Fikk medhold i at klienten burde få mildere straff fordi kvinner har dårligere soningsforhold enn menn

I en fersk dom fra Hordaland tingrett har Elden-partner og forsvarer Maria Hessen Jacobsen fått medhold i at hennes kvinnelige klient bør få mildere straff som følge av at kvinner soner under dårligere forhold enn menn.

Saken, som gjaldt grov narkotikaovertredelse, gikk over 14 rettsdager og påtalemyndigheten hadde lagt ned påstand om 9 og et halvt år ubetinget fengsel for Jacobsens klient.

Dommen endte på seks år og ti måneder, hvorav fire år betinget med vilkår om gjennomføring av narkotikaprogram.

«Forsvarer har framhevet at soningsforholdene for kvinner i fengsel er tyngre enn for menn, med gjennomgående dårligere tilbud. Ved fordelingen mellom betinget og ubetinget fengsel legger retten noe vekt på tiltalte NN sin alder og hennes kjønn», heter det i rettsavgjørelsen.

– Dette er en første spe begynnelse, en viktig prinsipiell avklaring og en anerkjennelse av at kvinners soningsforhold er dårligere enn menns, samt at det kan vektlegges i straffeutmåling. Jeg håper dette vil spre seg gjennom mye god rettspraksis fremover, sier Jacobsen til Advokatbladet.

– Riktig at domstolene skal kompensere når staten feiler

Jacobsen erkjenner at domstolene ikke er rett adressat for utfordringene ved kvinners soningsforhold.

– Det er staten som skal sikre gode nok soningsforhold, men når den feiler, er det viktig og riktig at domstolene kompenserer for det, mener hun.

LES OGSÅ:

- Innsattes rett til åtte timers fellesskap i døgnet må lovfestes

I sin prosedyre viste hun blant annet til at fengslene er organisert etter menns behov, at disse preger arkitektur, sikkerhet, aktiviteter og helsetilbud, samt at kvinners soningsforhold gjentatte ganger har vært gjenstand for kritikk både i pressen og i rapporter fra blant annet Sivilombudet.

Jacobsen viste også til at kvinnelige innsatte får dårligere tilbud om rusmestring og dårligere tilgang til reell arbeidstrening, i tillegg til at de er mer utsatt for seksuell trakassering.

Manglet rettspraksis

For Jacobsen var det viktig å anføre i god tid, både for motpart og for retten, at hun kom til å løfte frem kvinners soningsforhold som en problemstilling i saken.

– Det var tidlig klart at klienten kom til å få en lenger straff, og jeg vurderte det dit hen at jeg hadde godt nok faktisk grunnlag til å vise at man soner under tyngre forhold som kvinne enn som mann – uansett hvilket fengsel man havner i, men også spesielt i klientens lokale, forteller hun.

– Jeg har ikke funnet rettspraksis på at kvinner er gitt mildere straffer enn menn som følge av soningsforholdene, men jeg fant rettspraksis knyttet til andre grupper som har blitt hensyntatt i straffeutmålingen, slik som varetektsinnsatte og folk med funksjonsnedsettelser. Og så står jo domstolene fritt til å vektlegge det som er riktig innenfor rammene som er gitt for straffeutmåling i loven.

Dommen (22-101653MED-THOD/MEDS) er ikke rettskraftig.

– Har blitt rapportert om dårligere soningsforhold for kvinner siden 1987

«Kvinners soningsforhold er så dårlige at det går på helsa løs. Det kan vi ikke akseptere i 2023.»

Slik åpner Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, et blogginnlegg i anledning kvinnedagen.

«Fangepopulasjonen i Norge består av 94 prosent mannlige innsatte. En konsekvens av det er at norske fengsler i liten grad er utformet med tanke på kvinnelige innsattes spesifikke behov og rettigheter. En rapport fra Sivilombudet i 2016 viste at kvinnelige innsatte har andre helseutfordringer enn menn. Blant annet har kvinnelige innsatte i større grad vært utsatt for seksuelle overgrep, noe som kan gjøre det vanskelig å motta hjelp fra mannlig helsepersonell», skriver Smith videre.

«I tillegg har kvinnelige innsatte omfattende psykiske plager. Fengsler er heller ikke alltid bygningsmessig tilpasset kvinner, det finnes for eksempel fortsatt celler for kvinnelige innsatte som ikke har toaletter. Det innebærer en merbelastning for kvinner som menstruerer eller er gravide.»

Generalsekretæren viser videre til en rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2021 hvor det fremkommer at fengselsbetjenter opplever kvinnelige innsatte som sykere enn menn, uten at de har kapasitet til å følge dem opp tilstrekkelig.

Ifølge Smith fører det blant annet til at syke kvinner blir overført til mannsfengsler fordi det mangler sikkerhetsceller på kvinneavdelinger og i kvinnefengsel.

«Det kan dokumenteres rapporter om dårlige forhold og manglende likestilling for kvinner i fengsel helt tilbake til 1987, sentrale aktører som Likestillingsombudet, Sivilombudet og JURK har ropt om likestillingsreformer og politikere har ved flere anledninger fremmet forslag om reformer. Dessverre har det stoppet der.»