Tidligere i april omtalte Advokatbladet en nyvinning fra Riksadvokatembetet. I en ønskeliste - «Prioriterte områder for rettsavklaring» - fremla riksadvokat Jørn Sigurd Maurud en rekke problemstillinger. Han oppfordret statsadvokatene til å tilrettelegge for at elleve rettsspørsmål blir avklart gjennom rettspraksis.
Målet er å identifisere områder der rettskildene trekker i ulike retninger, ikke gir et klart svar, eller der det kan diskuteres hvorvidt «en etablert rettstilstand bør endres».
Annonse
Aldri før har Riksadvokatembetet utarbeidet en slik liste med områder for ønskede rettsavklaringer.
Øie: - Positivt
Høyesterett, som opererer med det egenproduserte mottoet «rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling», ønsker listen velkommen.
- Det er positivt at Riksadvokaten og statsadvokatene er bevisste og aktive når det gjelder hvilke rettsspørsmål man mener trenger rettsavklaring, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, til Advoaktbladet.
Selv om domstolen ser positivt på denne typen initiativ, viser Øie til at Høyesterett også selv legger til rette for diskusjon om rettsavklaring, og at det allerede organiseres møter der rettens aktører kan gi direkte innspill om temaer og rettsspørsmål de mener trenger avklaring.
Maurud jobbet selv i Høyesterett som utreder på 90-tallet.
- Advokatforum, som arrangeres i Høyesterett hvert år, er en slik arena. Her deltar advokater, Advokatforeningen, Regjeringsadvokaten, Riksadvokatembetet, samt Høyesteretts faste forsvarere, fortsetter Øie.
- Opp til ankeutvalget
Men selv om de mange innspillene til rettsavklaring blir notert av Høyesterett, er det likevel ankeutvalget som alltid har det siste og avgjørende ordet.
- Hvilke anker som slipper inn til ny behandling i Høyesterett, vil under enhver omstendighet være resultatet av en konkret og helhetlig vurdering i Høyesteretts ankeutvalg, sier Øie.
I proposisjonen til tvisteloven er Høyesteretts rolle formulert
på følgende måte:
«I de senere år har det uttrykkelig vært lagt til grunn at
Høyesteretts fremste oppgave er å bidra til rettsenhet, rettsavklaring og
rettsutvikling. Høyesteretts virksomhet blir derfor forsøkt konsentrert om
prinsipielle og retningsgivende avgjørelser. [...] Fordi det er begrenset hvor
mange saker Høyesterett kan behandle, vil [flere] saker – typisk saker som hvor
det avgjørende ligger i bevisspørsmål eller helt konkrete avveininger – få sin
endelige avgjørelse i lagmannsrettene.», jf. Ot.prp. nr. 51 2004-2005 s. 302.
Stortinget
sluttet seg til denne anerkjennelsen av Høyesteretts rettsskapende
oppgave i Innst. O.nr. 110 2004-2005 s. 70.
Sett i lys av at Riksadvokaten ønsker endelig
rettsavklaring gjennom praksis, mener han tilsynelatende samtlige av de elleve prioriterte rettsspørsmålene er prinsipielle nok for behandling i Høyesterett.
De prioriterte områdene omfatter to spørsmål innenfor generell strafferett, to fra spesiell
strafferett, fem relatert til straffutmåling, og to problemstillinger knyttet
til straffeprosess.
Alminnelig strafferett:
Skyldevne etter straffeloven § 20.
Objektiv foretaksstraff og krav om skyld i straffesaker etter EMK.
Spesiell strafferett:
Konverteringsterapi (innholdet i straffebestemmelsene).
Våpenloven – krav til deaktivering av skytevåpen.
Straffutmåling:
Konverteringsterapi (straffenivå).
Grov vold, grove trusler og grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson eller bruk av skytevåpen mv. mot politiet.
Ulovlig tvangsmiddelbruk.
Den nedre grensen for begrepet rusavhengig.
Knivlovbrudd.
Straffeprosess:
Bruk av overskuddsmateriale fra skjult tvangsmiddelbruk.
Opplesing av politiforklaringer fra medtiltalte eller vitner som møter, men som nekter å forklare seg.
