Ayeh (21) og William (20) kombinerer jusstudiet med medisinstudiet

- Forrige semester var det tøffeste semesteret så langt, da hadde jeg tre eksamener som sammenlagt utgjør omtrent 72 studiepoeng. Det var en  eksamen i cellebiologi, eksamen i forvaltningsrett påfølgende måned, og en litt mindre medisin-eksamen i juni. Men det gikk over alle forventninger, selv om det var noen tårer her og der.

Det sier Ayeh Alani. Hun er 21 år gammel og har vokst opp i Sandefjord. Opprinnelig er hun fra Irak. Høsten 2021 begynte hun å studere juss. Våren 2022 begynte hun like godt på medisin-studiet. Ikke i stedet – i tillegg.

William Friis gjør det samme. Han er 20 år gammel, og kommer fra Oslo. Jusstudiet startet han på denne høsten. Medisinstudiet ga han seg i kast med rett etter videregående, høsten 2022.

- Det handler vel stort sett om å være fleksibel og villig til å kaste seg rundt. Det er også viktig å kunne planlegge dagene sånn at man får mest mulig ut av dem, og finne ut av hvordan man skal dekke den undervisningen man ikke får vært på. Også må man være disiplinert og pushe seg selv litt ekstra. Samtidig må man også engasjere seg i og trives med det man driver med, hvis ikke blir det fort veldig tungt, sier han.

Flere har gjort det samme som dem. Kjente skikkelser som Espen Nakstad, Synne Bernhardt og Aslak Syse er noen av de som har kombinert jusstudiet med medisinen.

- Vanskeligere å få gode karakterer på jussen

Både Friis og Alani tar begge utdanningene ved Universitetet i Oslo. Denne høsten var snittet for å komme inn på jusstudiet ved universitetet 64,2. Medisinstudier topper fremdeles listen over studiene det et er vanskeligst å komme inn på. Måløyet var derfor også enda trangere. Du må ha over 7 i snitt, rettere sagt 7,2, for å studere medisin.

- Det var vanskelig å komme inn begge steder. Men hvilket av studiene har vist seg å være mest krevende?

- Det er nok et de spørsmålene jeg har fått oftest etter at jeg begynte. Og det er i utgangspunktet også umulig å svare på, siden de to studiene er vanskelig på sin helt egen måte. Men «gun to my head», så hadde jeg nok svart at det er vanskeligere å få gode karakterer på jussen, enn på medisin, sier Alani.

- Samtidig er det nok er mye lettere å bestå på jussen, skyter hun inn.

LES OGSÅ:

Derfor gikk hun fra kirurg til advokatfullmektig

- Mest krevende å disponere tiden

En av de største utfordringene for de to, er tid. Ingen av dem er glad i tidsspille.

- Uheldigvis er ikke utdanningene på samme fakultet. Det innebærer at jeg ofte må beregne litt reisetid mellom kurs og forelesninger, sier Alani.

- Det mest krevende med kombinasjonen av de to studiene er nok å disponere den tiden man har til rådighet. Det er ikke alle dager man strekker til på begge arenaer. Da handler det ofte om å fylle dager man har tid til overs med ting man har måttet utsette. Særlig når det er spesifikke frister på ting, må man legge om timeplanen og prioritere, sier Friis. 

Alani er også opptatt av egen timeplan.

- Jeg må sjekke timeplanen min flere ganger om dagen. Å ha oversikt over hvor jeg skal være til enhver tid er nok det som tar mest tid. Det er likevel blitt en vanesak, som jeg nå, etter ett og et halvt år anser som en alminnelig del av hverdagen, sier hun.

- Fordelen med jussen er at det er svært lite obligatorisk oppmøte, i motsetning til medisin. Derfor legges dagene mine opp etter en prioriteringsrekke. Øverst er obligatoriske kurs på medisin, som det i snitt er 1-3 av i uken. Påfølgende er kurs på jussen. Selv om disse ikke er obligatoriske, så opplever jeg at læringsutbyttet her er størst. Forelesningene blir som regel tatt opp, og derfor ser jeg de kun fysisk hvis jeg har tid til det, fortsetter hun.

Advokatbladet har bedt Alani om et eksempel på en typisk studieuke i oktober. Se timeplanen hennes i bunnen av artikkelen. 

Viktigst å gjøre en god jobb

For Friis var det nærmest tilfeldig at han endte opp med den uvanlige studiekombinasjonen.

- Etter videregående tenkte jeg at jeg måtte ta et valg, og da det ble medisin. Der ble jeg kjent med en annen som hadde gått noen år på jussen, som også hadde begynt på medisin i tillegg. Det virket som en interessant mulighet jeg ikke hadde vurdert tidligere, og det inspirerte meg til å gjøre det samme.

- Hvilket av de to studiene synes du er mest givende?

- Det er et vanskelig spørsmål. Jeg vil ikke si at det ene er mer givende enn det andre. Det er jo to ganske forskjellige fagområder med litt forskjellige utgangspunkt. Begge deler gir meningsfull innsikt og erfaring på hver sin måte. Samtidig tenker jeg jo at det som til syvende og sist vil være mest givende for meg, er at man klarer å gjøre en god jobb, enten det er for klienter eller pasienter, sier Friis.

