hva tenker du om lønnsnivået i Høyesterett, og dets innvirkning på søkerlistene?

- Jeg tror ikke lønnen er vesentlig. De advokatene som vurderer å søke til Høyesterett er trolig opptatt av andre ting enn penger, og de er ofte i en slik alder at de allerede har fått seg en god slump med penger på bok, sier han.

- Betraktelig nedgang i lønn

Advokat John Christian Elden synes det er naturlig at ikke flere advokater har vist interesse.

- Nedgangen i lønn vil være såpass betraktelig at mange ikke lar seg friste i tilstrekkelig grad til å søke. Det er et stort arbeidspress også i Høyesterett, og det kreves dessuten generalisme, sier han. 

- Det er nok heller ikke gitt at advokater som alt har fylt femti år, ser på arbeidet i Høyesterett som en nedtrapping i hverdagen, sier han. 

- Hvorfor søkte du ikke selv?

- Det var svært mange grunner. Blant annet er Øystein Storrvik og jeg faste forsvarere i Høyesterett, noe vi har vært siden januar 2020, og er til 2028. Dette innebærer i praksis at det blir vanskelig også å skulle være høyesterettsdommer. Det er selvsagt spennende å lage jussen som dommer, men kanskje enda mer moro å finne frem argumentene og sakene, og presentere dem for dommerne.

- Jeg har jo også mitt eget firma å ta hånd om, der jeg trives svært, svært godt. I utgangspunktet har jeg tenkt å være i Elden ut karrieren. Det er min flokk, og jeg har funnet roen her, fortsetter han. 

- For øvrig er jeg jo fast forsvarer i Borgarting lagmannsrett og fast forsvarer i Oslo tingrett. Dette til jeg er sytti. Med andre ord: Det var unaturlig å søke seg til embetene i Høyesterett. 

- Fremtid er fremtid

På spørsmål om han kunne være interessert i å bli dommer i Høyesterett på et senere tidspunkt, svarer han noe unnvikende.

- Fremtid er fremtid. Og fremtiden er full av muligheter. Inntil det er fortid, sier han.

- Hva tenker du om kvalifikasjonene til de elleve som har søkt seg til embetene?

- Det er klart at Høyesterett har flere dyktige kandidater å velge mellom. Ingen tvil om det. Men jeg er glad jeg slipper å skulle ta det endelige valget her. Det blir vanskelig!

Skyhøyt kompetansenivå 

- Hvem er best egnet til de to embetene?

-Dette blir jo to nye dommere som jeg skal prosedere for, uavhengig av hvem det ender opp med å bli. I så måte er det nok fordelaktig å ha tjue venner når jeg prosederer i Høyesterett, sier Elden.

- Hender det undertiden du tenker at dommernes kunnskapsnivå kunne vært bedre, og at det derfor burde legges ned et utførlig arbeid ved behandlingen av de foreliggende søknadene?

- Aldri i Høyesterett. Kompetansenivået er skyhøyt, også blant disse elleve søkerne. At arbeidet som vil bli lagt vil være gjenstand for en skikkelig behandling, skal du ikke tvile på. 

- Men en prosess som i større grad trekker inn Stortinget ved utnevningene, kan være en forbedring for å fylle viktige kontrollverv ved den tredje statsmakt, sier han.

Stenvik gikk ned 20 millioner i lønn

I fjor hadde 169 yngre advokater en inntekt på over to millioner kroner, og hele 73 advokater hadde en inntekt på over tjue millioner kroner i 2022, mot 62 i 2021. 

I fjor ble Are Stenvik innstilt til stillingen som dommer i Høyesterett for tredje gang, og ble utnevnt til det daværende ledige embetet, sammen med Thom Arne Hellerslia. Stenvik tiltrådte som høyesterettsdommer 9. oktober 2023. 

Oslo-mannen begynte i Høyesterett etter nærmere tolv år i Bahr. Der hadde Stenvik en inntekt på om lag 22 millioner kroner. Godtgjørelsen for en høyesterettsdommer er for tiden 2.032.000 kroner. 

