- Innsatte har rett til sosial omgang

For fengselsinnsatte er den sosiale kontakten med nærmeste pårørende allerede marginale i en normal hverdag. En ytterligere innsnevring vil gjøre kontakten nærmest ikke-eksisterende.

Kriminalomsorgen har utvidet kompetanse til å begrense innsattes besøks- og permisjonsadgang, og Jussformidlingen stiller seg kritisk til ivaretakelsen av de innsattes grunnleggende rettigheter under koronapandemien.

Å være avskåret fra å treffe familie, venner og bekjente oppleves som tungt og inngripende for de fleste. Dette har likevel vært et helt nødvendig tiltak for å forhindre smittespredning og fremskynde gjenåpningen av det norske samfunnslivet.

I motsetning til oss andre, har innsatte i fengsel ikke ubegrenset mulighet til å opprettholde kontakten med familie og venner gjennom telefon og øvrig fjernkommunikasjon når de måtte ønske.

Utvidet adgang til besøks-nekt

Under normale omstendigheter er utgangspunktet er at den innsatte skal kunne påta seg arbeid, motta besøk og innvilges permisjon, med mindre det er forhold ved den innsatte eller andre sikkerhetsmessige grunner som tilsier at besøk ikke bør gjennomføres.

Som følge av pandemien har kriminalomsorgen fått en utvidet adgang til å nekte de innsatte besøk, permisjon og frigang på grunn av smittevernhensyn.

Nektelse er berettiget såfremt hensynet til den potensielle smitterisikoen er sterkere enn den velferdsmessige betydningen innvilgelse vil ha for den innsatte. Det skal i så fall legges til rette for fjernkommunikasjon for å ivareta den innsattes velferd.

Retten til respekt for eget privatliv og familieliv er en vernet menneskerettighet etter både internasjonale konvensjoner som EMK art. 8 og vår egen grunnlov § 102.

Ved frihetsberøvelse er risikoen ofte stor for at det oppstår brudd på disse menneskerettighetene.

Det er derfor viktig stadig å balansere hensynet til den innsatte opp mot den potensielle smitterisikoen en permisjon, frigang eller et besøk kan utgjøre.

Rett til sosial omgang

Selv i ekstraordinære situasjoner der en pandemi inntreffer, må de mest fundamentale menneskerettighetene til dem som er fratatt friheten ivaretas.

Etter Mandelareglene – FNs minimumsstandarder for behandling av innsatte – omfatter dette blant annet retten til å ha sosial omgang med andre mennesker.

Riktignok vil ekstraordinære situasjoner som en pandemi legitimere visse begrensninger i disse rettighetene, men disse må aldri gå lengre enn det som er nødvendig og forholdsmessig.

Les også: - Innsatte i norske fengsler får dobbel straff under pandemien

Innsatt kvinne: Ber om tidlig løslatelse for alle som soner under pandemien

Dette kommer særlig på spissen overfor personer som allerede er fratatt friheten. Innskrenkninger i deres rettigheter må følgelig vurderes strengt. Inngrep i den innsattes rett til privatliv og familieliv krever i alle tilfeller tilstrekkelig hjemmel i nasjonal lov.

Koronasituasjonen kom, i beste fall, bardust på oss og ga grobunn til helt nye problemstillinger som måtte håndteres og løses raskt.

For innsatte er personlig menneskelig kontakt med familie og venner ofte en helt nødvendig forutsetning for å opprettholde en sunn psykisk helse, og både omfanget og kvaliteten på kontakten er viktig.

Fjernkommunikasjon ikke godt nok

Jussformidlingen mener at fjernkommunikasjon ikke er tilstrekkelig for å ivareta den enkelte innsattes psykiske helse.

Ettersom fundamentale menneskerettigheter må ivaretas også i krisetider, mener vi at kriminalomsorgen må strekke seg betydelig lengre enn hva de gjør i dag.

Dette fordi vi ser hvilken velferdsmessig betydning det har for den innsatte å treffe sine nærmeste under straffegjennomføringen.

Innsattes rettssikkerhet og psykiske helse kan ikke settes på vent til korona (forhåpentligvis) er et tilbakelagt kapittel.

Bredtveit fengsel svarer på kritikken fra kvinnelig innsatt

Bredtveit fengsel: - Tiltakene skyldes høyt smittetrykk i Oslo og Viken