Bankenes sviktende ansvar i praksis

I dagens digitaliserte samfunn utgjør svindel et økende problem som rammer stadig flere. Over lang tid har en rekke jurister, rettshjelpere og svindelofre erfart at banker unnlater å oppfylle sin plikt til å tilbakeføre det frasvindlede beløpet ved uautoriserte betalingstransaksjoner. 

Konsekvensen av dette er at svindelofrene blir den tapende parten, selv om de har rett på tilbakebetaling.

Jussbuss har ved flere tilfeller opplevd at banker nekter tilbakebetaling når de får en reklamasjon fra personer som er utsatt for ID-svindel, hvor svindler har overført penger ut av bankkundens konto uten samtykke. 

Finansavtaleloven er imidlertid klar på dette området; banken plikter å føre tilbake hele beløpet innen utgangen av virkedagen etter at svindelofferet har reklamert.

Forsømte plikter

Dersom banken skulle ha rimelig grunn til å mistenke svik fra forbrukeren, gjelder ikke tilbakeføringsplikten. Banken plikter imidlertid likevel å bringe saken inn til Finansklagenemnda dersom de skulle være uenige i kravet. Jussbuss har erfart at dette er en plikt bankene også ofte forsømmer. 

Svindelofrene blir da stående igjen uten at banken har overholdt sine plikter, og ender ofte opp med å måtte ta saken videre selv. Dette setter dem i en svært sårbar situasjon, spesielt med tanke på prosessrisikoen dette innebærer.

LES OGSÅ: 

- Det forenkles og digitaliseres så mye at døren står vidåpen for bedrageri og svindel

Det mest mangelfulle ved en slik praksis fra bankens side, er at ansvarsvurderingen ikke er tillagt bankene. Et viktig hensyn bak reguleringen i finansavtaleloven er at det er nemd eller domstol som skal vurdere forbrukerens ansvar, nettopp for å verne om forbrukerens rettigheter. Banken er altså ikke gitt kompetansen til å foreta en slik avveining.

Bot uten bedring

Norges banker mottok i slutten av 2022 en «tilsnakk» fra Forbrukertilsynet om hvordan bankenes praksis fravek finansavtalelovens regler om blant annet tilbakebetalingsplikten. 

Til tross for dette har ikke Jussbuss sett noen merkbar endring i bankenes respons til svindelofre på dette området.

Det er svært uheldig at finansavtaleloven, som i teorien er en forbrukervennlig lov, ikke gir forbrukeren tilstrekkelig beskyttelse i praksis. Spørsmålet blir da, etter flere år med lovstridig praksis fra bankens side, om dette skal vedvare uten noen konsekvenser?