Saken gjaldt utmåling av menerstatning i en sak der det var lang tid mellom skadetidspunktet og tidspunktet for fastsettelsen av erstatningsbeløpet.
Bakgrunnen for saken er en ransakelse av et ektepar i Oslo i 2014, der det ble foretatt det største beslaget av overgrepsmateriale som er gjort i Norge. Beslaget ble knyttet opp til et nettverk av menn som var tiltrukket av unge gutter.
En av guttene som ble identifisert ved beslaget, hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep over flere år mens han var barn.
Stavanger tingrett dømte tiltalte til fengsel i ni år for blant annet seksuell omgang med fornærmede fra 2004 til 2007.
Dommen ble anket av påtalemyndighetene som var uenige i straffutmålingen. Gulating lagmannsrett skjerpet straffen til fengsel i elleve år. Videre ble tiltalte dømt til å betale erstatning for påførte utgifter med 3.147 kroner, oppreisningserstatning med 300.000 kroner og menerstatning med 412.000 kroner.
Fornærmede anket dommen til Høyesterett over lovanvendelsen ved utmålingen av menerstatningen.
Skjønnsmessig erstatning
Høyesterett innleder med en generell redegjørelse om utmåling av menerstatning etter skadeerstatningsloven §3-2.
«Etter ordlyden skal menerstatning utmåles med utgangspunkt i «menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse». Det er isolert sett nærliggende å lese dette som en anvisning på utmåling etter en fri skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. På bakgrunn av forarbeidene er loven imidlertid aldri blitt praktisert slik. Isteden tas det utgangspunkt i utmålingsreglene i folketrygdlovens regler om erstatning ved yrkesskader».
Ankende part ble representert av Flemming Marius Karlsen.
Inger Marie Sunde representerte ankemotparten.
Høyesterett viser så til rettspraksis fra 1991 der førstvoterende fastslår at erstatningen skal fastsettes skjønnsmessig, «men slik at det skal sees hen til erstatningen i yrkesskadetilfellene etter folketrygdloven av 17. juni 1966 nr. 12 § 11-8 tillagt en tredjedel», slik det fremgår av dommen fra 1991.
«Beløpet som fremkommer ved anvendelse av reglene i forskrift om menerstatning ved yrkesskade tillagt en tredjedel, omtales som «sammenligningsbeløpet». Rommet for individuelle avvik fra dette beløpet er i praksis begrenset. Jeg kommer tilbake til dette i forbindelse med den konkrete utmålingen i saken her», skriver førstvoterende, Erik Thyness.
Videre bemerker Høyesterett hvordan sikker rettspraksis på området har håndtert lignende saker.
«For så vidt gjelder menerstatning etter skadeserstatningsloven, følger det imidlertid av Rt-1977-782 Pallas på side 785 at sammenligningsbeløpet skal beregnes på grunnlag av G på domstidspunktet. Jeg kommer tilbake til betydningen av dette i forbindelse med den konkrete utmålingen av menerstatningen i saken her, men nevner allerede her at dommen konsekvent er fulgt opp i senere praksis, også i saker der det er gått lang tid fra skadetidspunktet til domstidspunktet».
Legger ikke ny forskrift til grunn
I sin vurdering tok lagmannsretten utgangspunkt i den alminnelige kapitaliseringsrenten for personerstatning i samsvar med etablert praksis, altså en kapitaliseringsrente på fire prosent.
I august ble det vedtatt en ny forskrift for kapitaliseringsrente etter skadeerstatningsloven, hvor kapitaliseringsrenten skal være 2,5 prosent. Forskriften trer i kraft 1. oktober 2022.
Ankende part har gjort det gjeldende at selv om Høyesterett skal ta stilling til erstatningsbeløpet før forskriften trer i kraft, bør den nye satsen for kapitaliseringsrenten komme til anvendelse. Førstvoterende er uenig.
«Det følger direkte av forskriften § 3 at den nye kapitaliseringsrentesatsen kommer til anvendelse ved utmåling av erstatning når forskriften har trådt i kraft, det vil si fra 1. oktober 2022. Dersom den nye satsen skulle anvendes allerede fra vedtagelsen av forskriften, ville bestemmelsen bli uten betydning», skriver Thyness.
«Etter min mening følger det dermed motsetningsvis av forskriftens ikrafttredelsesbestemmelse at det ved fastsettelse av erstatning for personskade før forskriften trer i kraft, er det rentesatsen på 4,0 % som ble fastsatt av Høyesterett i storkammer i kapitaliseringsrentedommen, som skal anvendes.»
Skadelidtes medisinske uførhet gir rom for individuelt tillegg
Høyesterett konkluderer med at lagmannsrettens beregning av sammenligningsbeløpet, forutsatt en kapitaliseringsrente på fire prosent, var korrekt.
«Lagmannsretten fastsatte sammenligningsbeløpet til 412 492 kroner. Partene har ut fra de gitte forutsetninger ikke hatt noen kommentarer til selve beregningen. I og med at lagmannsrettens dom ble avsagt i november 2021, mens Høyesterett avsier dom i september 2022, må beløpet imidlertid justeres fordi G på det som nå blir domstidspunktet, er høyere enn da lagmannsretten avsa sin dom».
«As advokat har fremlagt en ny beregning av sammenligningsbeløpet basert på dette. Denne beregningen gir et sammenligningsbeløp på tidspunktet for Høyesteretts dom på 432 523 kroner. Beløpet er ikke bestridt fra den annen side, og jeg bygger utmålingen på dette».
Førstvoterende påpeker at Høyesterett har høy terskel for å utmåle individuelle tillegg til sammenligningsbeløpet, men kommer likevel til at det er grunnlag for et lite tillegg her - særlig som følge skadelidtes medisinske uførhet.
«Jeg ser det slik at når den skadelidte som her har en medisinsk uførhet som ligger helt opp mot en høyere gruppe, så vil terskelen for å gi et individuelt tillegg til sammenligningsbeløpet være noe lavere enn ellers.»
Les hele avgjørelsen her!
