Fra Havlystparken på Ramme gård. I parken arrangeres omvisninger, konserter og teaterforestillinger. Paviljongen er også å se som filmkulisse i den populære julekalenderen Snøfall.Foto: Nina Schmidt
Petter Olsen og Ramme gård tapte i Høyesterett
Driften av det storslåtte hotell-, park- og museumsanlegget i Hvitsten vil først kunne gå med overskudd i 2046 - og dette er for langt frem til å gi rett til fradrag etter skatteloven i årene 2012 til 2016, mener Høyesterett.
Borgarting lagmannsrett avgjorde i januar i år at Petter Olsens investeringer i hotell- og museumsanlegget på Ramme gård ikke hadde overskuddsevne i perioden 2012 til 2016, og at Olsen derfor ikke har rett til hverken moms- eller skattefradrag.
Nå har Høyesterett forkastet Olsens anke til Høyesterett.
Annonse
Både NHO Reiseliv, SMB Norge og Norges Gründerforeningen har vært partshjelpere i saken.
SMB Norge har vist til at saken er av stor prinsipiell betydning for alle små og mellomstore gründerbedrifter.
– Saken vil få enorme konsekvenser hvis den ikke går i vår favør, uttalte Dag Abrahamsen, næringspolitisk rådgiver i SMB Norge, under en debatt om saken på Arendalsuka i sommer.
Tre sentrale spørsmål
Dommer Knut Erik Sæther var førstvoterende i saken, og oppsummerer sakens kjerne i tre sentrale spørsmål (avsnitt 39):
«Om fradragsrett for henholdsvis kostnader og inngående merverdiavgift forutsetter at skattyterens aktivitet er egnet til å gå med økonomisk overskudd, hvor inngående skattemyndighetene eventuelt kan overprøve skattyterens egne vurderinger i den forbindelse, og det nærmere innholdet i et eventuelt vilkår om overskuddsevne.»
Ifølge Høyesterett tilsier det samlede rettskildebildet med få unntak at det «etter merverdiavgiftsloven er en innarbeidet generell regel om overskuddsevne for at en aktivitet skal anses som næringsvirksomhet» (avsnitt 76).
- Brøt likhetsprinsippet
Petter Olsens advokat anførte at en overprøving av overskuddsevnen «ville bryte med det forvaltningsrettslige likhetsprinsippet, ettersom myndighetene ikke har kontrollert konkurrerende virksomheter».
Men Høyesterett kan ikke se at« hensynet til likebehandling står i veien for at forvaltningen prioriteter å benytte sine begrensede ressurser i saker det det saklige behovet for kontroll fremstår som størst» (avsnitt 98).
Ramme gård står i en særstilling, påpeker Høyesterett: «A lever av andre inntektskilder enn Ramme Eiendom. Han har en meget betydelig formue, og byggeprosjektet til Ramme Eiendom er finansiert ved blant annet aksjeutbytte og salg av kunst og eiendom. Investeringene og fradragene gjelder dessuten svært store beløp.»
- Lite å si for alminnelig gründeraktivitet
Og videre:
«Jeg finner grunn til å presisere at saken her er atypisk, i den forstand at aktiviteten i det ytre ikke skiller seg særlig fra annen museumsdrift og utleie av lokaler til hotelldrift. Andre sider ved prosjektet er derimot alt annet enn regulære, både med hensyn til investeringenes omfang og egenfinansiering, samtidig som driften ikke utgjør noen levevei for skattyteren. En overskuddsevne er verken på kort eller lang sikt nødvendig for å realisere prosjektet. Disse særtrekkene medfører at den inngående prøvingen som legges til grunn for saken her, vil ha lite å si for de skatte- og avgiftsmessige rammevilkårene til alminnelig forretningsaktivitet, det være seg i bransjer som sliter i motgangstider eller gründeraktivitet i en krevende oppstartsfase.» (Avsnitt 108).
Sakens parter
Advokat Bettina Banoun var prosessfullmektig for Petter Olsen.
Advokat Hugo Pedersen Matre representerte NHO Reiseliv.
Advokat Nicolay Skarning representerte Norger Gründerforeningen og SMB Norge.
Skatteetaten var representert av advokat Gøran Østerman Thengs (til prøve) og rettslig medhjelper Karen Mellingen.
Dommer i saken var Knut Erik Sæther, Hilde Indreberg, Aage Thor Falkanger, Knut H. Kallerud og Kine Steinsvik.
- Ikke rett til fradrag
Høyesterett viser til at Ramme Eiendoms egne prognoser fra 2018 over fremtidige inntekter og utgifter, viste at driften tidligst kunne gå med overskudd i 2046.
Beregningene illustrerer usikkerheten som preger prognoser med en så lang tidshorisont, og betenkelighetene ved å bygge på dem, mener Høyesterett, og slår fast at kravet om at driften må ha evne til å gå med overskudd på sikt derfor ikke er oppfylt, og at det ikke er rett til fradrag etter skatteloven § 6-1 i årene 2012 til 2016.
Olsen og partshjelperne ble dømt til å betale staten 595.200 kroner i sakskostnader for Høyesterett.
I lagmannsretten ble Olsen dømt til å betale staten drøye 1,4 millioner kroner i saksomkostninger for lagmannsretten, og 381.361 kroner for tingretten.