Tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy liker den nye ordningen fra Høyesterett dårlig.Foto: Thea N Dahl
- Høyesteretts nye praksis bryter med lovens ordning
Jens Edvin A. Skoghøy mener Høyesteretts nye kommunikasjonsform bør avvikles så fort som mulig. Hans F. Marthinussen er enig: - Prinsippløst og i strid med god norsk statsskikk, sier han. Høyesterett, på sin side, er uenig.
I mars i fjor bestemte Høyesterett seg for å utforske nytt territorium: For første gang i historien laget domstolen en muntlig videopresentasjon
av en egen avgjørelse. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie spilte inn en ni
minutter lang video, der hun presenterte og forklarte avgjørelsen i plenumssaken
om Svalbardtraktaten.
Noen måneder senere samlet Høyesterett seg i plenum igjen,
med den såkalte Acer-saken. Den øverste domstolen kom til at Norges tilslutning
til tredje energimarkedspakke ikke overførte mer myndighet enn at Stortinget
kunne vedta den med alminnelig flertall, og igjen satte justitiarius seg ned
for å forklare avgjørelsen i en video. Også denne ni minutter lang.
Annonse
Den 22. mars i år var det tid for domsavsigelse i storkammer
i saken om nakenvisitasjoner i Bergen fengsel. Enstemmig opprettholdt Høyesterett
at ransakingsrutinene i fengselet innebar en krenkelse av forbudet mot
nedverdigende behandling, i strid med EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93 annet
ledd. Noen timer senere var justitiarius på ny å finne bak kameraet. Avgjørelsen ble
redegjort for i en fem minutter lang video.
Tidligere høyesterettsdommer, Jens Edvin A. Skoghøy, mener
Høyesteretts nye ordning med videopresentasjoner i kjølvannet av viktige domsavgjørelser
er svært uheldig.
- Etter tvisteloven paragraf 22-4 annet ledd er det forbudt
å føre bevis om hva dommere har ment med avgjørelser de har truffet.
Bestemmelsen lyder:
«Det kan ikke føres bevis med opplysninger fra dommere og lagrettemedlemmer om grunnlaget for avgjørelser de har truffet».
I forarbeidene heter det at «[f]orbudet
gjelder hva som er grunnlaget for avgjørelsen, opplysninger om hvorfor
avgjørelsen ble som den ble og utdyping av det som er ment ved avgjørelsen»,
jf. NOU 2001: 32 B s. 958.
- I den grad
en dommer ikke har evnet å gi uttrykk for sin mening i dommen, er dommerens
oppfatning ikke bare irrelevant, men det skal bevares fullstendig taushet om den,
sier Skoghøy.
- Den praksis Høyesterett har begitt seg inn på, er
prinsipielt uprinsipiell og bryter med lovens ordning. Den bør derfor avvikles
så fort som mulig, fortsetter Kvale-advokaten.
- Bevisste på balansegangen
Informasjonssjef i Høyesterett, Ida Dahl Nilssen, imøtegår kritikken. Hun forteller at Høyesterett er bevisste på balansegangen, men presiserer at videoene ikke har noe med domsinnholdet å gjøre.
- Videoene gir en forklaring av saken på et helt overordnet nivå, men ingen tolkning eller presisering av avgjørelsen. Vi opplyser også alltid om at det informasjonsmateriell vi lager, ikke er en del av selve avgjørelsen.
På sine hjemmesider skriver Høyesterett at
videopresentasjonene er ment som en tilgjengeliggjøring for publikum. Den
enkelte video er ikke er en del av dommen, og heller ikke et supplement til
denne.
- Prinsippløst
Professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i
Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, omtalte problemstillingen på sin X-konto alt i fjor. Han er helt enig med Skoghøy, og mener den nye
ordningen er ukonvensjonell.
- Høyesterett formidler gjennom tekstene de skriver. Dommere kommenterer
aldri sine egne dommer. Dette skal ikke skje, og det bør absolutt ikke skje via justitiarius. Det bør i så fall være en med relevant kommunikasjonserfaring, i en uavhengig stilling, som foretar denne typen videoinnspillinger, sier han.
- Å forklare
innholdet i dommene er andres oppgave, og det er ikke slik at pressen ikke dekker viktige saker, tilføyer Marthinussen.
Denne typen formidling gjennom video, via justitiarius, er videre et brudd på god norsk
statsskikk, mener professoren.
- Det er prinsippløst av Høyesterett. Dessuten er det egnet til å skape uklarhet om den
skriftlige teksten, noe som kan være med på å skape tvil om hva dommerne har
ment.
- Én dommer uttaler seg her om en felles tekst forfattet av en samlet
Høyesterett - det er ikke greit. Høyesterett skal forklare i domspremissene.
Punktum, sier Marthinussen.