Gjør EU- og EØS-retten lettere tilgjengelig for norske brukere

Nettstedet Europalov ble lansert i ny drakt i midten av oktober med Randi Bjørhei som ny redaktør. 

- Under panseret på de nye nettsidene ligger det et hav av informasjon, og enormt mye arbeid, forteller direktør i Lovdata, Odd Storm-Paulsen.   

For å gjøre EU- og EØS-retten mer tilgjengelig for brukere i Norge, samler Europalov-redaksjonen all tilgjengelig informasjon om rettsakter fra EU og regelverkets utvikling til norsk rett.

- Vi følger tretti nettsteder i inn- og utland, og samler informasjonen i et gratis verktøy som gjør det enkelt å finne frem i EU- og EØS-retten, sier Storm- Paulsen.

Europalov har siden 2016 vært en del av Stiftelsen Lovdata. Nettstedet ble etablert av Tore Grønningsæter i 2007, som i en årrekke arbeidet ved Norges EU-delegasjon og i EFTA-sekretariatet i Brüssel. Han fylte nylig sytti, og har pensjonert seg som redaktør.

Intuitivt å bruke

- Han savnet et nettsted som hadde en samlet oversikt over EU-regelverket, og som fulgte sakene fra de begynner i EU til de ender opp som en del av norsk rett. Så han lagde likegodt et slikt nettsted selv, forteller Randi Bjørhei.

Nå har Europalov-redaksjonen og et knippe utviklere redesignet innholdet og gjort det enklere å finne frem i, og mer intuitivt å bruke.

Det første som møter deg inne på de nye nettsidene, er et stort søkefelt, og et knippe utvalgte, aktuelle saker fra redaksjonen.

I søkefeltet kan du enten skrive inn et bestemt søkeord, eller klikke deg inn på forhåndsutvalgte saksområder som arbeids- og sosialpolitikk, energi, finansielle tjenester, immaterialrett, offentlige anskaffelser og mattrygghet, for å nevne et utvalg.

Progresjon fra 1 til 5

Hvis du søker på en rettsakt som et direktiv eller en forordning, vil du få opp et faktaark med siste nytt om direktivet, nøkkelinformasjon fra EU, EØS og Norge, samt et nummerert progresjonsfelt.

Progresjonsfeltet er inndelt i tall fra én til fem som gir oversikt over de ulike trinnene i beslutningsprosessen.

Ved hvert tall finner du klikkbar informasjon om selve EU-forslaget, om når det ble vedtatt, om EØS/EFTA og EU-diskusjoner, om EØS-komiteens beslutning og til sist om direktivet er vedtatt og gjennomført i Norge.

- Å få oversikt over hvor sakene står i prosessen er den funksjonaliteten som brukerne oftest gir oss tilbakemelding om at de setter mest pris på, sier Storm-Paulsen.

- Det er kjempeviktig å vite om rettsakten er en del av norsk rett, eller om dette er noe som det kanskje ikke blir noe av i det hele tatt, sier han.

Oppdateres kontinuerlig

I resultatlisten etter et søk vil du også enkelt kunne se om hvilket departement saken sorterer under og om det finnes fortolkningsdommer fra EU .

- Dersom rettsakten er brukt i noen dommer, eller om det er kommet inn en anmodning til domstolen om hvordan regelen skal tolkes, så vil disse ligge under relaterte dokumenter, sier Bjørhei.

Det linkes også videre til eventuelle norske høringer og rettsavgjørelser.

Nyhetsbrev hver mandag

Europalov sender hver mandag ut et nyhetsbrev med nyheter fra EU som man kan abonnere på gratis.

- Øverst i brevet har vi et knippe utvalgte saker som det har vært buzz om i media eller som på andre måter er relevante. I brevet oppsummerer vi hva som har skjedd i den foregående uken, og har lenker til aktuelle saker og avgjørelser innenfor inntil 21 saksområder, forteller hun.

- Nyhetsbrevet er nok den mest effektive måten å holde seg oppdatert om EU- og EØS-saker på. Vi har et mål om å få fem tusen abonnenter innen utgangen av året, sier Storm-Paulsen.

Du kan lese de siste nyhetsbrevene og melde deg på her.

Vil ha flere statlige aktører på banen

Mange rettsakter i EU er krevende å forstå. Mattilsynet henvendte seg allerede i 2012 til Lovdata for å få til et samarbeid for å gjøre forordningene mer forståelige på Lovdatas åpne nettsider.

- For enkelte av forordningene har vi en funksjonalitet som vi kaller regellesehjelp, der leseren kan tone ned bestemmelser som er kun er relevante for myndighetsorganet, og ikke for rettssubjektene. Mattilsynet gjør den redaksjonelle gjennomgangen som Lovdata deretter koder inn i dokumentene. 

- Store deler av en forordning kan for eksempel bare være interessant for Mattilsynet, men ikke for bonden, sier Storm-Paulsen.

Et eksempel på en slik side finner du her.

Han mener at flere offentlige etater burde gjort det samme.

- Jeg synes det er synd at det pr. nå bare er Mattilsynet som jobber på denne måten. Vi bør ha et felles mål om å gjøre EU-retten mer forståelig for alle, sier han.

- Flytende forordninger

Det mange synes er vanskelig, er at rettsakter og forordninger fra EU hele tiden må tolkes i sammenheng med avgjørelser fra EU-domstolen, påpeker redaktør Bjørhei.

- En rettsakt må tolkes i sammenheng med EU-domstolens avgjørelser.  Mange jurister trenger hjelp til hvordan dette skal forstås. Vi linker til dommene på våre sider, men jeg tror mange hadde ønsket seg en mer utdypende forklaring av dommen, sier hun.

Hun håper at kunstig intelligens i fremtiden kan bidra med å lage gode sammendrag av lange og vanskelige EU-dommer.

- Overdreven tro på kunstig intelligens

Jusprofessor Jørn Øyrehagen Sunde mener at Lovdata har systemer, ressurser og muskler til å lage åpne løsninger ved bruk av kunstig intelligens som gjør jussen anvendelig for borgerne.

Det er et stykke frem til gode AI-løsninger på vårt område, mener direktør Odd Storm-Paulsen.

- Det er mange som nå putter litt for mye inn i kunstig intelligens-skåla. Det er nok en overdreven tro på hva som er mulig å få til på kort sikt. Kunstig intelligens vil gjøre det enklere for oss å overvåke de mange nettstedene vi følger. Lovdata prioriterer AI-prosjekter vi har tro på at kan gi dokumenterte resultater, sier han.

LES OGSÅ:

Norge oversvømmes av internasjonal juss

I årene 2020 til 2022 vedtok Norge hele 1507 EØS-relevante rettsakter, ifølge tall Advokatbladet har innhentet fra EFTA-domstolen.