Mener ny finansavtalelov kunne reddet svindelofre fra erstatningsansvar etter ID-tyveri

«Hva vil regjeringen gjøre for å sikre tilstrekkelig rettslig vern for forbrukere mot id-tyveri og svindel, slik at personer som har blitt svindlet selv ikke må stå som erstatningspliktig ovenfor bankene, og når vil det eventuelt komme forslag til Stortinget?»

Det spurte Justiskomiteens Petter Eide (SV) i et skriftlig spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet i midten av januar.

Den siste tidene har blant annet nettavisen E24 skrevet flere artikler om nordmenn utsatt for ID-tyveri, hvor den som har blitt svindlet har blitt erstatningspliktig overfor bankene.

Ifølge Eide kunne flere av disse sakene vært unngått om bare forslaget til ny finansavtalelov hadde trådt i kraft. For snart tre år siden kom forslaget som ennå har det ikke blitt lagt frem for Stortinget.

«I forslag til ny finansavtalelov som kom i 2017, ble det foreslått et mye sterkere vern av forbrukerne og mer ansvarliggjøring av bankene. Forslaget til ny finansavtalelov kunne hindret at personer som blir svindlet må oppleve den urettferdigheten det er å selv være erstatningspliktig ovenfor banken», skriver Eide.

- Rettstaten svikter ofre for ID-tyveri

En fersk undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) viser at 100.000 nordmenn har blitt utsatt for ID-tyveri de siste to årene.

I E24 har vi på nyåret kunnet lese saker om blant annet Shadi Maleki Ghozlo som plutselig satt med milliongjeld i fanget etter at svensk mann tok opp forbrukslån i 12 ulike banker i hennes navn. Tidligere i januar ble Ghozlo frikjent i Drammen tingrett.

Førsteamanuensis i privatrett ved UiO, Marte Eidsand Kjørven, mener rettsstaten svikter ofre for ID-tyveri - spesielt fordi dagens finansavtalelov åpner for at ofrene selv blir erstatningsansvarlige.

LES OGSÅ:

Kritisk til ny finansavtalelov

– Slike saker viser at det svikter i alle ledd. Det finnes ingen offentlige organ ofrene kan henvende seg til for å få hjelp dersom de ikke har råd til advokat, sier Marte Eidsand Kjørven til E24.

Kjørven frykter at det er langt flere enn det vi vet som har endt opp med å betale tilbake store summer etter ID-misbruk.

– Det er helt umulig å få innsyn i hvor mange slike saker som har vært oppe i Forliksrådet. Derfor er det heller ingen mulighet å si hvor mye slike saker koster samfunnet, sier hun til nettavisen.

Heller ikke Finanstilsynet har oversikt over antall saker fordi bankene ikke har rapporteringsplikt om utbetalte lån etter ID-tyveri. Etter å ha sendt forespørsler direkte til domstolene har Kjørven funnet 53 saker om misbruk av BankID, hvor bankene har fått medhold i 47. Kun noen få av disse er tilgjengelig på nett via Lovdata.

– Det blir da svært vanskelig å vite omfanget av problemet og å undersøke hvordan sakene blir behandlet. Det i seg selv er et rettssikkerhetsproblem, sier hun til E24.

«Et stort og krevende lovarbeid»

Petter Eides spørsmål ble forelagt Jøran Kallmyr (Frp) som akkurat rakk å svare før han trådte av som justisminister i forrige uke. Kallmyr skriver at departementet er i sluttfasen med en proposisjon.

«Justis- og beredskapsdepartementet sendte 7. september 2017 på høring et forslag til en ny finansavtalelov med høringsfrist 15. desember 2017. Forslaget innebærer en revisjon av gjeldende finansavtalelov som følge av at direktiv 2014/17/EU om boliglån, direktiv 2014/92/EU om betalingskontoer og direktiv (EU) 2015/2366 om betalingstjenester skal gjennomføres i norsk rett. I høringsnotatet ble det også foreslått flere regelendringer som ikke har bakgrunn i de nevnte direktivene, blant annet mer forbrukervennlige regler i forbindelse med misbruk av elektronisk signatur.»

«Forslagene i høringsnotatet vurderes i lys av høringsinnspillene. Dette er et stort og krevende lovarbeid, og det har kommet inn mange og omfattende høringsuttalelser. Departementet er i sluttfasen av arbeidet med en proposisjon, men det vil være uriktig av meg å foregripe de forslag regjeringen ønsker å fremme for Stortinget i nær fremtid. »