- Jeg tenker at det også er viktig å poengtere hvor viktig det er å opprettholde et sosialt liv, selv om man har mye på agendaen. For meg har det vært viktig for å hente energi og motivasjon til å gjøre det jeg gjør. Hadde jeg ikke brukt tid borte fra skolebenken tror jeg neppe det hadde latt seg gjøre å holde meg i gamet, forteller han.

- Jussen er mest givende

Alani mener det vil være nærmest svikaktig å trekke frem et av studiene som overlegent det andre.

- Det føles nesten som svik, ja. Begge fagområdene representerer to grunnpilarer i samfunnet, på hver sin måte. Jeg er heldig som får muligheten til å gjøre begge deler, men jeg må vel si at jussen har gitt meg innblikk og perspektiv på emner jeg er spesielt interessert i. Derfor tror jeg, om jeg må velge, at jussen er mest givende, sier studenten.

Hun mener det er et behov for mer domenekunnskap, samt at tverrfaglig kunnskap kan bidra til å tette gapet mellom jurister og legers syn på helseretten. Espen Nakstad, som også er utdannet jurist og lege, er et godt bilde på det, mener hun.

- Han gjorde en god jobb under covid, noe som for meg åpnet tanken om å ta både medisin og juss, sier Alani.

- Behovet for ekspertise i området der juss og medisin overlapper, har flere ganger vist seg å være nødvendig. Under covid hadde ofte jurister og leger et ulikt syn på hvilke restriksjoner som skulle innføres, sier Alani.

- Ellers ser man i dag at folkeretten spiller en viktig rolle for legenes mulighet til å gi humanitær hjelp i Gaza. Inspirasjonen min baserer seg derfor i stor grad på å effektivisere problemstillingene som oppstår når medisin og juss møtes, fortsetter hun.

- Veien blir til mens jeg går

Ingen av dem har lagt konkrete planer for hva de skal foreta seg etter endt studieløp. At mulighetene er mange, er de enige om.

- Jeg har alltid vært den typen som tenker at veien blir til mens jeg går. Jeg er sikker på at det vil by seg mange interessante muligheter på veien, og jeg er innstilt på å få mest mulig ut av de sjansene som dukker opp. Det er nok noe av grunnen til at jeg er den jeg er, sier Friis.

- Mange attraktive arbeidsgivere

Alani vil helst bruke erfaringene hun får fra medisinstudiet i en juridisk sammenheng.

- Men jeg har ikke noe problem med å drive med ett av fagfeltene isolert, hva enten det er forskning på medisin eller som jurist, sier hun.

- Det er mange attraktive arbeidsgivere som jeg tror jeg hadde trivdes godt med. Helsedepartementet, bioteknologi, legeforeningen, legemiddelindustrien og helserett i sin helhet er nok det jeg sikter mest mot, fortsetter Alani.

- Man skal være sikker på at man liker begge studiene

Juss og medisin samtidig er ikke for hvem som helst. Å kombinere jusstudiet med medisinstudiet er heller ikke noe de to nødvendigvis anbefaler.

- Å studere to ting er en givende utfordring der man får testet grensene sine godt, men man skal være sikker på at man liker begge studiene hvis man ønsker å gjennomføre begge. Hvis man trives veldig godt med jussen alene, ville jeg nok foreslått å utnytte potensialet man har der, sier Alani.

- Men om det er et annet felt som virker appellerende, uavhengig av om det er medisin eller økonomi, så kan jeg anbefale å prøve det ut. Man kan teste det ut i starten og se hva man liker best, men har man planer om å fullføre begge så skal man være ganske dedikert og sikker på at det er det man vil, forteller hun. 

- Ingen skam å gå på en smell eller to

Dersom man er innstilt på å bruke sin fulle kapasitet til jusutdanningen, eller eventuelt å bruke mer tid på andre ting enn utdanning, så er det neppe noe stort poeng å kombinere de to studiene, mener Friis. 

- Uansett er det jo viktig å ha «driven» på toppen av ambisjonene. Man må være villig til å utfordre og presse seg selv. Mye, forteller han.

- Men man kan jo ikke være sikker på hva man får til før man prøver. Jeg tenker at man absolutt burde gi det et helhjertet forsøk dersom det er noe man er motivert for, og har kapasitet til. Og det er ingen skam om man skulle gå på en smell eller to på veien til målet, sier Friis.

Alanis typiske timeplan

Mandag: Jobbe 8-16 som resepsjonist hos Advokatfirmaet Wiersholm. Ellers lesing hvis det blir tid.

Tirsdag: Ta igjen forelesninger fra mandagen og se forelesningene for dagen, også rekke en kveldsvakt på jobb.

Onsdag: Som regel både forelesninger og kurs på begge studiene.

Torsdag: Vanligvis den roligste dagen i uken, siden det ikke er forelesninger på medisin. Aller mest lesesal og gjennomgang av pensum.

Fredag: Full medisin-dag, med obligatoriske kurs og kollokvier.

Helgen: Er det eksamensperiode, så kan jeg fint lese gjennom helgen. Ellers unner jeg meg fri, så lenge det ikke er noe pensum som må tas igjen.

LES OGSÅ: 

Dette er karakterene til jusstudentene