Fire ganger så mange selvmord blant norske innsatte som gjennomsnittet i Europa
– Systematiske tiltak for å ivareta psykisk syke innsattes rettigheter er allerede utredet. Neste steg er at justisministeren gjennomfører dem, skriver artikkelforfatteren.
TirilKårhusSaksbehandler i fengselsgruppa, Jussbuss
Staten er i hardt vær på straffegjennomføringsfeltet. Dagen
før Høyesterett i storkammer konstaterte at staten har brutt
menneskerettighetene til innsatte i Bergen fengsel, anbefalte NIM at staten må
iverksette systemiske tiltak for å ivareta menneskerettighetene til innsatte
med psykiske lidelser i norske fengsler.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
På grunn av den prekære situasjonen i
norske fengsler, mener Jussbuss at innsatte må få en lovfestet rett til minst 8
timer daglig utlåsing fra cella, og at det psykiske helsetilbudet i fengsel må
styrkes ved stedlig bemanning fra spesialisthelsetjenesten i ethvert fengsel.
Annonse
Selvmord er ledende dødsårsak
Det er godt
kjent og dokumentert at flertallet av innsatte i norske fengsler har psykiske
lidelser.
Selvmord er den ledende dødsårsaken blant innsatte. Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng, med nesten fire
ganger så mange selvmord per 100 000 innsatt som gjennomsnittet i Europa.
Jussbuss er jevnlig i kontakt med innsatte som er suicidale.
Selv om vi varsler fengselet, føles situasjonen håpløs da fengselshelsetjenesten
ikke til stede i fengselet på nattestid – når de fleste sliter mest.
Det eneste
Jussbuss kan gjøre er å be den innsatte om å ringe på fengselsvakta for
øyeblikkelig assistanse, og håpe at hjelpen ville komme så raskt som mulig.
- De færreste får hjelp
Selv om de innsatte etter loven har krav på nødvendig
psykisk helsehjelp, erfarer Jussbuss at de færreste får dette.
En undersøkelse
fra 2021 viser også at innsatte i norske fengsler har mer omfattende psykiske lidelser nå enn tidligere.
Riksrevisjonens rapport viser at omtrent 40% av fengslene mangler stedlig
bemanning fra spesialisthelsetjenesten, herunder psykisk helsevern. Staten kan
ikke tillate å vente flere dager med å tilby helsehjelp i møte med akutte og
alvorlige psykiske helseproblemer.
I dag erfarer Jussbuss at fengselsbetjenter
kan bli tvunget til å ta helsefaglige vurderinger hvor de må prioritere en
innsatt overfor en annen. Dette er ikke forsvarlig og det er tydelig at
mangelen på psykisk helsehjelp er et stort problem.
I NIMs årsmelding skrives det at tiltakene som er iverksatt
av regjeringen ikke er tilstrekkelige. Det kreves systemiske tiltak, som «går
utover det kriminalomsorgen kan løse alene».
NIM peker på at mangler tilknyttet
kriminalomsorgens forebygging av selvmord og etterfølgende tilsyn kan krenke
den mest fundamentale rettigheten - retten til liv.
Norge har ikke råd til at
flere menneskerettighetsbrudd skjer på statens vakt.
Regjeringen må innføre nødvendige, og allerede utredede,
tiltak for å sikre at psykisk syke innsatte får ivaretatt sine rettigheter.
Økonomiske hensyn kan ikke begrunne brudd på de mest grunnleggende
menneskerettighetene.
Konkrete forslag til tiltak
Det må for det første lovfestes en rett til 8
timers daglig utlåsing. Amnesty har i samarbeid med Oslo Economics kommet til
at dette vil koste staten 145 millioner kroner.
Til sammenlikning betalte staten 200 millioner til en batterifabrikk som ble
flyttet til USA.
I tillegg må det psykiske helsetilbudet styrkes ved stedlig
bemanning fra spesialisthelsetjenesten i ethvert fengsel. Riksrevisjonen anslo
i 2022 at dette ville koste mellom 45 og 50 millioner kroner.
Systematiske
tiltak for å bedre psykisk helse i fengsel er utredet. Neste steg er at
justisminister Emilie Enger Mehl gjennomføre dem.