Advokatforeningen minner om advokater har lovbestemt taushetsplikt i alle typer oppdrag.Foto: Johan 10, Istock
Uenighet om nytt hvitvaskingsforslag
Finanstilsynet foreslår et nytt unntak for advokater i hvitvaskingsregelverket for å ivareta advokaters taushetsplikt. Advokatforeningen er kritisk til at lovforslaget pålegger dem informasjonsplikt til banken, mens norske presseorganisasjoner mener forslaget er udemokratisk.
Høringsfristen til Finanstilsynets forslag til endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften (EUs femte hvitvaskingsdirektiv) gikk ut i går.
Ny § 4-11 skal lyde:
Punkt (3)
Banker og kredittforetak kan likevel unnlate å identifisere og bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere for kontoer nevnt i første punktum, forutsatt at
a) kunden er advokat eller andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp fra EØS-stater i andre forhold enn det som følger av hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c
b) kunden er advokat eller andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp, fra tredjestater i andre forhold enn det som følger av hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c,
forutsatt at:
i. de er underlagt krav om å bekjempe handlinger som beskrevet i straffeloven §§ 332 og 337 og § 135 eller 136a i samsvar med internasjonale standarder,
ii. det føres tilsyn med overholdelsen av disse kravene, og
iii. opplysninger om identiteten til reelle rettighetshaverepå anmodning er tilgjengelige for kredittinstitusjoner som fører de aktuelle konti.
I Advokatforeningen har lovutvalget for bank, finansiering og valuta og foreningens ekspertgruppe mot hvitvasking arbeidet med høringsuttalelsen.
Lovutvalget består av leder Kjersti Tøgard Trøbråten (bildet), Per Aall Simonsen, Linn Hertwig Eidsheim, Thorbjørn Gjerde, Kjersti Hønstad og Hillevi Torngren Myhre.
Ekspertgruppen består av leder Susanne Munch Thore, Jan L. Backer, Einar Edin, Tore Mydske, Kristine Frivold Rørholt, Bernt Olav Steinland, Kjersti Tøgard Trøbråten og SicilieTveøy.
Hensikten med det seksti sider lange forslaget som nå har vært på høring, er å utarbeide utfyllende bestemmelser i hvitvaskingsforskriften, samt å gjennomføre EUs femte hvitvaskingsdirektiv.
E-penger, beløpsgrenser og klientkonti
Forslaget omfatter en rekke forhold - blant annet oppbevaringstjenester for virtuell valuta, e-penger, bankbokser, kundeforhold ved eiendomsmegling og beløpsgrenser for transaksjoner samt altså klientkontoer - der hovedregelen er at banker og kredittforetak skal identifisere kundenes klienter ved bruk av klientkonto.
Dagens forskrift, § 4-11, inneholder i dag ingen omtale av klientkonti som holdes av advokater.
«Hvitvaskingsforskriften § 4-8 fastsetter at banker og kredittforetak som tilbyr klientkontoer skal anse kundens underliggende klienter som reelle rettighetshavere til kontoene. Finanstilsynet foreslår et unntak for advokaters klientkontoer for å ivareta advokaters taushetsplikt», heter det i forslaget.
Ny bestemmelse gir unntak
I forslaget fra Finanstilsynet innføres en ny bestemmelse der det heter at banker og kredittforetak kan unnlate å identifisere og bekrefte identiteten til reelle rettighetshaver for kontoer, forutsatt at kunder er advokat, eller yter selvstendig rettshjelp fra EØS-stater.
Forutsetningen for dette er blant annet at «det føres tilsyn med overholdelsen av disse kravene, og at opplysninger om identiteten til reelle rettighetshavere på anmodning er tilgjengelige for kredittinstitusjoner som fører de aktuelle konti», heter det i forslaget.
Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelse at den mener at «banken ikke kan pålegges en plikt til å ha tilgang til informasjon som er taushetsbelagt hos advokaten. Dette må gjelde uansett om advokatens oppdrag er omfattet av hvitvaskingsloven eller ikke».
- Ingen unntak for å gi banker informasjon
Advokatforeningen mener det er vanskelig å se begrunnelsen for at bankene skal pålegges å ha tilgang til informasjon om reelle rettighetshavere til kontoen.
Advokatforeningen minner videre om at «advokater har lovbestemt taushetsplikt i alle typer oppdrag, ikke bare i oppdrag som faller utenfor hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c. (...) Andre unntak fra taushetsplikten, f.eks. for å kunne gi banker informasjon, finnes ikke».
- Større åpenhet om reelle rettighetshavere er et avgjørende tiltak for å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet som kan ødelegge vårt demokrati, mener advokat Ina Lindahl Nyrud.Foto: Nina Schmidt, Advokatbladet
«Dette innebærer at advokater ikke har anledning til å imøtekomme forespørsel fra en bank om hvem som er reelle rettighetshavere uavhengig av om oppdraget omfattes av hvitvaskingsloven eller ikke, uten et eventuelt eksplisitt samtykke fra den aktuelle klienten», skriver Advokatforeningen videre.
- Spesielt egnet for hvitvasking
Norsk journalistlag, Norsk redaktørforening og Norsk presseforbund advarer mot forslaget fra Finanstilsynet, og mener det strider med lov om register over reelle rettighetshavere.
«Den eneste begrunnelsen bak forslaget er å ivareta advokaters relasjon til sine klienter. Et slikt unntak går vi sterkt imot, og mener gjeldende rett på området må bestå», skriver de tre organisasjonene i sin felles høringsuttalelse..
«Advokaters klientkonto er spesielt egnet til å hvitvaske midler og finansiere terrorisme. At advokaters kompetanse og klientkontoer blir utnyttet av kriminelle er en internasjonal utfordring, og er også blitt påpekt av FATF. Både advokatenes kundegruppe og oppdragstype tilsier at risikoen for meget alvorlig kriminalitet er høy», skriver de videre.
- Åpenhet må veie tyngst
- Vi mener forslaget i praksis vil innebære at det innføres et smutthull i den demokratiske innsyns- og kontrollfunksjonen. Vi viser til at det vil bidra til å undergrave det åpenhetsprinsippet som er avgjørende for at mediene skal kunne utføre sin oppgave med hensyn til å ettergå økonomiske transaksjoner som kan true vårt økonomiske system, sier Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk journalistlag.
«Advokater kan etter vår mening ikke unnlate å identifisere og bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere for kontoer av hensyn til taushetsplikten. Behovet for åpenhet på dette området må veie tyngre enn behovet for å bevare fortrolighet mellom klient og advokat», skriver de tre presseorganisasjonene.