- Det ligger i dagen at det var de faglige utfordringene ved jobben i Høyesterett som var motiverende for meg, ikke pengene, sier han. 

Tidligere høyesterettsdommer Skoghøy er enig.

- Ingen jobber i Høyesterett på grunn av penger. Det er fullstendig åpenbart. Samtidig er det nok rom for å justere lønnen noe, men pass samtidig på legitimitet, sier han.

Da Skoghøy sluttet i Høyesterett,  fikk han en engangsutbetaling på 3,6 millioner kroner før skatt. Dette for at han ikke skal bli økonomisk skadelidende ved å slutte før pensjonsalder.

- Vanskelig overfor eksisterende klienter

- Å kunne arbeide som dommer i Høyesterett, der jeg jobber med de helt prinsipielle sakene, er uhyre interessant og utfordrende, samtidig som det passer min faglige legning. 

Og disse faglige utfordringene er viktigere enn penger, for han, understreker han. 

Stenvik er likevel klar på at enkelte advokater trolig vil velge bort muligheten til å jobbe som høyesterettsdommer på grunn av nettopp pengene. 

Han fremhever også de åpne søkerlistene som en mulig årsak til at få advokater er å finne på listene. 

- Dette er en åpen prosess. Noen advokater vil synes det vil være vanskelig overfor eksisterende klienter og eget firma å stå frem på en søkerliste på denne måten, sier han. 

- Jeg tror jeg ville kjedet meg litt i Høyesterett

Partner Sven Eriksrud, i Schjødt, hadde en inntekt på 17 millioner kroner i 2022. 67-åringen, som fortrinnsvis arbeider med kontraktsrett og tvisteløsning, og har vært partner i firmaet i en årrekke.

I tillegg til en juridisk grad fra UiO, har han en LL.M fra University of California, Berkeley, med spesialisering innen internasjonal kontraktsrett.

Eriksrud har blant annet bakgrunn fra Justisdepartementets lovavdeling, og som forskningsassistent ved Institutt for privatrett. Schjødt-mannen fikk møterett for Høyesterett tilbake i 1997.

Å jobbe som dommer i Høyesterett, har han derimot aldri hatt for øye.

- Jeg ville kjedet meg noe i Høyesterett, og det er flere grunner til det. For meg fremstår det mye mer spennende å være advokat. Det skyldes muligens at jeg er av den rastløse typen; dommerrollen virker litt for passiv, forteller han.

De spennende kommersielle tvistene havner ikke i Høyesterett, understreker Schjødt-partneren.

- Dertil kommer de store kommersielle tvistene sjelden i øverste instans. Formuerettsutviklingen burde ha skjedd i Høyesterett, men de fleste av sakene blir avgjort ved voldgift. Det er uheldig. 

- Det er heller ikke alle som ville synes at det å sitte i Høyesterett hver dag er så interessant. 

- Når man jobber i store firmaer, som eksempelvis Schjødt, med enorme kommersielle tvister, så får man dessuten utfordret seg på en helt annen måte enn i Høyesterett i alminnelighet, sier han. 

- Lønnen i Høyesterett er ikke lav

- Hvis lønnen i Høyesterett hadde vært 17 millioner kroner, ville du altså fortsatt å jobbe i Schjødt?

- Ja. Samtidig er ikke lønnen i Høyesterett lav. To millioner kroner er en god lønn. Men hvis du som partner kan tjene ti ganger så mye ved å gjøre noe du synes er vel så gøy, så er vel kanskje ikke valget så vanskelig, spør Eriksrud.

- Tror du flere advokater ville søkt seg til Høyesterett dersom lønnsnivået i domstolen ble hevet?

- Ingen er likegyldige til lønn. Samtidig gjør ikke den ene millionen den store forskjellen. Om lønnen er to, tre eller fire millioner, er kanskje ikke så viktig, når du allerede har en god slump penger, sier han.