NAV skriver på sine nettsider at de har ikke oversikt over hvem som kan ha vært berørt av den tidligere praksisen.Foto: Istock/Kanizphoto
JU§NYTT:
Nav endrer praksis etter ny EØS-feil: Flere straffesaker kan bli gjenåpnet
Nav endrer praksis tilbake til 1994, for barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslig mor eller far. – Vi har ikke oversikt per i dag om hvor omfattende arbeidet vil bli på grunn av den nå aktuelle rettsanvendelsesfeilen, sier setteriksadvokat Henry John Mæland.
«På bakgrunn av EFTA-domstolens uttalelse om overgangsstønad til enslig mor eller far har NAV gjennomgått og endret praksis for alle ytelser som er ansett som familieytelser etter EØS-regelverket», skriver Nav på sine hjemmesider.
Videre ber de alle som kan være berørt av praksisendringen, om å ta kontakt.
Annonse
– Har ikke oversikt
Uttalelsen fra EFTA-domstolen betyr at Nav helt siden 1994 har feiltolket reglene for familieytelser til folk som bor i utlandet.
Tolkningsendringene vil ha tilbakevirkende kraft. Endringen for barnetrygd og stønad til enslig mor eller far gjelder med virkning fra 1. januar 1994, og for konantstøtte gjelder endringen fra 1. august 1998.
Henry John Mæland, som ble oppnevnt som setteriksadvokat da trygdeskandalen brøt ut i 2019, sier til Advokatbladet at setteriksadvokatembetet arbeider med en gjennomgang av et mindre
antall dommer som gjelder eksport av familieytelser.
– Dette er dommer som er
oversendt til oss fra Nav og der noen av dommene kan være berørt av
rettsanvendelsesfeil. Vi vil videre tilstrebe å skaffe en oversikt over
ytterligere aktuelle dommer som kan være berørt av rettsanvendelsesfeil, sier Mæland.
På spørsmål om han tror denne saken vil kunne få like omfattende konsekvenser som trygdeskandalen, svarer han kort.
– Nei, det tror jeg ikke.
Henry John Mæland.Foto: Advokatfirma
Mæland & Co AS
I en pressemelding ber ytelsesdirektør i Nav, Eve Vangsnes Bergli, alle som anser seg berørt av endringen om å ta kontakt.
– Vi har ikke oversikt over hvem dette kan gjelde, og det vil derfor være svært vanskelig og tidkrevende å lete etter dem, sier Bergli.
Er overgangsstønad en familieytelse?
Den konkrete saken gjaldt en svensk statsborger som flyttet til Norge i 2017 etter at hennes daværende norske ektefelle, hadde fått jobb i Norge. Forut for flyttingen hadde hun bodd og arbeidet i Sverige i mer enn fem år. Omtrent to år senere separerte hun seg fra ektefellen.
I juni 2019 fremsatte kvinnen et krav om overgangsstønad, en støtteordning som skal sikre inntekt til livsopphold til den som er alene om omsorgen for barn.
Nav avslo kravet med hjemmel i folketrygdloven § 15-2, som krever tre års forutgående
medlemskap i trygden. Kvinnen hadde i underkant av to år medlemskap av trygden i Norge.
I saken anførte kvinnen at overgangsstønad måtte anses som en trygdeytelse til mor ved svangerskap og fødsel, etter forordningen artikkel 3 nr. 1 bokstav b. Det følger av bestemmelsen at ytelser til mor ved svangerskap og fødsel, omfattes av Europaparlaments- og rådsforordnings regelverk om koordinering
av trygdeordninger .
Videre anførte hun etter artikkel 6 at hun derfor hadde krav på å få medregnet tiden i Sverige ved vurderingen av om hun oppfylte medlemskapsvilkåret i folketrygdloven § 15-2.
NAV Klageinstans avviste anførslene og viste til fast og konsistent
myndighetspraksis helt siden EØS-avtalen ble inngått, hvoretter overgangsstønad var
forutsatt å falle utenfor det saklige anvendelsesområde til forordningen.
De mente forordningen ikke kom til anvendelse i saken,
og at folketrygdloven §15-2 derfor måtte tolkes bokstavelig slik at det med medlemskap i trygden menes
trygdetid i Norge.
