- Høyesterett er underdekket i norske medier

Det sa politisk redaktør Eirin Eikefjord da hun innledet på Høyesteretts pressefrokost mandag om hvordan norske medier dekker landets øverste domstol.

Hun hadde tatt en titt på hvor mye norske medier skriver om de tre statsmaktene i databasen til Retriever. Der fant hun 17.000 treff på Høyesterett, 123.000 treff på Stortinget, og 224.000 treff på regjeringen.

- Hvis man ser på maktinnflytelsen, så er Høyesterett absolutt underdekket i norske medeier. Mediene i Storbritannia og i USA, der Høyesterett er mer politiske, har egne, dedikerte kommentatorer. Mens alt i alt er mediene ikke så veldig opptatt av landets øverste domstol her hjemme.

- Domspremissene analyseres ikke

Når mainstream-media dekker Høyesterett, er det gjerne i saker der det er store penger på spill for rike mennesker, eller problemstillinger som angår vanlige folk, for eksempel om skjeggkre skal gi prisavslag ved boligkjøp, fortalte hun.

- Også kjendisstoff er alltid populært, og for eksempel Røeggen-saken, som handlet om den lille manns kamp mot systemet, Også skjebnesaker, eller politisk konfliktstoff, som klimasaken.

- For å oppsummere det jeg ser av tendenser, så handler det ofte om å registrere tap eller seier, men uten en inngående analyse av domspremissene.

Det som er fraværende, er komplekse saker med perifere problemstillinger, som Holship-saken, sa hun.

Hun mener det er et påfallende fravær av juridisk analyse i norske mainstream-medier.

- Høyesterett blir oppfattet som fasit, det finnes knapt noen kritikk av domspremissene. Høyesterett har talt, og så er man ferdig med den saken. Man overlater analyse og kritikk til jusprofessorer og nisjenettsteder, sa Eikefjord.

Kompliserte og utilgjengelige

Hun presenterte noen hypoteser om hvorfor interessen for landets øverste domstol er såpass laber:

Les mer fra pressefrokosten i Høyesterett:

Høyesterett med sjekkliste til advokater om EØS-rettslige spørsmål

- «The worlds are colliding-perspektivet»; det er liten kunnskap om juss i norske redaksjoner. En grov opptelling viser at det ikke er mer enn ti jurister totalt i norske redaksjoner. Til sammenligning er det mange hundre statsvitere. Da får man et politisk, og ikke juridisk, blikk på nyhetsbildet.

Videre er det veldig mange av sakene i Høyesterett som ikke treffer på nyhetsbildet, poengterte Eikefjord.

- Sakene oppleves ikke som sensasjonelle eller vesentlige nok til at de dekkes inngående. Mange av sakene i Høyesterett er kompliserte, utilgjengelige, og oppleves snevre for vanlige folk sine liv.

Dommer med viktige historier som ikke fortelles

Å formidle juss til et breddepublikum er krevende, understreket hun.

- Man kan ikke ta for gitt at folk vet hva dissens eller førstevoterende er, for eksempel. Stammespråket er utbredt. Det er et ganske stort sprik mellom et vanlig publikum og et juridisk publikum. Å skreve interessant for begge, er en krevende øvelse.

Hun er overbevist om at det er et marked for rettsjournalistikk, også utenfor nisjene.

- Det er stor interesse for rettsstoff generelt, bare se på Bertheussen-saken og Eirik Jensen-saken. Jeg tror interessen er enorm dersom man klarer å spisse konfliktene, og forklare bakgrunnen. Det ligger veldig mange gode historier i dommer fra Høyesterett, men også fra de andre domstolene, sa Eikefjord.

Den labre medieinteressen for Høyesterett er likevel et slags sunnhetstegn, mente hun.

- Slik jeg tolker tendensen, er dette en bekreftelse på at Høyesterett ikke blir oppfattet som en politisk aktør. Det er jo bra, sa Eikefjord.

- Gått glipp av mye som har stor samfunnsbetydning

Eikefjord er ikke alene om å mene at Høyesterett ikke får så mye oppmerksomhet som den fortjener i norske medier.

Da boken Høgsteretts historie 1965 – 2015 (av Jørn Øyrehagen Sunde) ble lansert i 2015 under et arrangement i Høyesterett, kom Aftenpostens politiske kommentator Harald Stanghelle med en erkjennelse.

– Jeg ser nå at mediene har vært alt for passive til å rapportere om hva som har skjedd i Høyesterett, vi har gått glipp av mye spenning, av mange konfliktlinjer og av mye som har stor betydning for det norske samfunnet, sa Stanghelle til Advokatbladet.