Får fremme ulovlig overvåkningsfilm som bevis i straffesak

En kvinne bosatt i et boligsameie opplevde flere ganger at bilen hennes ble ripet opp mens den stod parkert på hennes private parkeringsplass i sameiets parkeringsanlegg. Hærverket ble anmeldt, men henlagt.

Kvinnen satt så selv opp en mobil som automatisk begynte å filme ved bevegelse. Telefonen var rettet mot hennes egen parkeringsplass, men fanget likevel et større område. Etter en tid gjorde kameraet opptak av en nabokvinne som angivelig er i ferd med å ripe opp beboerens bil.

Til tross for at filmopptaket var ulovlig ervervet, og siktedes forsvarer begjærte bevisavskjæring av videoopptaket, kom tingretten til at det kunne brukes som bevis i straffesaken mot vedkommende som ripet bilen.

Tingrettens beslutning ble anket til lagmannsretten, som forkastet den. Spørsmålet Høyesterett skulle behandle var om lagmannsretten hadde tolket loven riktig da den tillot det skjulte videoopptaket som bevis.

Høyesterett kom til at nabokvinnens anke måtte forkastes.

Lagmannsretten mener bileieren ikke hadde noe valg

Påtalemyndigheten argumenterte med at det ville bety vern av kriminalitet på grunn av ren formalisme dersom beviset ikke ble tillatt fremmet. Ankende part mente på sin side at opptaket strider mot personvernloven.

Førstevoterende, dommer Per Erik Bergsjø, skriver at lagmannsretten «har lagt til grunn at det ikke kan være ubetinget avgjørende om det er innhentet på en ulovlig måte». Han viser videre til lagmannsrettens avgjørelse, som i tillegg til å stille seg bak tingrettens vurdering, legger vekt på at opptaket var den eneste praktiske muligheten for bileieren til å avsløre hvem som stod bak hærverket.

FREMDELES NYSGJERRIG?

Her kan du lese mer om bakgrunn for saken!

«Det måtte være nærliggende å anta at det var en i sameiet som sto bak skadeverket, jf. at det bare var sameierne som hadde tilgang til garasjen. På denne bakgrunn ville det vært nærmest nytteløst å få avslørt hvem som var gjerningsperson dersom B hadde tatt saken opp med sameiets styre for behandling i sameiet. Hun fikk imidlertid tillatelse av sameieren som hadde parkeringsplassen rett overfor hennes plass og som eide skapet som ble benyttet til filmingen. Lagmannsretten viser også til at det var et begrenset areal i garasjen som ble filmet, og at opptakene som ikke var av betydning for oppklaringen av saken ble slettet jevnlig.

Lagmannsretten forstår det for øvrig slik at ingen andre personer enn A er filmet på det videoopptaket som er bevart. Det må etter dette legges til grunn at Bs formål med filmingen var legitim. Selv om skadeverk på bil gjelder begrensete økonomiske verdier samfunnsmessig sett, var det ikke ubetydelige verdier for B. Som nevnt ovenfor, kostet skadeverkene henne til sammen 70 000 kroner. Det vises også til at de gjentatte skadeverkene på bilen skapte 10 HR-2021-966-A, (sak nr. 20-189058STR-HRET) en utrygghetsfølelse hos B. Det framgår at hun ikke så andre muligheter enn å flytte fra sameiet dersom gjerningspersonen ikke ble avslørt.»

Hele kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett kan du lese her!

- Ikke naturlig å skille ut bevis som vil innebære en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet

Ankende part har særlig lagt vekt på at den mener lagmannsretten ikke gjør en grundig nok vurdering av om «føring av beviset vil innebære en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet».

Når bevisavskjæringsnormen er lovfestet i tvisteloven § 22-7, må man ta utgangspunkt i denne bestemmelsen også i straffesakene, skriver førstevoterende.

«Det er ikke naturlig å skille ut som en særskilt kategori de tilfellene hvor føring av beviset vil innebære en gjentakelse eller fortsettelse av rettsbruddet. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at det er uttrykk for en uriktig generell lovforståelse når lagmannsretten ikke har konkludert uttrykkelig på dette punktet for så vidt gjelder bildedelen av opptaket. En kommentar om lyddelen av opptaket viser at spørsmålet om fortsatt krenkelse er vurdert».

Hele kjennelsen fra Høyesterett kan du lese her!