Sivilombudsmannen med spørreundersøkelse til innsatte i fengsler om korona-konsekvenser

- Det finnes masse forskningsmessig belegg for at det er skadelig for mennesker å sitte isolert, og ikke ha kontakt med andre. Det er kjempeuheldig dersom vi behandler våre innsatte slik at de er dårligere når de kommer ut enn det de var da de kom inn. Dét ville være dårlig kriminalitetsforebygging, sier Hanne Harlem.

Hun deltok i dag i panelrekken Menneskerettigheter i hagen arrangert av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Temaet for dagens samtale var isolasjon i norske fengsler som følge av korona-pandemien.

Debatten ble sendt live på Facebook, og ble ledet av NIM-direktør Adele Matheson Mestad.

I tillegg til Harlem deltok også Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO.

Isolasjon kan ødelegge et menneske

En norsk undersøkelse fra 2014 konkluderte med at så mange som 92 prosent av alle innsatte har en eller annen form for psykisk lidelse, fortalte Mestad inneldningsvis.

- Isolasjon er blitt diskutert i en årrekke. Noen mennesker blir helt ødelagt av isolasjon, ikke bare på kort sikt, men på lang sikt. Vi som samfunn er tjent med at innsatte rehabiliteres, slik at de kan vende tilbake til samfunnet etter soning, sa Mestad.

Hun roste blant annet Advokatforeningen for å ha satt fokus på temaet, blant annet gjennom det pågående isolasjonsprosjektet.

Norge refses, men ingen ting skjer

Flere FN-organer har igjen og igjen refset Norge for å holde innsatte unødig isolert, uten at det har ført til særlig endring, påpekte Hanne Harlem.

- Norges bruk av isolasjon av innsatte er kanskje den mest alvorlige menneskerettslige utfordringen i Norge, sa Harlem.

I juni i fjor overleverte Sivilombudsmannen en såkalt særskilt melding - embetets sterkeste virkemiddel - til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.

Ombudsmannen besøkte 19 fengsler fra 2014 til 2018 og fant at hver fjerde innsatte satt innelåst på sin egen celle i 16 timer eller mer pr. døgn på hverdager, i helgene enda lenger.

– Slik situasjonen er i dag overholdes hverken norsk lov eller internasjonale menneskerettighetstandarder, og mennesker påføres skader under soning, uttalte daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Masseutbrudd må forhindres

Hanne Harlem, som tok over som sivilombudsmann i februar i år, mener det er liten tvil om at Norge bryter de menneskerettslige standardene for isolasjon.

- Dette gjelder både hvor mange som isoleres, hvor lenge de holdes isolert, hvem som isoleres på tross av sårbarhet, og oppfølgning av isolerte, sa Harlem.

Under koronakrisen er isolasjonen i fengslene blitt mer utbredt.

- Staten har en plikt til å beskytte de innsatte mot et masseutbrudd i fengselet, men måten dette gjøres på gir en tilleggsbelastning. Alle nyinnsatte må gjennom en fjorten dager lang karantene, og i tillegg får ingen lov til å motta besøk, sa Harlem.

Sivilombudsmannen har gjort to ting, fortalte hun.

- Vi har henvendt oss både til Justis- og beredskapsdepartementet og til Helse- og omsorgsdepartementet for å peke på helserisikofaktorene knyttet til tiltakene. Videre er vi i ferd med å gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge hvordan situasjonen oppleves både for de ansatte og innsatte. Vi skal intervjue ansatte, og også gjennomføre en spørreundersøkelse av noen innsatte. Vi håper resultatet av undersøkelsen kan være klar i løpet av et par, tre uker, sa Harlem.

Vet for lite om forholdene innenfor murene

Adele Matheson Mestad mener at det er et problem at offentligheten ikke har særlig kunnskap om hvordan korona-tiltakene oppleves for de innsatte.

Les om Advokatforeningens isolasjonsprosjekt:

Isolasjon i fengsel: Lå beltet fast i sikkerhetsseng i nesten 100 timer totalt

- Det har kommet noen presseoppslag som viser stor uro i norske fengsler, men vi vet jo ikke all verden om hvordan dette rammer, sa Mestad.

- Vi håper å få et blikk inn i situasjonen via vår undersøkelse. Kriminalomsorgsdirektoratet har i et rundskriv pekt på muligheter for avlastende tiltak slik at de innsatte ikke blir fullt så isolert. Men jeg skulle ønske at man i større grad oppfordret fengslene til å legge til rette for kompenserende tiltak, og ikke bare sa at de kan gjøre det, hvis de vil. Det er mulig å forbedre dette rundskrivet for å unngå unødig isolasjon, sa Harlem.

Holder ikke å skylde på pengemangel

Bygningsmessige begrensninger og ressursmangel trekkes gjerne frem som en årsak til at isolasjon fortsatt brukes i så stort omfang i norske fengsler.

- Menneskerettighetene gir alle innsatte en absolutt beskyttelse mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Disse forpliktelsene gjelder som norsk lov, og har forrang. Menneskerettighetene forplikter, og da kan ikke myndighetene si at de ikke har penger til å følge dem, sa Anine Kierulf.