I kjølvannet av 22. juli-rettssaken ble det oppnevnt et utvalg som skulle se nærmere på reglene om strafferettslig utilregnelighet, hvordan de burde utformes, hvilken rolle psykiatrien skal ha i strafferettspleien og hvordan samfunnet bør verne seg mot utilregnelige personer.
På daværende tidspunkt lød ordlyden slik at lovbryteren blant annet var å regne som utilregnelig dersom vedkommende var «psykotisk» på handlingstidspunktet.
Utvalget merket seg at det medisinske psykosebegrepet blir benyttet til å angi «tilstander hvor det foreligger sviktende,
feilaktig eller bristende oppfatning eller tolkning av virkeligheten». Denne forståelsen var imidlertid ikke sammenfallende med tolkningen av uttrykket i straffeloven.
I utredningen foreslo utvalget å videreføre psykosebegrepet, men med noen endringer i bestemmelsens ordlyd.
Departementet ønsket derimot å gå bort fra uttrykket «psykose» og foreslo i stedet «alvorlig
sinnslidelse», fordi de mente at en ikke-medisinsk term vil være bedre egnet til å skape et skille mellom den medisinsk-faglige og den rettslige bedømmelsen.
I justiskomitéens innstilling ble uttrykket erstattet med «sterkt avvikende sinnstilstand», som til slutt ble stående som den gjeldende ordlyden.
Nå har Høyesterett gjennom to ferske dommer, avklart ordlydens innhold.
Trusler mot aktører
Den første saken (HR-2023-1243-A) gjaldt en mann som ble tiltalt for 117 tilfeller av trusler mot dommere, statsadvokater, politiadvokater og andre. Handlingene ble begått da mannen satt fengslet i Litauen.
Han innrømmet at han begikk handlingene, men erkjente ikke straffskyld under henvisning til manglende skyldevne.
21. februar 2022 ble mannen frifunnet i Oslo tingrett, da de mente han var utilregnelig på handlingstidspunktet og dermed manglet skyldevne. Han ble videre frifunnet for det sivile kravet.
I Borgarting lagmannsrett ble han igjen frifunnet for straffekravet, men dømt til å betale en oppreisning på 15.000 kroner.
Tale om en massiv sykdom på sinnet
Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, da de kom til at mannen ikke hadde en sterkt avvikende sinnstilstand, og at han derfor kan straffes.
Etter en gjennomgang av forarbeidene til den nye bestemmelsen, oppsummerer førstvoterende Per Erik Bergsjø sin forståelse av grunnvilkåret «sterkt avvikende sinnstilstand».
«Begrepet omfatter først og fremst de aktive psykosene, men også andre lidelser med
tilsvarende symptomtyngde kan unntaksvis oppfylle vilkåret. Sykdommen må ha en
avgjørende innflytelse på virkelighetsforståelsen for å være omfattet – det må være tale om
en massiv sykdom på sinnet. Personlighetsforstyrrelser faller utenfor», skriver Bergsjø.
Han legger vekt på at det overordnede veiledende utgangspunktet i utilregnelighetsvurderingen er hvorvidt det
er rimelig og rettferdig å straffe tiltalte, sett hen til personens helsemessige tilstand på
handlingstidspunktet.
«Etter dette forstår jeg det slik at utilregnelighet bare skal konstateres ved grunnleggende
realitetsbrister som gjør at gjerningspersonen mangler evnen til å analysere totalsituasjonen
på handlingstidspunktet. Vrangforestillinger medfører ikke uten videre utilregnelighet. Det
må – også i lys av tiltaltes funksjonsevne – vurderes konkret om det er rimelig og rettferdig
å anvende straff».
På bakgrunn av Høyesteretts forståelse av ordlyden, konkluderte de med at mannen ikke var utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand.
Ikke avgjørende innflytelse på virkelighetsfortåelsen
«Symptomtyngden kan etter dette ikke sammenlignes med den som opptrer ved en aktiv
psykose. Som nevnt skal det mye til før grunnvilkåret om sterkt avvikende sinnstilstand er
oppfylt når lovbryteren ikke var psykotisk i rettslig forstand».
«Jeg kan ikke se at As
symptomer har hatt en så avgjørende innflytelse på virkelighetsforståelsen hans at lidelsen
når opp til lovens terskel. På handlingstidspunktet hadde han ikke en så massiv sykdom på
sinnet at sinnstilstanden kan betegnes som sterkt avvikende», konkluderer førstvoterende.
Les dommen i sin helhet her.
Trusler og drapsforsøk
Den andre saken (HR-2023-1242-A) gjaldt en mann som ble tiltalt for å ha forsøkt å drepe sin ektefelle og en for ham ukjent
person i trafikken.
Mannen satt i bilen med sin ektefelle som passasjer, da han med voldsom fart kjørte inn i bilen foran. Kort tid i forveien hadde han uttalt at han ønsket å drepe kona og deres barn.
I Søndre Østfold tingrett ble mannen dømt til fengsel i ti år, og til å betale oppreisningserstatning på henholdsvis 130.000 og 250.000 kroner til de to fornærmede.
Mannen anket bevisvurderingen under skyldspørsmålet, og begjærte ny behandling av de sivile kravene.
Borgarting lagmannsrett kom i likhet med tingretten til at tiltalte var i en «sterkt avvikende sinnstilstand». Én dommer mente imidlertid at mannen skulle frifinnes som følge av manglende skyldevne. Mannen anket saken til Høyesterett.
Ikke planlagt handling
Etter lovendringen i 2020, kan god funksjonsevne føre til at personer kan anses tilregnelige til tross for sterk avvikende sinnstilstand. Likevel fremholdt Høyesterett at det kun vil gjelde de tilfellene der relativt velfungerende personer begår planlagte lovbrudd.
Ved vurderingen av mannens tilregnelighet, skriver Høyesterett at det var på det rene at mannen hadde syns- og hørselshallusinasjoner og vrangforestillinger i om
lag en uke, i hovedsak i tiden opp mot lovbruddet.
«Han snakket da til ikke-eksisterende
personer. Han trodde han var Gud, og at ektefellen arbeidet for politiet. Han hørte
ikke-eksisterende stemmer, som riktignok var kommenterende, ikke kommanderende.
Stemmene i seg selv styrte således ikke hans handlinger. Men som de sakkyndige
fremholder – og som lagmannsretten siterer – var hans handlingsvalg ellers påvirket av
psykosen», skriver førstvoterende Aage Thor Falkanger.
Selv om han i dagene før hendelsen hadde opprettholdt et relativt godt funksjonsnivå, mener Høyesterett at det ikke medfører at mannen var tilregnelig.
«Etter min
mening er det sentrale at han i tiden rundt selve handlingstidspunktet led av en akutt
paranoid psykose, med sterk grad av manglende virkelighetsforståelse. Han var da ute av
stand til å vurdere totalsituasjonen og gjøre rasjonelle valg basert på reell
virkelighetsforståelse», skriver Falkanger.
Et enstemmig Høyesterett konkluderte med at det ikke ville være rimelig eller rettferdig dersom mannen skulle stilles strafferettslig ansvarlig. De la særlig vekt på at mannens handlinger ikke var planlagt.
Les dommen i sin helhet her.