Feiltolket EØS-retten
«Den norske stat gjør gjeldende at overgangsstønaden dekker en særlig risiko for at en enslig forelder skal være ute av stand til å forsørge seg selv, som ikke er en av risikoene nevnt i artikkel 3 nr. 1. Den norske stat peker videre på at overgangsstønaden er eldre enn EØS-avtalen, og at den alltid har forstått det slik at overgangsstønaden i sin helhet faller utenfor forordningens virkeområde», følger det av EFTA-domstolens dom.
«Når det gjelder den norske stats forståelse av overgangsstønaden, peker EFTA-domstolen
på at den i sin tolkning av EØS-avtalen ikke kan være bundet av EØS-statenes blotte
forventninger til det nøyaktige innhold i de forpliktelser de påtar seg. Følgelig er det faktum at den norske stat
helt siden EØS-avtalen trådte i kraft, har ansett at denne ytelse faller utenfor virkeområdet
for forordningen og dens forgjenger, uten betydning for klassifiseringen», følger det videre.
EFTA-domstolen konkludere med at en ytelse som den overgangsstønad hovedsaken
gjelder, utgjør en familieytelse etter forordningen artikkel 3. De konkluderer med følgende rådgivende uttalelse:
«En ytelse som den overgangsstønad hovedsaken gjelder, utgjør en
familieytelse etter artikkel 3 nr. 1 bokstav j) i forordning (EF)
nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger, og er ikke en
ikke-avgiftsbasert kontantytelse etter forordningen artikkel 3 nr. 3,
jf. artikkel 70».
EFTA-domstolens uttalelse har ført til at NAV har endret praksis for alle ytelser som er ansett som familieytelser etter EØS-regelverket, som for eksempel barnetrygd, kontantstøtte og overgangsstønad til enslige forsørgere.
Navs endringer
Endringene som gjelder barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslig mor eller far:
Foreldre som ikke er omfattet av norsk trygdeordning har en selvstendig rett til familieytelser fra Norge: Foreldre som bor sammen med barnet i et annet EØS-land har en selvstendig rett til familieytelser fra Norge. Dette forutsetter at vedkommende oppfyller de nasjonale vilkårene for ytelsen, at en av foreldrene er omfattet av norsk trygdeordning og at denne har juridisk plikt til å forsørge barnet/barna.
Foreldre som aldri har bodd sammen anses som familiemedlemmer etter EØS-regelverket: Det skal ikke lenger skilles mellom foreldre som aldri har bodd sammen og gifte, skilte, separerte eller tidligere samboende foreldre. Endringen innebærer at også foreldre som aldri har bodd sammen har en selvstendig rett til familieytelser fra Norge hvis den andre forelderen er omfattet av norsk trygdeordning.
Virkningstidspunkt for innvilgelse og opphør: Når landet som etter EØS-regelverket skal utbetale familieytelse endres fra et EØS-land til et annet den første kalenderdagen i en måned, oppstår rett til familieytelser fra dette landet fra og med denne måneden.
Endringer i praksis som kun gjelder for barnetrygd og kontantstøtte:
Ytelsen utbetales til den barnet bor fast sammen med: Hvis begge foreldrene søker barnetrygd eller kontantstøtte og de ikke bor sammen, utbetaler NAV ytelsen til den av foreldrene som bor fast sammen med barnet. Når foreldrene er gift eller samboende legges det som hovedregel til grunn at begge foreldrene bor sammen med barnet. De har i slike tilfeller begge en selvstendig rett til ytelsene, men NAV utbetaler da bare til den forelderen som er omfattet av norsk trygdeordning.
Rett til småbarnstillegg i barnetrygden: Det er besluttet at småbarnstillegget i barnetrygden skal klassifiseres som en familieytelse etter EØS-regelverket. Vilkårene for rett til ytelsen er ellers uendret. Praksisendringen innebærer at personer som er bosatt eller oppholder seg i et annet EØS-land og har rett til full stønad som enslig mor eller far og utvidet barnetrygd fra Norge, også har rett til småbarnstillegg for barn mellom 0 og 3 år.
