- Det forenkles og digitaliseres så mye at døren står vidåpen for bedrageri og svindel

Onsdag ettermiddag var det duket for utdeling av rettssikkerhetsprisen under Rettssikkerhetskonferansen.

Prisen gikk i år til professor Marte Eidsand Kjørven for hennes arbeid for å kartlegge hvordan domstolene praktiserer jussen i saker om ID-tyveri, samt for hennes arbeid for å belyse hvordan finansinstitusjonene har klart å skyve ansvaret for egne digitale løsninger over på forbrukerne.

- Har du egentlig tenkt over hvor viktig identitetsforvaltning er for rettsstaten, spurte Kjørven, da hun med fersk pris i hånden gikk opp på talestolen i Gamle Logen og redegjorde for sitt arbeid. 

- Uten et system for å vite hvem folk er, blir det kaos. Å få tildelt en rettslig identitet fra staten, er derfor en grunnleggende menneskerettighet fordi den er en forutsetning for å kunne utløse alle andre rettigheter. På verdensbasis er det store grupper mennesker som er uten en rettslig identitet de kan bevise med et ID-bevis. Disse har store problemer med å få tilgang til ulike tjenester og i det hele tatt til å kunne delta i samfunnet.

Les juryens begrunnelse nederst i saken!

- Attraktivt for kriminelle

Selv i en tilsynelatende velfungerende rettsstat som Norge, tar man feil av hvem som er hvem og hvem som har gjort hva, fortsatte Kjørven, og viste til at rundt fire prosent av Norges befolkning mangler BankID. 

Omtrent like mange har BankID, men uten å være i stand til å bruke den. 

- Systemet lager et veldig skarpt skille mellom de som er innenfor og de som er utenfor, med bankene som portvokter. Med et tastetrykk kan en kunderådgiver i banken frata folk BankID og i praksis umyndiggjøre innehaveren. De som er inni varmen, lever et enklere, men også et mer risikofylt liv, ifølge professoren. 

BankID som universalnøkkel, i kombinasjon med fravær av kompenserende sikkerhetstiltak hos brukerne, gjør det attraktivt for kriminelle å få tak i folks BankID. 

- Digitale bedragerier i ulike varianter er et raskt økende problem. Som et kompenserende tiltak har finansnæringen svart med å nekte BankID til flere personer og grupper som særlig sårbare for å bli utsatt for svindel. 

- Fremveksten av digital økonomisk kriminalitet, har en klar sammenheng med en digitaliseringsstrategi med et hodeløst fokus på forenkling, og et fravær av robuste risikovurderinger og kontrolltiltak. 

Ei heller finnes det et rettslig rammeverk som fordeler risikoen på en fornuftig måte, mener hun.

- Mager trøst fra Høyesterett

I 2022 tapte Sparebank1 Østlandet den såkalte BankID-saken i Høyesterett, hvor en eldre kvinne hadde oppgitt sin Bank-ID til svindlere ni ganger og til sammen tapt 240.000 kroner. Høyesterett konkluderte med at kvinnen ikke hadde handlet forsettlig. 

Selv om saken endte i svindelofrenes favør, er likevel ikke problemene løst, ifølge Kjørven. 

- For noen av dem som har blitt utsatt for dette, er konsekvensene livsødeleggende og livslange, og for disse menneskene er det en mager trøst at Høyesterett og lovgiver etter hvert kom på banen for å endre kursen. De betaler nemlig fremdeles ned på disse kravene, konstaterte hun. 

Et annet problem er at digitaliseringen av finansielle tjenester har bidratt til å tilrettelegge for økonomisk vold i ulike varianter, og Kjørven mener det er behov for flere reguleringer. 

- Reglene i finansavtaleloven skiller skarpt mellom tilfeller der en tredjeperson har misbrukt en annens BankID og der en tredjeperson har lurt, presset eller truet noen til å bruke sin egen. Kort forklart gir loven nå god beskyttelse i det første tilfellet, men ingen beskyttelse i det andre.

LES OGSÅ: 

Nå har Stortinget fått årets rettsstatsmelding

- Døren står vidåpen for bedrageri og svindel

For betalingstransaksjoner ser man også en sterk økning i omfang av saker som faller utenfor finansavtalelovens forbrukervern, fortsatte Kjørven, med henvisning til sakene om Olga-svindel. 

- Misbruk av BankID skjer ikke bare i relasjon til betalingstransaksjoner og lån der innehaveren defineres som forbruker og dermed har en viss beskyttelse i finansavtaleloven. I 2022 skrev Økokrim i sin trusselvurdering hvordan kriminelle aktører utnytter stråpersoners identitet og BankID til å opprette og kapre selskaper som deretter brukes til kriminelle aktiviteter, sa hun. 

Hvordan dette kan spille seg ut i praksis, er blant annet dokumentert i den mye omtalte danske dokumentarserien «Den store svane».

- Ingen spør seg om lovligheten av å inndrive krav fra et offer for kriminalitet til dekning for kriminelle handlinger utført av andre. Staten gjør akkurat det samme som finansnæringen har gjort. De forenkler og digitaliserer så mye at døren står vidåpen for bedrageri og svindel, og legger deretter all risiko over på enkeltmennesker og særlig sårbare grupper av befolkningen. 

- Logikken er akkurat den samme som i lånesvindelsakene. Hvis din BankID er brukt, holder vi deg ansvarlig.

- Ingen «quick fix»

I et samfunn der det er vanskelig å fungere uten BankID og digitale ferdigheter, er det mange som opplever seg diskriminert, men uten at det blir anerkjent. 

- Utviklingshemmede og andre som bistås av verge, er en av gruppene som systematisk stenges ute fordi de kan utgjøre en risiko. Mennesker med funksjonsvariasjoner må med andre ord ofres for digitaliseringen. Ei heller regnes det som diskriminerende at staten baserer tilgang til en rekke offentlige tjenester på en løsning som mange ikke har tilgang til, sa Kjørven. 

Dessverre finnes det ingen «quick fix» på utfordringene med elektronisk identifikasjon og BankID, fortsatte prisvinneren. 

- Som en start foreslår jeg at vi tar innover oss at digitalisering faktisk ikke er et gode i seg selv. En digitalisert verden er ikke bedre bare fordi den er digitalisert. Vi har i for stor grad latt teknologien få diktere og tilsidesette juss, menneskerettigheter og grunnleggende rettsstatlige prinsipper.

Kjørvens forslag til tiltak:

• Alle skal ha rett til et elektronisk ID-bevis. Dette må lovreguleres og det må være systemer som ivaretar et minimum av rettssikkerhet i prosessen.
• De tekniske løsningene må tilpasses brukernes behov istedenfor omvendt. 
• Man må anerkjenne at elektronisk identifikasjon alltid vil ha en svak tilknytning til det fysiske mennesket. Ansvaret må i hovedsak legges på brukerstedene.
• Det må gjøres robuste risikovurderinger og innføres ekstra sikkerhetstiltak ved institusjoner som er av en slik karakter at det er en stor fare for ID-misbruk med alvorlige konsekvenser.
• Ansvarsfordeling for tilfeller som faller utenfor finansavtaleloven, må lovreguleres.
• Offentlige registre og tjenester må bli mindre brukervennlige for kriminelle, eksempelvis ved å gjeninnføre krav om vitnesignaturer.
• Systemet for digitalt førstevalg, og forholdet mellom Digipost, samt tilgang til og sperring av BankID, må gjennomgås. 
• Man må anerkjenne at ikke alle er digitale til enhver tid i livet, og det må finnes akseptable analoge løsninger.