Skoghøy skal føre saken på egne vegne. I sluttinnlegget peker han på tre hypotetiske gjerningspersoner: «Nataliia sammen med sin sønn, Høyesterett, eller meg selv». Justitiarius er nektet ført som vitne.
Det var mot slutten av 2022 at daværende høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy offentlig svarte bekreftende på spørsmål om hvorvidt hans tidligere kone, Nataliia Skoghøy, hadde forsøkt å forgifte ham.
I mars i fjor sendte Nataliia Skoghøy ut et prosessvarsel til den tidligere høyesterettsdommeren. I varselet, som ble offentliggjort på en pressekonferanse i Advokatfirmaet Danielsen & Cos lokaler, ba kvinnen om erstatning på inntil to millioner kroner for ærekrenkelser.
Annonse
Forliksrådet besluttet å innstille saksbehandlingen fordi det var «lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet».
Nataliia Skoghøy bestemte seg så for å bringe saken inn for tingretten.
Førstkommende mandag, den 21. oktober, starter saken. Det er satt av to dager i Oslo tingrett (24-042429TVI-TOSL).
Kvale-advokaten har lagt ned påstand om frifinnelse, samt tilkjennelse av sakskostnader, herunder kostnader svarende til den timepris som advokater benytter.
I sitt sluttinnlegg viser han til at «[d]et er ubestridelig faktum at jeg har vært neddopept på 3-OH-fenazepam fra slutten av mai til 18. oktober 2022. Det er ingen andre enn saksøkerne som kan stå bak dette. Det er ikke noe grunnlag for saksøkerne å kreve oppreisning etter skadeerstatningsloven § 3-6a første ledd, annet punktum for mine uttalelser til media om dette.».
3-OH fenazepam
3-OH fenazepam er et designer-benzodiazepin som brukes illegalt. Den dannes etter inntak av fenazepam, et benzodiazepin kun er godkjent for bruk i Russland og er 5-10 ganger mer potent enn diazepam (et alminnelig benzodiazepin).
Kilde: Metodebok.no
Fire momenter
Skoghøy har listet opp fire hovedargumenter for å underbygge sin påstand.
Han viser fortrinnsvis til at den som er blitt utsatt for en handling eller hendelse, har en «selvfølgelig rett til å mene noe om hva som er skjedd, og hvem som eventuelt er gjerningsperson, og gi uttrykk for dette.».
Han underbygger synspunktet blant annet med dommen inntatt i Rt. 2001 s. 1720, der han selv var en del av flertallet. Av dommen fremgår det at denne typen ytringer er en viktig del av ytringsfriheten, vernet av lov.
Kvale-advokat og tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy skal prosedere saken selv.Foto: Kari Hegstad
«Solid faktagrunnlag»
For det annet viser Skoghøy til at det finnes «et solid faktagrunnlag» for hans uttalelser til media.
Dette blant annet fordi det, ifølge Skoghøy, finnes tre mulige som har kunnet stått bak forgiftningen: «Nataliia sammen med sin sønn, Høyesterett, eller meg selv.».
Skoghøy utelukker Høyesterett under henvisning til at domstolen «ikke driver i denne bransjen».
Videre kan man se bort fra at han skal ha inntatt stoffet selv: «[D]et er like utenkelig at jeg skulle ha tatt stoffet selv.».
Dermed finnes det bare én mulig forklaring, ifølge Skoghøy. Denne eneste mulige forklaringen - at Nataliia sammen med sin sønn skal ha forgiftet han - underbygges av flere bevismomenter, anføres det.
Den tidligere dommeren viser blant annet til følgende:
«Det stoffet jeg hadde fått i meg, blir produsert i Russland, og de tilliggende tidligere sovjetrepublikkene. I den tiden vi bodde sammen, mottok Nataliia flere ganger pakker fra Russland og Ukraina.».
Hadde «svært god grunn»
For det tredje viser Skoghøy til at da han ble kontaktet av media i begynnelsen av desember 2022, hadde han «svært god grunn til å svare og si det som var sant». Dette blant annet fordi det hadde oppstått rykter i juristmiljøet som følge av at han ikke hadde deltatt i behandlingen av saker i Høyesterett, herunder at han var blitt dement.
Dette usanne ryktet kunne han ikke la bli hengende i luften, «[b]åde av hensyn til meg selv og av hensyn til Høyesterett», skriver nordlendingen.
Ryktespredningen var derfor til dels årsak til at han svarte «ja», da han uttrykkelig ble spurt av media om han var blitt forgiftet.
Peker på saksøker
For det fjerde viser Kvale-advokaten til at det ikke er ham som har spredd ryktene i media, men snarere motparten og hennes prosessfullmektig. Dette blant annet under henvisning til innkalling av tre pressekonferanser, arrangert av advokat Karlberg.
Ut over de fremlagte dokumentene har Skoghøy tilbudt egen partsforklaring som bevis. Også høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger, høyesterettsdommer Kine E. Steinsvik og egen sønn, advokat Tage Brigt A. Skoghøy, er tilbudt som bevis.
Én annen fra Høyesterett som er blitt forsøkt dratt inn i saken av saksøker er justitiarius Toril M. Øie. Retten har avgjort at justitiarius ikke skal føres som vitne.
Mener det ikke finnes bevis
I sitt sluttinnlegg anfører motparten, ved prosessfullmektig Linnéa Tereza Karlberg, at beskyldningen om drapsforsøk er usann. Hun påpeker blant annet at saksøker har fått tilgang til alle politidokumenter og de medisinsk relevante journaler, og at det i disse ikke finnes «et fnugg av bevis for saksøktes beskyldning.».
Det påstås videre at motivet til den tidligere dommeren «mest sannsynlig har vært å få søkelyset bort fra seg selv.».
Det anføres at saksøktes atferd rammes av skadeserstatningsloven § 3-6 a om ærekrenkelser.
§ 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser)
Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste.
En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.
Det legges ned påstand om at Skoghøy skal dømmes til å betale oppreisningserstatning til Nataliia Skoghøy med et beløp fastsatt etter tingrettens skjønn.
Det er også lagt ned påstand om at den tidligere dommeren skal dømmes til å betale oppreisningserstatning til Bobukh Ruslan, Nataliias sønn. Også dette beløpet fastsatt etter tingrettens skjønn.
Det presiseres at beløpene i dette tilfellet må bli «ekstraordinære høye».
Det hele vil utspille seg i sal 353 i Oslo tingrett.
